En av de beste 'frynsegodene' på jobben er å bli invitert med på diverse "ikke-faglige" aktiviteter på kveldstid.
Igår var en sånn anledning.
Petter i Markets-divisjonen i Danske Bank syklet på juniorlandslaget MTB med Lars Petter Nordhaug - da er veien kort til å samle sammen sykkel-interesserte aksjefolk: bytte ut investeringskalkyler, excel-filer og avkastningskrav med spd-pedaler, lycra og svetteperler i panna.
Lars Petter Nordhaug er en av Norges beste syklister. Etter noen år i Team Sky sykler han nå for det Nederlandske laget Belkin og gjorde en solid innsats i årets TDF.
Hans foreløpig beste prestasjoner kom i 12-sesongen med seier i WC-rittet Grand Prix Cycliste de Montreal og 6.plass sammenlagt i Baskerland Rundt, samt svært god sykling i Ardenner-klassikerne i Belgia. Han har vunnet Birken og han er Norgesmester på landevei.
Nordhaug selv var småsyk og september er en veldig viktig måned med 3 WC-ritt og ikke minst VM. Skikkelig sporty å stille opp.
Løypa: fra Oslo via et par Bærumsbakker og en runde rundt Asker før avslutning på Fornebu for Hamburger-middag.
Dette er en rundt LPN bruker for å bygge opp formen til Ardennerklassikerne (kupert med mange korte, bratte kneiker). Da kjører han 3 timer rolig først før han kjører denne runden på ca 2 timer hardt.
Var kjempegøy å snakke med han underveis. Høre artige historier om hollandske lagkamerater, treningsopplegg, reversed periodization, epd-intervaller og ambisjoner. Utrolig morsomt og for en flott type. Viste seg også at en av bestekameratene hans er en av de jeg spilte mye fotball mot når jeg var i Pors, jeg høyreback og han venstreving på bla Bryne. Husker venstreslegga hans ennå:)
Tusen takk til Danske Markets med Marius og Petter for arrangementet. Og tusen takk til Lars Petter - heier på deg i de kommende rittene i Frankrike, Canada (håper på reprise) og ikke minst VM i Italia.
Jakten på melkesyre, høy puls og gode opplevelser: Ski, Sykkel, Løp, Triatlon
onsdag 28. august 2013
torsdag 22. august 2013
Ønskeliste for 40 års-dagen
Hvis det er lov å ønske seg en 40 års-gave noen år for tidlig så ønsker jeg meg at dette er seierspallen i Birken-Trippelen i 2020.
(at de to gutta foran på lista syklet sone 3-intervaller på økta de satte disse tidene, og at jeg i dag hadde 3,5 liter melkesyre i låra på toppen = les sone 5 eller kanskje 6 hvis den finnes, trenger vi jo ikke å snakke så mye om:)
(at de to gutta foran på lista syklet sone 3-intervaller på økta de satte disse tidene, og at jeg i dag hadde 3,5 liter melkesyre i låra på toppen = les sone 5 eller kanskje 6 hvis den finnes, trenger vi jo ikke å snakke så mye om:)
mandag 12. august 2013
HELTE-RITTET: på randen av Hardangervidda (& egen smerteterskel)
Hvis noen hadde sagt at NRK's neste konsept var "Helterittet minutt-for minutt" så hadde jeg svart: "Det var på tide".
For man får det ikke så mye flottere enn de 105 km med terrengsykkel tur/retur Rjukan. Lørdag 10. august sto følgende på menyen: flere tusen høydemeter, melkesyre og sone 4 intensitet....rennende bekker, majestetiske fjell og åskammer kledd i det vakreste grønt...kjempe-service av hundrevis av frivillige, engasjerende publikum og kamp mot egen smerteterskel.
At jeg flere ganger underveis tenkte at jeg heller ville SETT på tv-programmet enn å vært med på selve innspillingen, sier vel like mye om naturen som om egne smerter.
Vanvittig mye kjentfolk i løypa. PO2 stilte med 8 mann: Mange av oss sykler også for Skagerrak Sportsklubb, som med sine 50 deltakere var rittets desidert største klubb.
Se bilder under - alle foto er fra den beinharde bakken opp fra Miland. Alle bildene er fotografert av Tor Erik Helgesen og lånt fra Skagerrak's Facebook-side.
Selv har jeg følt meg utrolig bra i ukene frem til rittet. Gledet meg. Beina kjentes pigge. Testbakkene i forkant hadde gått over all forventning. Til og med pers opp Wyller-bakken på mandagen.
Rittet starter med 7-8 km master-start. Fra Rjukan sentrum og nedover veien mot Tinnsjøen. Master slipper. Ytterligere noen flate asfalt-km før vi svinger av veien og tar fatt på 600 høydemeter i løpet av 8 km. Sitter for langt bak i feltet. Er det ikke det Johan Kaggestad alltid maser om på TDF-sendingene: man må sitte langt fremme i feltet for å unngå konsekvensene av mulige velt etc?
Jeg kommer meg ikke frem og da skjer det selvfølgelig: en bil i motsatt kjøreretning, parkert, men som likevel lager innsnevring for de 600 syklistene som dundrer nedover lettkjørt asfalt i 40-45 km/t.
Det hviner i bremser. Smeller. Hører metall mot metall. Mange går ned. Jeg sitter rett bak, ser grillen på bilen komme nærmere og nærmere, men får heldigvis kastet meg ut i grøfta. Unngår kræsj.
Får en ordentlig dårlig følelse etterpå; velten så alvorlig ut. Noen jeg kjenner? Har det gått bra? Vurderer å stoppe for å kikke etter, men tenker at det sto mange biler der, så alle som eventuelt trenger får hjelp.
Det gikk heldigvis bra - kragebeinsbrudd var den største skaden.
Ser hovedfeltet forsvinne. Det går fort.
Blir sittende i en duo sammen med Anders Aukland. Vi kjører partempo for å "begrense" avstaden vi ligger bak. Umulig. Avstanden blir større og større. Pulsen spretter i taket. Beina pinne-stive.
Inn i bakken ca 1 minutt bak teten.
Beina vonde.
Tung pust.
Og det er nå det starter - bakken med stor B. De 600 høydemeterne på 8 km. Og jaggu fortsetter ikke stigningen også etter det.
Følger bakhjulet til Aukland den første km. Vi passerer mange allerede, men det er tungt. Må slippe.
Tar igjen Kristian halvveis i bakken.
Tar mange plasseringer, men godfølelsen er ikke der.
Tar igjen Immerstein når vi nærmer oss toppen, og ser Langesund Tri-drakta til PG når vi starter på den kuperte strekningen på toppen. Jobber meg opp i den gruppa. Sykler bakken 1.15 dårligere enn i fjor.
Nedkjøringen til Attrå er tøff.
Steinete.
Sporete.
Det går fort.
Bite meg fast på halen av gruppa.
Må tette småluker hele tiden. Heldigvis er hodet på lag. Viljen er der, så klarer det akkurat selv om jeg ikke er noen god utforkjører.
Ned til Attrå. Noen km "hvile" på asfalten før det bikker oppover igjen. Nye 1000 høydemeter opp til Kalhovd. Slakere enn den første, men flere virkelig tøffe kneiker.
Vi er en ganske stor gruppe: 12-13 mann. PG sitter der. Aslak Berglund, skismøreren til Aukland fra Milslukern. Atle Pedersen. Thomas Andersen. Flere Milslukern-ryttere.
Gruppa samarbeider ikke veldig godt. Det blir kjørt rykkete.
Føler beina er bedre nå.
Få langing av Ole Richard.
Heiaropene gir motivasjon.
Inn på terrengpartiet etter 55 km. Kommer inn som nr 3 i gruppa for vet at det kan sprekke opp i det partiet. Går greit.
Nærmer oss Kallhovd etter nesten 7 mil og tar fatt på Hardangervidda. Vi er fortsatt de samme 12-13 tror jeg. 2 mann forsøkte å stikke, men vi har hentet de igjen.
Flatere over vidda. Stor fordel å sitte i en stor gruppe, men det er liten kjørevilje og dårlig samarbeid. Istedetfor å kjøre jevnt fort blir det rykk-og-napp kjøring.
Slipper meg helt bakerst etter en lang føring. Høy puls. Beina begynner å bli skikkelig tungt. Da slipper han som ligger 3. sist.
Det blir luke forover. 10 meter. 20 meter.
Jeg kjenner at beina resignerer. Orker ikke. Orker ikke tette luka.
30 meter. 40 meter. Jeg får flashback fra 2011 da jeg mistet gruppa i samme område og ble kjørende alene i motvinden. De to andre jeg sitter meg viser samme tegn: de orker ikke. 50 meter.
Det er nå eller aldri. Jeg går i forhandlingsposisjon med egen smerteterskel.
Tar et magedrag på tunge gir. Står i kranken.
Jeg skal tette luka. Klarer det akkurat.
De ene minuttet der er det stolteste øyeblikket på hele turen. At jeg klarte å mobilisere.
Vi nærmer oss Gvepseborg, men skal først over 2 ordentlige kneiker. Bratte. Slynger seg oppover de grønnkledde åsene. Gaustadtoppen ligger der i 'horisonten', overvåkende over terrenget.
Kjenner krampene på innsiden av lårene, men klarer å bli med over toppen.
Vakker natur ja. Akkurat der og da hadde jeg byttet ut fossefall og majestetiske fjelltopper med en hvitmalt vegg når som helst. En vegg med en sofa ved siden av. Skulle ønske jeg lå på sofaen.
Idet vi kan kjenne den første lukta av målseilet kjører vi inn Anders Aukland som har falt av sin gruppe. Lettere terreng. Milslukern-gutta setter i gang et hardkjør. Det er noe som skjer. Den derre følelsen kommer. Følelsen man alltid har etterpå, når man er ferdig, når man er sliten, glad og lykkelig...over å ha fulført etter beste evne. Det er den lukta jeg kjenner nå. Hodet er positivt igjen.
Det går utfor. Fort.
Ned mot Gvepseborg.
Ligger sånn midt i gruppa.
Heiarop ved taubane-stoppen.
Grusveien byttes ut med Ryes vei: steinete, bratt, 21 serpentiner-svinger.
Det rister. Rygg, skuldre og håndledd skriker av smerte.
Men for hver sving så er vi nærmere...nærmere den go'følelsen som gjør det verdt det.
Drøye 10 minutter senere er vi nede.
På hovedveien igjen.
Asfalt under dekkende.
2 raske km ned til målgang i Rjukan.
Kjører sammen med PG, begge to angrepet av kramper i alle kroppens deler.
Heiarop fra heiagjengen.
Nydelig å se smilene deres.
Nydelig å bryte målseilet.
2 minutter dårligere tid enn i fjor og lenger ned på resultatlista.
Men løypa lever opp til navnet på rittet: HELTE-RITTET...
..det er lov å føle seg som en helt etter 105 km på randen av Hardangervidda.
4.08.47 holdt til 20. plass totalt og klasse-seier i M30-34.
En kjedelig start på rittet ga litt andre forutsetninger enn det jeg hadde drømt om, men godt fornøyd med rittet totalt sett.
Go'følelsen etterpå varte hele helgen. Masse kjentfolk i målområdet: mamma og Mats, Merethe og barna, Ingunn og Jørn Thommesen, en nyforlovet Stine, familien Skogen, familien Vinje/Riis Jensen. Her var det mange å snakke med.
Gutta boys hadde syklet barnehelten og var strålende fornøyd. Da var det bare å sende Merethe avgårde med sin sykkel. Rjukan til Vierli ble en flott tur på racer-sykkel med Maristigen som naturlig HØYDEpunkt.
Hytteturen fortsatte til søndag og det var mange glade, men slitne kropper som samlet seg til et bad lørdag kveld.
Da var høstsesongen startet. Mentalt solgte jeg Birken-billetten min mange ganger i løpet av lørdagens tur, men iveren kommer vel tilbake i løpet av noen dager slik at han med de kalvete knærne står på startstreken på Rena om 3 uker også.
For man får det ikke så mye flottere enn de 105 km med terrengsykkel tur/retur Rjukan. Lørdag 10. august sto følgende på menyen: flere tusen høydemeter, melkesyre og sone 4 intensitet....rennende bekker, majestetiske fjell og åskammer kledd i det vakreste grønt...kjempe-service av hundrevis av frivillige, engasjerende publikum og kamp mot egen smerteterskel.
At jeg flere ganger underveis tenkte at jeg heller ville SETT på tv-programmet enn å vært med på selve innspillingen, sier vel like mye om naturen som om egne smerter.
Løypa slynger seg gjennom 105 km med fantastisk natur. Gaustadtoppen er den ubestridelige sjefen i området. Foto: Kai-Otto Melau. Bildet lånt fra TelemarkHelten's Facebook-side. |
Vanvittig mye kjentfolk i løypa. PO2 stilte med 8 mann: Mange av oss sykler også for Skagerrak Sportsklubb, som med sine 50 deltakere var rittets desidert største klubb.
Se bilder under - alle foto er fra den beinharde bakken opp fra Miland. Alle bildene er fotografert av Tor Erik Helgesen og lånt fra Skagerrak's Facebook-side.
Bjarne i godt driv. Rett bak skimtes Henrik. |
Fredrik ser ut til å ha masse krefter igjen, noe som kommer godt med gitt at man har 9 mil igjen når man er på toppen |
Henrik konsentrert og målbevisst |
Tom og Per Gunnar side om side. PG vant M40-44 med tiden 4.08.58. Immers nr 15 i Eliteklassen |
Kristian blid som alltid. Ullevåll/Milslukern-rytteren han sitter med her endte topp-15. |
Morten stilren slik han alltid er med sine italienske krøller under hjelmen |
Peter vant klasse M25-29 for andre året på rad med tiden 4.16. Gratulerer Peter. |
Simon kjørte enormt sterkt helt rittet. 4.02.14 er en kanontid. 10. plass totalt og nr 9 i Elite-klassen. Hadde vunnet M35-39 med god margin. |
Stian T imponerte nok en gang. 6.plass i klassen av over 40 deltakere er super-sterkt da dette er første sesongen med rittsykling. |
Selv har jeg følt meg utrolig bra i ukene frem til rittet. Gledet meg. Beina kjentes pigge. Testbakkene i forkant hadde gått over all forventning. Til og med pers opp Wyller-bakken på mandagen.
Rittet starter med 7-8 km master-start. Fra Rjukan sentrum og nedover veien mot Tinnsjøen. Master slipper. Ytterligere noen flate asfalt-km før vi svinger av veien og tar fatt på 600 høydemeter i løpet av 8 km. Sitter for langt bak i feltet. Er det ikke det Johan Kaggestad alltid maser om på TDF-sendingene: man må sitte langt fremme i feltet for å unngå konsekvensene av mulige velt etc?
Jeg kommer meg ikke frem og da skjer det selvfølgelig: en bil i motsatt kjøreretning, parkert, men som likevel lager innsnevring for de 600 syklistene som dundrer nedover lettkjørt asfalt i 40-45 km/t.
Det hviner i bremser. Smeller. Hører metall mot metall. Mange går ned. Jeg sitter rett bak, ser grillen på bilen komme nærmere og nærmere, men får heldigvis kastet meg ut i grøfta. Unngår kræsj.
Får en ordentlig dårlig følelse etterpå; velten så alvorlig ut. Noen jeg kjenner? Har det gått bra? Vurderer å stoppe for å kikke etter, men tenker at det sto mange biler der, så alle som eventuelt trenger får hjelp.
Det gikk heldigvis bra - kragebeinsbrudd var den største skaden.
Ser hovedfeltet forsvinne. Det går fort.
Blir sittende i en duo sammen med Anders Aukland. Vi kjører partempo for å "begrense" avstaden vi ligger bak. Umulig. Avstanden blir større og større. Pulsen spretter i taket. Beina pinne-stive.
Inn i bakken ca 1 minutt bak teten.
Beina vonde.
Tung pust.
Og det er nå det starter - bakken med stor B. De 600 høydemeterne på 8 km. Og jaggu fortsetter ikke stigningen også etter det.
Følger bakhjulet til Aukland den første km. Vi passerer mange allerede, men det er tungt. Må slippe.
Den første bakken ble ikke som jeg håpet på, og tror ansiktutrykket er mer smerte enn smil. Foto: Tor Erik Helgesen. |
Tar igjen Kristian halvveis i bakken.
Tar mange plasseringer, men godfølelsen er ikke der.
Tar igjen Immerstein når vi nærmer oss toppen, og ser Langesund Tri-drakta til PG når vi starter på den kuperte strekningen på toppen. Jobber meg opp i den gruppa. Sykler bakken 1.15 dårligere enn i fjor.
Nedkjøringen til Attrå er tøff.
Steinete.
Sporete.
Det går fort.
Bite meg fast på halen av gruppa.
Må tette småluker hele tiden. Heldigvis er hodet på lag. Viljen er der, så klarer det akkurat selv om jeg ikke er noen god utforkjører.
Ned til Attrå. Noen km "hvile" på asfalten før det bikker oppover igjen. Nye 1000 høydemeter opp til Kalhovd. Slakere enn den første, men flere virkelig tøffe kneiker.
Vi er en ganske stor gruppe: 12-13 mann. PG sitter der. Aslak Berglund, skismøreren til Aukland fra Milslukern. Atle Pedersen. Thomas Andersen. Flere Milslukern-ryttere.
Gruppa samarbeider ikke veldig godt. Det blir kjørt rykkete.
Føler beina er bedre nå.
Få langing av Ole Richard.
Heiaropene gir motivasjon.
Ole Richard bisto med verdifull langing av drikkeflaske. Tusen takk! |
Inn på terrengpartiet etter 55 km. Kommer inn som nr 3 i gruppa for vet at det kan sprekke opp i det partiet. Går greit.
Nærmer oss Kallhovd etter nesten 7 mil og tar fatt på Hardangervidda. Vi er fortsatt de samme 12-13 tror jeg. 2 mann forsøkte å stikke, men vi har hentet de igjen.
Flatere over vidda. Stor fordel å sitte i en stor gruppe, men det er liten kjørevilje og dårlig samarbeid. Istedetfor å kjøre jevnt fort blir det rykk-og-napp kjøring.
Slipper meg helt bakerst etter en lang føring. Høy puls. Beina begynner å bli skikkelig tungt. Da slipper han som ligger 3. sist.
Det blir luke forover. 10 meter. 20 meter.
Jeg kjenner at beina resignerer. Orker ikke. Orker ikke tette luka.
30 meter. 40 meter. Jeg får flashback fra 2011 da jeg mistet gruppa i samme område og ble kjørende alene i motvinden. De to andre jeg sitter meg viser samme tegn: de orker ikke. 50 meter.
Det er nå eller aldri. Jeg går i forhandlingsposisjon med egen smerteterskel.
Tar et magedrag på tunge gir. Står i kranken.
Jeg skal tette luka. Klarer det akkurat.
De ene minuttet der er det stolteste øyeblikket på hele turen. At jeg klarte å mobilisere.
Vi nærmer oss Gvepseborg, men skal først over 2 ordentlige kneiker. Bratte. Slynger seg oppover de grønnkledde åsene. Gaustadtoppen ligger der i 'horisonten', overvåkende over terrenget.
Kjenner krampene på innsiden av lårene, men klarer å bli med over toppen.
Vakker natur ja. Akkurat der og da hadde jeg byttet ut fossefall og majestetiske fjelltopper med en hvitmalt vegg når som helst. En vegg med en sofa ved siden av. Skulle ønske jeg lå på sofaen.
Kristian i ensom majestet. Selv sykkel-Helter blir små når de rammes inn av Hardangerviddas storslåtte natur. Foto: lånt fra TelemarksHelten's Facebook-side. |
Idet vi kan kjenne den første lukta av målseilet kjører vi inn Anders Aukland som har falt av sin gruppe. Lettere terreng. Milslukern-gutta setter i gang et hardkjør. Det er noe som skjer. Den derre følelsen kommer. Følelsen man alltid har etterpå, når man er ferdig, når man er sliten, glad og lykkelig...over å ha fulført etter beste evne. Det er den lukta jeg kjenner nå. Hodet er positivt igjen.
Det går utfor. Fort.
Ned mot Gvepseborg.
Ligger sånn midt i gruppa.
Heiarop ved taubane-stoppen.
Grusveien byttes ut med Ryes vei: steinete, bratt, 21 serpentiner-svinger.
Det rister. Rygg, skuldre og håndledd skriker av smerte.
Men for hver sving så er vi nærmere...nærmere den go'følelsen som gjør det verdt det.
Drøye 10 minutter senere er vi nede.
På hovedveien igjen.
Asfalt under dekkende.
2 raske km ned til målgang i Rjukan.
Kjører sammen med PG, begge to angrepet av kramper i alle kroppens deler.
Heiarop fra heiagjengen.
Nydelig å se smilene deres.
Nydelig å bryte målseilet.
2 minutter dårligere tid enn i fjor og lenger ned på resultatlista.
Men løypa lever opp til navnet på rittet: HELTE-RITTET...
..det er lov å føle seg som en helt etter 105 km på randen av Hardangervidda.
4.08.47 holdt til 20. plass totalt og klasse-seier i M30-34.
En kjedelig start på rittet ga litt andre forutsetninger enn det jeg hadde drømt om, men godt fornøyd med rittet totalt sett.
Go'følelsen etterpå varte hele helgen. Masse kjentfolk i målområdet: mamma og Mats, Merethe og barna, Ingunn og Jørn Thommesen, en nyforlovet Stine, familien Skogen, familien Vinje/Riis Jensen. Her var det mange å snakke med.
Gutta boys hadde syklet barnehelten og var strålende fornøyd. Da var det bare å sende Merethe avgårde med sin sykkel. Rjukan til Vierli ble en flott tur på racer-sykkel med Maristigen som naturlig HØYDEpunkt.
Emil var inspirert etter BarneHelten og måtte ta noen ekstra runder rundt hytta. |
Hytteturen fortsatte til søndag og det var mange glade, men slitne kropper som samlet seg til et bad lørdag kveld.
Små og store Helter avsluttet en herlig lørdag med et alternativt fjellbad. |
tirsdag 6. august 2013
Race Report - IronMan 70.3 - Haugesund
Det gylne 1997. Svømmetime i 2. klasse på Porsgrunn Videregående Skole. Test av ferdigheter. En dukke ble sluppet på dypeste del av bassenget og vi elevene skulle svømme ned å redde den. 30 stykker i klassen og det var 2 stykker som ikke klarte det.....at jeg skulle begynne med triatlon er naturstridig.
Likevel ble påmeldingen sendt inn i fjor høst...IronMan 70.3 distansen...i Haugesund.
1900 meter svømming.
90 km sykling
21,1 km løping
Sammen med 2 fantastiske kompiser; Stian T og Stian V, har jeg drømt og hatt mareritt om denne juli-dagen...først som en fjern dato på kalenderen...deretter nærmere og nærmere.
Målsetting satt i oktober 2012 = 5 timer
- Svøm 45 min
- Sykkel 2.40
- Løp 1.30
- T1/T2 5 min
Synes både svømme- og sykkelmålsettingen (34 km/t i snitt) var tøff.
Forberedelsene:
Svømmingen. Satte målsetting før sesongen om å få 30.000 meter. Klarte ca 50.000 meter, hvorav 40.000 i basseng og 10.000 open-water.
Første økt i oktober og svømte en 200 meter på 5.15 (2.37 pr 100m). Da klarte jeg såvidt 25 meter med crawl. Tærne skrapte på bunnen. Beina lå som anker under kroppen. Dødssliten. Halleluja-stemning når jeg endelig kunne henge over bassengkanten. Hvile.
Grunnleggende crawl-kurs ila vinteren. Lærte masse. Svømte ikke så mye raskere, men brukte mindre krefter. Tidene gikk stadig nedover. Avstanden ble lengre for hver økt og på senvinteren kunne jeg svømme 1000 meter i strekk. Ikke fort, men det gikk.
Etterhvert ble det svømming ute. Merket fort at våtdrakten gir uvurderlig støtte i form av oppdrift.
Syklingen. Monterte tempobøyler på rulle-sykkelen og satt noe i tempo-stilling ila vinteren. Følte at det ikke var så mye kraft som ble sendt gjennom pedalene akkurat og syntes målet om 34 km/t virket vel tøft.
Sykkelen min: ikke aero, ei heller rask, men det har vel så mye med han oppå å gjøre. Setepinnen festet med gaffa-teip og datt av i skiftesonen søndag morgen. |
Overgangsøkter. Gruet meg til overgangen mellom sykkel og løp, men følte allerede i våres at dette gikk ok. Selvfølgelig protesterer kroppen. Au, au for hvert skritt. Hadde 4-5 overgangsøkter i løpet av våren og følte jeg hadde ok kontroll.
Bogstad Treningstri. Uformelt arrangment hver 14. dag i regi av Oslofjord Triatlon. Kjempearrangement. Var med 2 ganger; en gang duatlon og en gang triatlon. Bra trening, både for å meste det å svømme tett omkranset av andre, for å lære seg gode rutiner i skiftesonen og for å venne kroppen til 3 disipliner etter hverandre.
Skal sies at jeg mislyktes totalt på svømmedelen og var desidert sist opp av vannet. Kom rett fra 1 uke ferie i Tyrkia. Svømming i basseng med 25 grader badevann. Rett til Bogstadvannet med 13 grader. Bekmørkt. Hadde god selvtillit etter noe jeg følte var stor fremgang i Tyrkia. Tenkte at jeg skulle åpne hardt slik at jeg kunne 'drafte'. Hadde hørt noe om at det hjlp å ligge i dragsuget på svømmeren foran. Oj, for en nedtur. Etter 50 meter var jeg totalt utslitt, klarte såvidt å svømme bryst. Når jeg endelig prøvde meg på crawl igjen svømte jeg 90 grader feil vei. Shit!! Var på nippet til at tri-karrieren var over allerede der.
Skagerrak Airport Triatlon: kort-distanse arrangement i Skien.
Fokuserte kun på meg selv på svømmingen. Noen enkle arbeidsoppgaver, ikke minst pustingen. En ordentlig opptur. Sykkel og løp gikk også veldig bra og ga verdifull selvtillit 6 dager før eksamen skulle besvares i Haugesund.
Vi var klare for debut i halv IronMan-distanse.
Stian var på 'hjemmebane' etter 1,5 år på Politistasjonen i Haugesund.... ...som jurist, ikke innsatt hvis det var noen som tvilte.. |
Inspeksjon av innsjøen der svømmingen skulle skje. Vi skulle rundt bøyene 'langt der borte' |
Race-day:
IronMan 70.3 Haugesund er et ungt arrangement. Jomfru-arrangementet i 2012 høstet stor applaus i tri-miljøet. 2013 ble minst like bra: masse publikum og flotte løyper i strålende vestlands-natur. 1400 deltakere, fordelt på 2 startpuljer. 700 i hver.
Svømmingen gikk over all forventning.
37.32.
Gir en snittfart på rett under 2 minutter per 100 meter. Strålende fornøyd der jeg løp opp av vannet i retning skiftesonen. De andre gutta svømte fantastisk bra; Vinje på 32.48 og Thommesen på 35.22.
Jeg lå på 547. plass totalt etter svømmingen, og som nr 120-130 i klasse M30-34.
Sykkel-løypa er forholdsvis flat. Noen små kneiker. Utsatt for vind, men vi var heldige. Syklet jevnt hele veien og følte det gikk bra. En tissepause underveis. Vann og sportsdrikk på flaskene. Brødskive med syltetøy.
2.29.14.
Snitt-hastighet på 36 km/t.
Over all forventning.
Hadde 130. beste sykkeltid totalt.
Syklet meg opp til plass nr 41 i klassen.
Konsentrert på¨sykkeletappen. Foto: skjermdump fra FinisherPix |
Hadde gjort det bedre enn målsetting både på svøm og sykkel, så visste at hvis jeg løp ned mot målet på 1.30 så vil jeg sette en tid jeg kunne være virkelig fornøyd med.
1.30 på halvmaraton = 4.15 min/km.
Gikk forholdsvis lett i starten og plukket mange plasseringer allerede på første km. Farta var rundt 4.00/km den første mila.
Vi løp en rundløypa av 10,5 km 2 ganger. Første runde virket veldig lang, men på andre-runda syntes jeg det bare var gøy. Målet var så nært, så nært. Måtte litt opp på km-tider etterhvert, men når jeg 'spurtet' inn på den røde løperen var det bare å smile og nyte øyeblikket. Dette var gøy.
1.26.56.
49. beste løpetid totalt.
Løp meg opp ytterligere 22 plasser og endte på 19. plass i klassen av ca 180 deltakere.
Nr 119 totalt.
Var en fryd å løpe nede på kaiområdet i sentrum: masse, masse mennesker. Heiarop gir ekstra krefter. Foto: skjermdump fra FinisherPix. |
Resultatene:
Offisiell tid: 4.39.01
Veldig godt fornøyd.
Dette ga mersmak.
Store gratulasjoner til de andre gutta:
- Stian Vinje med tiden 4.55.28 etter en meget solid konkurranse og gode, jevne prestasjoner på alle 3 disiplinene.
- Stian Thommesen med tiden 5.09.57. Et Atlanterhav foran egen målsetting om 6 timer. Spesielt syklingen var utrolig sterk og beviser at når denne gutten får flere år med trening så kommer han til å bli skikkelig god.
Link til de offisielle resultatene: http://ironmanhaugesund.com/files/2012/07/Ironman_agegroups.pdf
Jubel på den rød løpern. Foto: skjermdump fra FinisherPix. |
Stian og Marius: begge to veldig stolte over å ha slått egne målsettinger. |
Nesten som OL-gull for oss |
lørdag 3. august 2013
Status på løpeformen
Løping var den av 'disiplinene' som jeg fortest kom opp på et ok nivå på, sikkert en sammenheng med min bakgrunn som fotballspiller.
De siste par årene har jeg følt at fremgangen har stagnert, sikkert både pga manglende kapasitetsforbedring og fordi jeg stadig oftere opplever mage-problemer når jeg løper hardt.
Dette året har ikke gitt noen videre grunn til optimisme, men heller fastslått at stagnasjonen er et faktum.
Treningsmålene:
Har løpt 4 konkurranser:
Obs: anbefaler alle Alsgaard-økta når vinter-sesongen starter igjen. Vanskelig å løpe hardøkter ute (glatt, kaldt etc) og noen ganger vanskelig å finne motivasjonen til å presse seg beinhardt på en tredemølle.
Men, vi er et par kompiser som har sendt hverandre sms hver gang vi har løpt en slik økt og alle har løpt alt de hard for å skrive en 'skryte-sms' om at de har klart et nivå. Motiverende! Det virker: jeg har flere ganger pustet og peset så hardt at jeg har vært redd Elixia-medarbeiderne skulle kaste meg ut av treningsstudioet. Blir du med til vinteren?
Obs #2: det er likevel stor fremgang på "løp" i familien: Emil og Tobias synes det er kjempegøy å være med på barneløpene....og spesielt moro med forfriskningene & premiene etter målgang.
De siste par årene har jeg følt at fremgangen har stagnert, sikkert både pga manglende kapasitetsforbedring og fordi jeg stadig oftere opplever mage-problemer når jeg løper hardt.
Dette året har ikke gitt noen videre grunn til optimisme, men heller fastslått at stagnasjonen er et faktum.
Treningsmålene:
- Pers på testrunde Bygdøy: se blogginnlegg tidligere i august. Skal sies at jeg må ha en absolutt super-dag for å perse her. Snittfarten på persen er like god som min pers på 10 km gateløp...men de siste årene har persene kommet på senhøsten, så det er jo fortsatt lov å håpe.
- Alsgaard-økt 3.15 min/km: denne økta lagde jeg i 2012 etter inspirasjon fra en økt jeg leste Thomas Alsgaard benyttet på mølla.
- Kort forklart slik jeg utfører øktene: mølla på 1% stigning (simulerer flatt ute). Stiller inn hastighet lik målet. Løper drag av 1 km med 1,5 min pause. Så mange drag man klarer på denne farta opp til max 10 stk. Dersom man ikke klarer å holde farta på ett drag er økta "over" og man teller opp antallet. Klarer man 7 stk fex, så er målet å klare 8 eller flere neste gang. Dersom man klarer alle 10 stk, så setter man høyere fart neste gang.
- Jeg startet med 3.25 min/km (17,5 km/t) fart da dette var litt bedre enn min pers-fart på 10 km. Hadde 10 slike økter i perioden oktober til januar. Fasiten under:
28.sept 10 drag på 17,5 kmt / 3.25 min/km
9. okt 7 drag på 18,0 kmt / 3.20 min/km
18.okt 4 drag på 18,0 kmt / 3.20 min/km
29. okt 10 drag på 18,0 kmt / 3.20 min/km
13.nov 10 drag på 18,5 kmt / 3.15 min/km. SESONGMÅL REALISERT.
23.nov 5 drag på 19,0 kmt / 3.10 min/km
7.des 8 drag på 19,0 kmt / 3.10 min/km
12.des 10 drag på 19,0 kmt / 3.10 min/km
21.des 2 drag på 20,0 kmt / 3.00 min/km
25.jan 7 drag på 20,0 kmt / 3.00 min/km
Slik kan en typisk økt se ut. Pulsen er ikke nødvendigvis noe godt verktøy: faller mye i pausene, slik at snittpulsen på draget blir lavere enn det intensiteten tilsier. |
- Nyttårstrimmen
- Sentrumsløpet
- Fornebuløpet
- Kolsåstoppen Opp
Oversikt over antall løpe-kilometer pr måned siden jeg startet med "trenings-dagbok" i 2009. Økte en god del fra 2009 til 2010, deretter litt ned og litt opp. Løper i snitt 20-25 km pr uke. |
Men, vi er et par kompiser som har sendt hverandre sms hver gang vi har løpt en slik økt og alle har løpt alt de hard for å skrive en 'skryte-sms' om at de har klart et nivå. Motiverende! Det virker: jeg har flere ganger pustet og peset så hardt at jeg har vært redd Elixia-medarbeiderne skulle kaste meg ut av treningsstudioet. Blir du med til vinteren?
Obs #2: det er likevel stor fremgang på "løp" i familien: Emil og Tobias synes det er kjempegøy å være med på barneløpene....og spesielt moro med forfriskningene & premiene etter målgang.
Sykkel-sesongen så langt...
Kun hhv 1 og 4 uker til årets prioriterte ritt.
Sykler så få ritt ila sesongen at jeg som vanlig er veldig usikker på hvordan jeg ligger an.
Status på treningsmålene er litt varierte:
Sykler så få ritt ila sesongen at jeg som vanlig er veldig usikker på hvordan jeg ligger an.
Status på treningsmålene er litt varierte:
- Km-målet på 370 mil før Birken er allerede realisert. Har 373 mil per 2.august. Det er 10-15% flere km enn på samme tid i fjor. En grov fordeling av km'ene er:
- 60 mil på rulla
- 110 mil på racer
- 160 mil på mtb
- 48 mil på vintersykkel (til/fra jobb i vintermånedene).
- Treningspers Tryvann. Oslos mest populære motbakke for landeveissyklister. Ritt-persen er 17.19, mens treningspersen er på 17.34. Har ikke klart å presse denne ned. Det nærmeste jeg har vært er 18.01.
- Link til Strava-segmentet som er ca 75 meter kortere enn den jeg "bruker": http://app.strava.com/segments/1942901
- Wyller < 10.45. Hadde 11.00 som pers fra i fjor. Tøff grusbakke på 2,6 km @ 8,4% stigning i snitt. Syklet bakken 2 ganger i år på tidene 10.12 og 10.32, så treningsmålet er i boks. Link til Strava-segmentet: http://app.strava.com/activities/70947270#1384363954
- Bjørnholt-segmentet < 16.00. Hadde 16.34 på dette segmentet ifjor. Et veldig populært segment i Oslo (over 1000 syklister har tid på Strava). 7,3 km grus med 200 høydemeter. Slakt, men trappetrinn-kneiker. Har syklet stekningen 3 ganger i år. En gang solo på 16.36. Og 2 ganger med Tom Immerstein med bestetid 16.03. Så godkjent utvikling på dette segmentet også. Her er linken til dette segmentet!
Har også syklet ett landeveisritt: bedrifts-NM. Arrangert i Skien med ca 60 deltakere. Kom inn med tetgruppa på 12 mann og ble nr 7 eller noe sånt. Var lite spurt-egenskaper i denne kroppen gitt.
Bra gjennomkjøring likevel.
Konklusjonen får være at treningsarbeidet i sykkel-sesongen så langt har vært ganske bra, men trening er trening og ritt er ritt. Er ganske usikker hvor jeg står. Fasiten kommer senere i august.
Oppsummering SKI-sesongen
Treningsmålene:
=> treningen gikk nær som planlagt.
Hovedmålsetting: topp 100 i klassen på Birken.
Klarte det!
Fasiten fra mars sier:
3.25.40
80. plass i klassen.
Selv om tiden var 2 min dårligere enn i fjor, så holdt det til klatring på res.lista fordi forholdene var tyngre.
Gikk 2 andre renn:
Helte-rennet:
"Gjennombruddet" på ski.
2.23
10. plass totalt av ca 800 deltakere
2. plass i klassen
Strålende fornøyd.
Link til Strava: http://app.strava.com/activities/39659453
Vindfjell-løpet:
2.06.43
3 min saktere enn i 2012, men tunge forhold også her og vinnertiden til Børre Næss var 10 min svakere enn fjoråret
Klatret fra 45. til 26. plass totalt.
6. plass i klassen
Totalt sett, veldig fornøyd med ski-sesongen.
Føler at kombinasjonen av noe flere km på ski, samt trening av core-styrke gir god effekt.
Så nå som det er høst igjen er det bare å ta frem rulleskiene igjen
(men la værgudene smile, for husker jeg var ganske møkka lei rulleski i regn og 'søle' sent på høsten ifjor. Se bildet under av hvordan buksa så ut etter en til jobb-tur i oktober)
- Mål: 40 Redcord-økter --> klarte det ikke helt, endte på 36. Opp fra 31 i 2012.
- Mål: 150 mil på ski, inkl rulleski --> fasiten viser 150,6!! Fordelt på 624 km rulleski og 877 på snø. Av km på snø var 27 på skøyteski og 10 km med pulk.
=> treningen gikk nær som planlagt.
Hovedmålsetting: topp 100 i klassen på Birken.
Klarte det!
Fasiten fra mars sier:
3.25.40
80. plass i klassen.
Selv om tiden var 2 min dårligere enn i fjor, så holdt det til klatring på res.lista fordi forholdene var tyngre.
Gikk 2 andre renn:
Helte-rennet:
"Gjennombruddet" på ski.
2.23
10. plass totalt av ca 800 deltakere
2. plass i klassen
Strålende fornøyd.
Link til Strava: http://app.strava.com/activities/39659453
Vindfjell-løpet:
2.06.43
3 min saktere enn i 2012, men tunge forhold også her og vinnertiden til Børre Næss var 10 min svakere enn fjoråret
Klatret fra 45. til 26. plass totalt.
6. plass i klassen
Totalt sett, veldig fornøyd med ski-sesongen.
Føler at kombinasjonen av noe flere km på ski, samt trening av core-styrke gir god effekt.
Så nå som det er høst igjen er det bare å ta frem rulleskiene igjen
(men la værgudene smile, for husker jeg var ganske møkka lei rulleski i regn og 'søle' sent på høsten ifjor. Se bildet under av hvordan buksa så ut etter en til jobb-tur i oktober)
fredag 2. august 2013
Testrunde løp - Bygdøyrunden
Elsker tall og statistikk.
Presser meg best når jeg konkurrerer mot meg selv.
Bruker derfor testrunder og testbakker ofte og føler det får en til å yte det lille ekstra. For hardøktene må være harde nok.
Min aller 'beste' testrunde er BYGDØYRUNDEN.
Løpt denne 71 ganger siden 2008.
(Starter på jobben på Frogner, ned Bygdøy Alle mot Skøyen, til Ferd Stadion, Sjøbadet, Paradisbukta, ut mot Huk, gjennom skogen, over jordet og til Frognerkilen. Langs vannet, over motorveien og gjennom ambassadestrøket tilbake til jobben. 9,2 km med grus, asfalt og litt sti.)
Persen har blitt senket hvert år og lyder på 33.37 (fra høsten 2012).
Ca 3.36 min/km.
Har ikke vært i nærheten tidligere i år, men har løpt jevnt på 34.07-34.08 tre ganger.
Nytt forsøk i dag.
Kjente at beina var tunge etter en tøff sykkeløkt igår kveld, men startet hardt som alltid. Lå likt med pers halvveis, men tapte mye på tilbakeveien.
Tiden ble 33.59.
22 sekunder bak pers, men årsbeste med 8 sekunder hvertfall. Absolutt godkjent.
Nå er kroppen rimelig sliten etter 12 hardøkter på 3 uker.
Nå blir det restitusjon og hvile et par dager. Kun 1 uke igjen til høstsesongen virkelig starter med Helterittet.
Presser meg best når jeg konkurrerer mot meg selv.
Bruker derfor testrunder og testbakker ofte og føler det får en til å yte det lille ekstra. For hardøktene må være harde nok.
Min aller 'beste' testrunde er BYGDØYRUNDEN.
Løpt denne 71 ganger siden 2008.
(Starter på jobben på Frogner, ned Bygdøy Alle mot Skøyen, til Ferd Stadion, Sjøbadet, Paradisbukta, ut mot Huk, gjennom skogen, over jordet og til Frognerkilen. Langs vannet, over motorveien og gjennom ambassadestrøket tilbake til jobben. 9,2 km med grus, asfalt og litt sti.)
Persen har blitt senket hvert år og lyder på 33.37 (fra høsten 2012).
Ca 3.36 min/km.
Har ikke vært i nærheten tidligere i år, men har løpt jevnt på 34.07-34.08 tre ganger.
Nytt forsøk i dag.
Kjente at beina var tunge etter en tøff sykkeløkt igår kveld, men startet hardt som alltid. Lå likt med pers halvveis, men tapte mye på tilbakeveien.
Tiden ble 33.59.
22 sekunder bak pers, men årsbeste med 8 sekunder hvertfall. Absolutt godkjent.
Nå er kroppen rimelig sliten etter 12 hardøkter på 3 uker.
Nå blir det restitusjon og hvile et par dager. Kun 1 uke igjen til høstsesongen virkelig starter med Helterittet.
torsdag 1. august 2013
Repetisjon av målene i 2013 mosjonist-sesongen
Mål motiverer.
Statistikk og tall er gøy.
En kombinasjon som har medført at jeg foran hver sesong i mosjonist-drakta har sett meg målsettinger.
Her kommer en liten repetisjon fra et blogg-innlegg fra oktober 2012 fra den gamle bloggen hvor målene for 2013 ble annonsert i detalj:
I SKI-SESONGEN var Birken-rennet hovedmålsettingen. Topp 100 plass i klassen. Beste plassering tidligere hadde vært 132.
For å nå det satte jeg meg følgende treningsmål:
Kalenderen viser august allerede, så mange av forsøkene på å realisere målsettingene er allerede gjennomført. Statusinnlegg kommer...
Statistikk og tall er gøy.
En kombinasjon som har medført at jeg foran hver sesong i mosjonist-drakta har sett meg målsettinger.
Her kommer en liten repetisjon fra et blogg-innlegg fra oktober 2012 fra den gamle bloggen hvor målene for 2013 ble annonsert i detalj:
I SKI-SESONGEN var Birken-rennet hovedmålsettingen. Topp 100 plass i klassen. Beste plassering tidligere hadde vært 132.
For å nå det satte jeg meg følgende treningsmål:
- 40 Redcord-økter før Birken (fra sesongstart oktober)
- 150 mil på ski, inkl rulleski
Med SYKKEL mellom beina ble målsettingen Birken < 3 timer. Hadde 3.04 i 2012. Definerte også Helte-rittet som høyt på prioriteringslista.
Følgende treningsmål:
- 370 mil på sykkel, inkl rulle
- Ny treningspers Tryvann
- Ny pers Wyller
- Ny pers Hammern - Bjørnholt
LØPE-resultatene de to siste årene har jeg ikke vært fornøyd med. Nye forsøk ble planlagt i 2013 med mål om å løpe maraton < 3 timer. Debuterte med 3.02 i 2012.
Treningsmålene løp:
- Pers på Bygdøyrunden
- Alsgaard-økt 3.15/km
...og jaggu skulle jeg ikke leke TRIATLET i 2013 også, en sport som definitivt ikke passer meg. De som kjenner meg og vet hvordan jeg er i vann vet hva jeg mener. Drukne-fare!! Debut skulle bli halv ironman-distanse i Haugesund. Mål < 5 timer med 45 min svøm, 2.40 sykkel, 1.30 halvmaraton og tot 5 min i T1/T2.
Treningsmålene:
- 30.000 meter svømming
- 10 overgangsøkter sykkel --> løp
Velkommen til ny (og forhåpentligvis) forbedret blogg
Sammen med noen av de andre gutta i Team Porsgrunn O2 så har det blitt litt blogging de siste årene.
Therkelsen's Trippelblogg har vært å finne på følgende sted:
http://marius-blogg.po2.no/
Har nå flyttet bloggen til ny adresse:
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/
Håper selvfølgelig at alle mine trofaste lesere - er hele 2-3 stykker av dem - følger bloggen's liv videre på nye beitemarker. Lover å skrive spennende innlegg....noe som må til for å nå det ambisiøse målet om å doble antall lesere.... fra 2 til 4.
02-hilsen fra Marius
Abonner på:
Innlegg (Atom)