mandag 11. juni 2018

HALV-FET TRIATLON 2018: selv halvdistanse har blitt for langt for denne gamle skrotten

9.juni 2018, kl 18.51...burgerne er svidd, men høyre skulder gir små smerteskrik hver gang jeg løfter på grillklypa. Venstre skulder korer et refreng med de samme skrikene når den iskalde boksen med Carlsberg løftes opp i drikkehøyde, og det murrer krampetendenser i høyre rumpeball når jeg sparker bort en veps med den avdanka venstreslegga.
Jeg er overkokt i pappen og føler meg mer svidd enn burgerne på den glohete risten.
Det er 9.juni og bryllupsdag, men mannen i huset, som i flere dager har lovet både gastronomisk grillmat, være keeper i hage-fotball og armkrok til langt utover sommerkvelden, er på felgen.
"Selv halvdistanse har blitt for langt for denne gamle skrotten" tenker jeg, mens burgere, koteletter og kyllingspyd blir lempet over på fatet med en halvhjertet kraftanstrengelse.

Omtrent 12 timer tidligere.
Vi speider utover Øyeren, et idyllisk stoppested for smeltevannet i Glomma, mens vi husker hva arrangør Werner hadde skrevet i forkant; "dette året blir nok varmen en større utfordring enn kaldt vann i Øyeren".
Vi er klare for Halv-Fet triatlon 2018, en halvdistanse som da tilsier 1900 meter svøm, 90 km sykkel og 21,1 km løp.
Vi er Marianne, PK og undertegnede, samt ca 60 andre.
Morsomt å møte mange kjente og mange nye bekjentskaper fra Merida Tri.





Stranden i Gransvika, ca 45 minutters kjøring hjemmefra, tjener som start, mål, T1 og T2.
Beliggenheten er perfekt.

SVØM:
Dere 3-4 faste lesere av bloggen (forresten, med tanke på elendig hyppighet på blogg-innlegg det siste året, så er det vel rett og rimelig å forvente omtrent 50% churn, så...til dere 1-2 faste lesere så vet dere at han undertegnede, han med det stadig mer gråe håret og de like kalvete knærne, ikke er noen stor svømmer.
Det vil si, jeg var ikke noen god svømmer i 2016 eller 2017 tross at jeg hadde lagt ned ganske mange tusen meter i basseng, i sjø og i hav.
NÅ hadde både svømmebriller, våtdrakt, badebukse og alt som hører til blitt liggende i dvale fra august til mai, så forventningene var derfor ikke store at 4-5 hasteøkter de siste ukene plutselig på mirakuløst vis hadde skapt en norske versjon av Michael Phelps.
Det var derfor med ganske/veldig små ambisjoner jeg klumset meg uti vannet rett før startskuddet smalt kl 9.


Disse to bildene, samt flere bilder senere, er tatt av Ola Morken.
Anbefaler å følge han på Facebook for mange
flotte bilder fra diverse konkurranser gjennom året.

400 meter inn i vika, snu rundt en gul bøye, deretter utover i innsjøen for å runde Tjuvholmen (der tidligere års Halv-Fet arrangementer kunne melde om godt under 10 grader), før crawl-takene pekes i retning Ganvika-stranden igjen.

Med klumsete forsøk på teknikk snilte jeg meg fremover i det nydelige vannet...17 grader i vika, noen grader kaldere ytterst, men aldri sånn at det ikke var deilig å svømme.
Jeg følte at jeg var ute i en evighet og at T1 aldri kom nærmere.
Jeg snublet opp badetrappen og så høyt 38-tall på klokka.
Ganske fornøyd med det egentlig, selv om de raskeste svømmerne for lengst hadde forlatt skiftesonen.



Som mosjonist-triatlet er jeg alltid langt etter i starten.
Ikke bare som svak svømmer, men også som en av verdens aller tregeste i T1
Bare spør svigerfar som på nært hold var vitne til T1-kaoset på AXTRI i 2017 og umiddelbart etterpå meldte at på hytta i sommerferien 2018 kunne svigersønnen bare glemme å ha med sykkel og joggesko hvis han ikke hadde trent på det skifte-greinene.

SYKKEL:
Noen minutter senere hiver jeg meg på sykkelen på rundt 20.plass.
Ny sykkel av året.
En Merida Reacto, ganske lik den Vicenzo Nibali vant Milan-San Remo på i 2018.
Uheldigvis for meg er han oppå sykkelen veldig langt unna å være haien fra Messina.



Kjetil fra Bike Fixx (https://bikefixx.no/) har satt på watt-krank på sykkelen, så for første gang i mosjonist-sykkel-karrieren har jeg fått bekreftet at jeg tråkker forsvinnende lite watt på flatene.
Da jeg også ikke hadde på noen tempo-bøyle hadde jeg ingen forventninger om å levere noen knall-tid på sykkel.

Vi syklet 2 runder av 45 km.
En småkupert løype med fin asfalt og lite trafikk.
Jeg holdt igjen litt i bakkene og prøvde alt jeg hadde å holde watten oppe på flatene, samtidig som jeg prøvde å hvile underarmene på styre for å hvertfall halvveis ligge i aero-posisjon.
Jeg tok igjen en del frem til vending etter 22,5 km.





Hold trøkket jevnt oppe de neste 4-5 milene (godt hjulpet av Merethe, Tobias, Emil og Gaute som hadde ankommet som verdens beste heiagjeng), men merket at jeg begynte å bli sliten, stiv og støl på de siste 2 milene.
Likevel veldig fornøyd da jeg gikk av sykkelen etter 90 km med en normalisert watt på 269 og en snitt-hastighet på 36,6 km.
Veldig fornøyd med det i en flat løype da jeg føler at jeg er relativt sett bedre når det er mange og lange bakker.
Såvidt jeg har lest på Allan Hovda's oppdateringer så tråkket han "bare" 10% høyere snitt-watt enn meg, men hadde betydelig høyere snitt-fart, noe som tilsier at han og de andre raske syklistene sitter mer aerodynamisk på sykkelen. Jeg hadde IKKE klart å tråkke 269 snitt hvis jeg hadde lagt mer vekt på sittestilling.
Sykkelen likevel en drøm å sykle på (elektroniske gir - jeg er frelst) og jeg gleder meg til den kan brukes i triatlonkonkurranser med enda mer motbakker. 
Da tror jeg den blir perfekt.




Merethe og gutta heier på meg i T2.
"Ikke somle like mye som du pleier" sier bryllupsdag-daten min og smiler lurt.
Jeg klager på at jeg er sliten og gruer meg til å ta på joggeskoa.
For noen år siden følte jeg meg som en ganske brukbar løper i triatlon-sammenheng, men et par dårlige opplevelser de siste årene har gjort at selvtillitten skraper nede i grusen.

T2 går ok og jeg løper ut på 12.plass.

LØP:
Jeg åpner kontrollert.
Beina er møre og fra himmelen steker den samme sola som har overrasket oss nordmenn i en måned allerede.
Det er varmt som syden.
Først opp den brutale grusvegen til hovedveien, deretter noen asfaltkilometer før vi skal inn på grus.
Jeg passerer et par stykker og føler meg faktisk ganske bra.
Etter 2-3 km får jeg hold og må løpe litt med bremsen på.
2 stykker kommer forbi og jeg må se ryggene deres forsvinne.
Drikkestasjonen etter 6,6 km er kjærkommen.
Jeg nærmest kjærtegner de våte svampene vi får tildelt og han karen med vannslange er som sendt ned fra gudene.


10,5 km og ut på en ny runde.
Holdet begynner å slippe i motbakkene frem mot 12-13 km og det føles herlig å løpe steg der det er beina som setter begrensning og ikke den dumme magen. 


Jeg tar tilbake noen plasseringer samtidig som jeg drømmer om å bare løpe videre etter målseilet, 5-10 ekstra meter for å kunne stupe rett ut i sjøen.
Farten holdes i jevnt tempo helt inn.

Ganske idyllisk målgang, ikke sant?

Slutt-tid 4.46.
7.plass. 
Veldig godt fornøyd.



Enda mer fornøyd er jeg av å tenke på hvor heldig jeg er av å ha venner som Marianne og Per Kristian
Makan til innsatsvilje. 



Ingen av dem har noen gang deltatt på en så lang triatlon og så bare kaster de seg på det...begge to.
Begge disponerer kreftene perfekt og kommer inn på tider i linje med målsettingene.
Marianne attpåtil som pall-dame etter en velfortjent 3.plass.
Jeg er imponert.
Gratulerer!


Vi koser oss noen timer på stranda.
Gutta har fått svømmehetter av arrangørene og imiterer sin egen triatlon i strandkanten: svøm - høye kneløft som substitutt for sykkel og løping til kiosken for is-kjøping som den avsluttene delen.
Tusen takk til arrangørene for en helt super dag i Gransvika.
Arrangementet anbefales virkelig.

Tilbake til kveldssolen i hagen lørdag.
Jeg har vondt i hele kroppen, men maten glir ned til slutt.
Jeg orker en øl, to keeper-redninger og 10 minutter med armkrok før jeg sovner snorkende på sofaen.
Selv halvdistanse har blitt for langt for denne gamle skrotten.


mandag 11. desember 2017

Sightseeing-intervaller utenfor landegrensene

Jobbreiser.
Et nødvendig onde.
Faglig spennende, men praktisk herk med vekkerklokken på latterlige tidspunkter, køer i sikkerhetskontrollen og påføring av inkrementelt stress for den bedre halvdelen som skal sjonglere henting/levering av småtrolla, deres aktiveter og egen jobb som midlertidig singel.

Så ja, jobbreiser...et nødvendig onde...men også muligheten til å oppdage nye joggeruter i nye byer.
Det første jeg pakker i kofferten er joggesko og Garmin-klokka.
Det første jeg sjekker når hotell er booket er Google Maps, jaktende etter grønne lunger der trafikk virker fraværende.
Og det første jeg sjekker når reisens agenda bankes gjennom er om eller når det er mulig å legge inn en joggetur.

Dagene følger som regel følgende mønster:
Grytidlig opp.
Flytoget, Gardermoen og bak-gardina-billett på SAS i retning utlandet.
Møter frem til 17-18 tiden.
Superrask skifting.
Løpetur.
Jobbrelatert middag.
10 minutter Harry Hole, før puta vugger tunge øyelokk i søvn.



2017 jobbreise-opplevelser med joggesko på beina:

KØBENHAVN

Januar 2017
21,1 km
"Forblåst langtur Køben med 4x10 min og 1x20 i mara-tempo"

Seminar på Bella Sky Hotell, beliggende mellom Kastrup og sentrum.
Ukjent farvann.
Første 10 minutters-draget sendte meg innover Uganda-vejen.
Burde skjønt tegninga.
Var hvertfall så bekmørkt i den gaten denne januar-kvelden at melkesyre ble byttet ut med bevisstheten full av Harry Hole mord-skildringer fra lesing kvelden før.
Dette resulterte i at løpefarten var bedre på andredraget....var bare å komme seg tilbake til belyst sivilisasjon.
Uganda-vej anbefales ikke!
Få eller ingen Strava-segmenter, så minimalt med pokalfangst.
Km-antallet ga likevel tommel opp og tildeling av premie.

Premie: 2 kalde øl, 1 stor biff og ekstra pommes frites.




STOCKHOLM

Januar 2017
21,3 km
"Langtur i Stholm med kontrollerte, lange drag 20-20-10-10"

Begynner å bli kjent i Stockholm etterhvert, og hvis tid så legges alltid løpeturen ut mot Djurgården, en perle av en halvøy som minner om Bygdøy.
7-8 minutters trafikk-løping fra hotellet før en joggers eldorado åpenbarer seg. 
Grusveier, asfalt, stier.
Ingen biler.
Fin utsikt.
Lite kupert.
Få eller ingen gneldrende rottweilere.


Masse Strava-segmenter.
Ingen store prestasjoner på denne løpeturen, men en rask sjekk som viste at jeg fortsatt leder Skeppsholmen-segmentet foran 890 andre Stockholms-joggere kvalifiserte likevel til premie.

Premie: "Colourful"-fest på Nordic Choice's Vinterkonferanse i Globen.

STOCKHOLM

Mars 2017
23,4 km
"Stockholm halvmara @ 1.20.26 etter møte-maraton"

Ett av mosjonist-året 2017s høydepunkter.
Det som startet som en 3x10 økt gikk istedet over til en "løp jevnt hardt så lenge du vil" økt. Klokka var gjemt under treningsgenseren, så første 10-12 km gikk kun på følelse.
Ettersom km etter km gikk unna i bra fart (til meg å være), ble målet til slutt å sette en god halvmara-tid.
1.20 tallet er definitivt ikke dagligdags for meg, så dette kvalifiserte uten tvil til en bra premie.



Djurgården er definitivt en av favorittene
Premie: En kald cola, 2 kalde øl, ekstra pommes frites til biffen som svømte i tjukk bernaise, og 3 timer aksjecase-diskusjon med svært gode representanter for den svenske meglerbransjen.

LONDON

Februar 2017
20,4 km
"Langtur London med 5x10 (3.46/km, 3.45, 3.51, 3.46, 3.48)"

London er en herlig løpeby i vinterhalvåret fordi klima og temperatur er vesentlig snillere enn det vi er vant til hjemme.
Men...for at London skal være en herlig løpeby, så må man komme seg inn i parkene. Lyskryss, heavy trafikk og venstrekjøring er en dårlig kombo for en ukultivert fjellape fra Norge.

Jeg pleier å bo i Mayfair og da er veien kort til området rundt Hyde Park. Her pleier jeg å jogge rundt the Serpentine mens jeg later som jeg er Allistair Brownlee og løper for OL-gull i triatlon på hjemmebane.


Det gikk en del raskere når denne karen løp inn til OL-gull i Tri i 2012




Fra et Strava-perspektiv så er inntrykket at UK-boerne er veldig glad i mange, korte segmenter. Det er hundrevis av dem. Lite pokaler å melde hjem om....premie likevel.



Premie: to porsjoner med English breakfast morningen etterpå. 

BUKAREST:



Mars 2017
11 km morgen-jogg ("Morgenjogg i Bucaresti etter laaang reise/kort natt").
11,2 km ettermiddagsintervaller ("2x10 intervaller før jobbmiddag.3.50-55 fart")

Kunne også lagt på 1,3 km max-drag på Munchen flyplass pga kort transit-tid og lang distanse fra gate til gate. Antydning til strekk bakside høyre lår da jeg satte inn en ekstra spurt for å rekke en heis og fikk rare blikk fra en gjeng tyske pensjonister da jeg ymtet et kort smerteskrik akkurat i det heisdørene smalt sammen.

Romania.
Nytt bekjentskap på alle måter.
Morgenøkta i stummende mørke var preget av gneldrende bikker med sikkel og spisse tenner, mange uvante lyder og stadig angring på at reiseforsikrings-beviset lå igjen på hotellet. Var lite sugen på å ende reisen med rottweilerbitt i rumpa og en sprøyte med rumensk antibiotika i armen.
Gikk fint denne gangen også, selv om konemor truet med skillsmisse da jeg kom hjem og gjenfortalte.






 Ettermiddagsøkta ble en kort intervalløkt pga tidsnød før styremiddag. Forsøkte meg litt langs elven Dambovita (info for spesielt interesserte: 286 km lang)....bildene under (hentet fra Google-søk) kunne jo gi inntrykk av en virkelig idyllisk løype.




Dessverre vil jeg nok si at det var en bomtur. 
Veldig smale fortau og defintitivt bilistene som hadde forkjørsrett fremfor bleke nordmenn kledd i adidas.
Parkene var bedre.
Cismigiu Gardens var ganske flott, men veldig mye mennesker i parken på ettermiddagen.
Medførte intervall-slalom.
Parcul Izvor var roligere selv om denne parken lå rett utenfor Palace of Parliament.




Strava har funnet veien til Romania også.
Flere av segmentene har over 200 personer med registrerte tider.
Noen 3. og 4.plasser ble dagens fangst.

Premie: sveitsisk sjokolade med nøtter fra minibaren.


MALTA:

August 2017
21 km
"Sightseeing-intervaller (3x10 og 4x4) før jobbkveld på Malta"

3.turen til Malta på halvannet år og har dermed god kontroll på ok løpeturer.
Min favoritt er langs strandpromenaden mellom St.Julians og Silema.
Her kan man løpe ganske fritt for biltrafikk.
Flommen av turister er en større utfordring.
Er også et kort parti der det er veldig smalt pga en uteresturant med bord og stoler utover mot fortauet. Har et par ganger nær kræsjet med hovmesteren, men jeg har bare pekt på Garmin-klokka for å signalisere at det er intervaller og at farten må holdes oppe. Han har nok ristet oppgitt på hodet av den bleke nordmannen med de kalvete knærne og den lett keitete løpestilen.














Tusenvis av Strava-tider på segmentene her.
Jeg karret meg inn på en 8.plass på et 2,4 km langt segment og reddet dermed såvidt premie.

Premie: en kald cola-boks på verandaen før dusjing mens jeg sjekket Facebook-oppdateringene fra Tobias og Bærum Gutt-2009 sin hjemmekamp mot Asker.


RIGA:


November 2017
20,1 km
"Morgen-langtur i Riga, inkl 2x12 og 3x6 kontrollert, +/- 4 fart"

Skulle ikke i møte før klokka 9, så hadde en gyllen mulighet til å sove lenge. Men planen om ettermiddagsjogg dagen før gikk i vasken pga jobb, så morgenen måtte benyttes. 
Opp 06.00, tok noen slurker med Baltisk vann og hoppet i treningstøyet.
2-3 plussgrader og opphold, men stummende mørkt ute.
Satte kursen mot nærmeste park.
Ble en overraskende fin tur.
Fant to parker, små, men med fine grusveier.
Tok også en tur nedom elven Daugava (lang elv på 1020 km, som starter i Russland, og ender i Latvia-gulfen, via Hvitrussland og Latvia. Mine 4 faste lesere trenger ikke skylde på meg dersom ikke geografi-kunnskapene har blitt utvidet nå), men var langt kjedeligere og monotont å løpe der nede.
Var knakende fornøyd da jeg kom tilbake til hotellet med 20,1 km på GPS-klokka. 

Strava-relatert kommentar: veldig få segmenter, men de to jeg traff hadde ganske mange registrerte personer; 500-600.

Morgentur på 20 km burde definitivt gitt premie, men da kvelden kom sto jeg tomhendt tilbake: frokosten var ikke veldig god, kapitalmarkedsdagen jeg deltok på ble 1,5 time forsinket og middagen var fisk. 

Som på alle Nordic Choice-hoteller.
Forslag til løperunde fåes i resepsjonen.





Løpetur-skildringene kunne inneholdt Wien også, men i sentrum av Østerrike strakk ikke tiden til. 


Fikk istedet blant annet æren av å delta på et uformelt lunsjmøte på en sliten restaurant og kunne konstatere at røykeloven ikke har kjent sin besøkelsestid i Alpelandet. Etter det lunsjmøtet var lysten på en dusj betydelig større enn etter noen av løpeturene skildret over.
Send denne mannen til Østerrike snarest