onsdag 23. desember 2015

Kan kalvete knær være til hjelp opp til Gaustatoppen?

Helt siden Videregående har jeg gått under kallenavnet Kalven i vennegjengen, et slags pseudonum som utvilsomt skal beskrive min påståtte enorme kalvbeinhet.
Kan de kalvete knærne være til hjelp i august når 42 km løping i NXTRI avsluttes med steinete sti opp mot Telemarks tak på 1883 meter?
Hvis alt går etter planen har jeg konkurrert i nesten 8 timer når løpeskoene knytes på i T2 i Austbygdi.
Jeg har null innsikt i hvordan kroppen vil fungere da, men foreløpig tanker om målsetting kan hvertfall oppsummeres slik:

0-25 km: forholdvis flatt fra Austbygdi -> foten av Zoombie Hill. Håper at det er mulig å vinne kampen mot sliten kropp og helt sikkert klagende mage, og holde 4.30 fart på denne strekningen, som vil løpetid noen minutter under 2 timer.

25-37 km: Zoombie Hill.
Knalltøft parti.
12 km, fortsatt på asfalt, fordelt på 10 km med grisebratt og 2 km med flatere terreng.
Her må den store majoriteten av deltagerne over i gange.
Navnet på bakken er selvforklarende.
Foreløpig målsetting å klare dette partiet på under 1.40, men det blir nesten ren gjetting. Det kan bli 1.30 og det kan sikkert bli 2.30 også.

37-42 km: Gaustatoppen.
Bratt.
Steinete.
Perfekt terreng for kalvete knær?
eller vil gnissing på innsiden av knærne ha medført så store gnagsår etter mange timer med løping at toppen aldri nås?
Bratt.
Steinete.
Tungt.
Viljestyrke?
Akkurat nå gleder jeg meg til å klyve de siste høydemeterne sammen med supportteamet, men veldig godt mulig følelsen er annerledes den lørdagen i august neste år.
Målsetting 55 minutter, men også her ganske stort snev av gjetting.
Forhåpentligvis komme over målstreken med ett smil om munnen:)
Målsettingen for løp = 4.30.
Jeg drømmer om å ha en skikkelig god dag med løpesko.
At det å parkere sykkelen i T2 skal føles supert og at beina svarer positivt etter at de første km mest sannsynlig blir en vaggende og urytmisk dans bortover langs Tinnsjøen.
Jeg drømmer om å ha en topp 15 splitt-tid på løp.


...og jeg tror det er i denne disiplinen jeg har størst mulighet til å ha en god splitt-tid.
På svømmedelen er jeg nærmere bakdelen av feltet enn de foran (http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/12/skiftenkkelens-reise-mot-3800-meter.html)
og jeg klarer ikke å få inn den mengden som er nødvendig for å sykle raskt nok.

Løping er annerledes og jeg ser ikke noen grunn til at jeg ikke kan være like godt forberedt som de fleste for denne disiplinen. 
Jeg tror de fleste som forbereder seg til NXTRI fokuserer mest på syklingen. OK, så får jeg tape noen minutter på sykkelen i kampen om topp 20, men kanskje jeg kan ta igjen deler av det på løpingen.

Fakta:
(med utg.punkt i 2015 NXTRI).

Beste sykkeltid:   5.19
Beste løpetid:      3.44
=> Sykkeletappen er altså 42% lengre, målt i tid.

Likevel skiller det mer på løp enn på sykkel.

Avstand mellom #1 og #20 på sykkel = 46 min   
På løp = 56 min

Avstand mellom #15 og #25 på sykkel = 11 min
På løp = 15 min

Løpingen kommer senere i den lange konkurransen og skiller mer!
Da kan det umulig være så dumt å være så godt som mulig forberedt på løpingen.

Hvordan?

Desember:
* Motbakkeløping på mølla
* Motbakkeløping til Tryvann
* Duatlon-økter rulla/mølla

Senere:
* Motbakkeløping Kolsåstoppen
* Flere turer over 2 timer
* Overgang til løp etter sykkel

Er dette naive drømmer og målsettinger?
Teori er en ting.
Praksis noe helt annet...om planen er realistisk gjenstår å se.
Men jeg skal jammen jobbe hardt for å sannsynliggjøre den så mye som mulig.

søndag 6. desember 2015

Skiftenøkkelens reise mot 3800 meter svømming

Et google-søk på "Svømmer som en skiftenøkkel" gir over 50.000 treff. Jeg er nok definitivt en av dem som Google-algoritmene sikter til.

I forkant av mine lite hyppige turer i svømmehallen har jeg ofte sett en youtube-video eller to, der folk som delfiner glir gjennom vannet i grasiøse bevegelser. Det ser jo lett ut.
Men straks jeg hopper i vannet med badebuksa, svømmehetta og brillene, så blir alle drømmer om grasiøs crawling raskt byttet ut med kaving, veiving og slossing med vannet.

=> derfor, siden trippel-Therkelsen ble triatlon-mosjonist i 2013, har målet på svømmedelen vært å fullføre.
Fullføre uten stil.
Men fullføre.
Slik at triatlonkonkurransen kan fortsette med sykkel og løping, øvelser der skiftenøkkelen kommer noe mer til sin rett.

Men i august 2016 hopper jeg fra fergen Hardingen ut i den kalde fjorden kl 05.00 en lørdag morgen.
Landfast grunn under beina vil komme 3800 meter senere.
Oh shit.





Skiftenøkkel + kald Vestlandsfjor + 3800 meter = et regnestykke hvor kalkulatoren spytter ut error.
Heldigvis er det fortsatt 8 måneder igjen og jeg har fått besøkt svømmehallen 1 gang/uke etter at NXTRI-plassen ble et faktum.


Jeg liker målsetninger.
Bryte opp totalmålet i flere delmål.
Målbare mål som kan motivere og guide i treningsarbeidet i forkant.
MÅLET FOR SVØMMEETAPPEN ER SATT.
1.15.
Tilsvarer ca 1.58 pr 100 meter.

Jeg har prøvd å kikke gjennom treningsdagboka for å sammenligne mine tider i svømmehallen vs farten jeg svømmer på når det blir utesvømming tidlig på sommeren vs farten jeg har hatt i de triatlonene jeg har deltatt på.

Konklusjonen (som neppe hadde blitt godkjent empiri i forsker-verden) sier følgende:
* Jeg svømmer litt raskere ute med våtdrakt enn jeg har i snitt på 200 meter intervallene i bassenget.
* og farten i konkurranse er litt raskere enn det jeg gjør på Open water-treningsøkter (men da har svømmedistansen kun vært 1900 meter) 

Slik ser en oppsummering over 200 meter intervall-øktene ut siden svømmehetta første gang ble tredd over hodet i september 2012, da påmeldingen til IronMan Haugesund 70.3 (http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2013/08/race-report-ironman-703-haugesund.html) var gjort:


2012:     4.54 i snitt på 5 x 200m.
              Det var første gang noensinne i svømmehallen med dette                 formålet.
              Gikk på et "Grunnleggende crawl-kurs" den høsten og                     tiden ble redusert med ca 30 sekunder.

2013:     høsten 2013 var AXTRI 2014 målet og snitt-tiden på                         intervallene ble redusert med et nytt halvminutt.

2014:     svømte ganske mye høsten/vinteren 2013 og ute våren                     2014, så de få bassengøktene jeg hadde høsten 2014 ble                   gjennomført med den hittil beste snitt-tiden. 3.41 pr 200                   meter november 2014.
              Etter det døde svømme-motivasjonen fordi det ikke var                     noen triatlon's på planen for 2015.

Status
2015:     4 ganger i bassenget den siste måneden.
              Ligger noen sekunder bak nivået fra høsten 2014, men                     nærmer meg sakte, men sikkert.

=> men hva skal til for at skiftenøkkelen klarer 3800 meter i en kald vestlandsfjord i august 2016?

3.36 er det magiske målet.
3.36 i snitt per 200 meter.
Tilsvarer 1.48/100 meter.
Tilsier at jeg må redusere tiden per 200 meter fra 3.43 på fredagens tur til Hundsund.
7 sekunder per 200 meter.
3% forbedring.

Skiftenøkkelen har en tid å jobbe mot.
Skiftenøkkelen har en jobb å gjøre.
Svømmemålet er satt.


tirsdag 24. november 2015

Norseman i 2016

Klokka var 05.10 grytidlig en søndag morgen.
Jeg sto med fjeset ned i en tissebleie og småsloss med morgenfuglen Jacob for å holde han i ro på stellebordet. Jeg lengtet etter dagens første kaffekopp som hjelpemiddel for å gni søvnrester ut av øynene, da jeg plutselig husket at dette var DEN søndagen.
Jeg avverget enda et av Jacobs forsøk på å stupe ned på flisgulvet, satte på en ny Libero i en rask manøver og senket verdensrekorden i å kneppe det som føltes som 131 knapper på snekkerbuksa hans. 
Vi småjogget til kjøkkenet, Jacob fikk melk og jeg fiklet frem mobilen, egentlig bare for å få bekreftet at heller ikke i 2016 ville drømmen om Gaustatoppen vare lenger enn til begynnelsen av november året før.

"Welcome to the Isklar Norseman....."
Jeg måtte lese både to og tre ganger for å forsikre meg om at det ikke var trøtte øyne som spilte meg ett puss. Noen sekunder senere var det bare god isolasjon i bæreveggene som hindret at jeg hadde vekket hele huset med et saftig jubelbrøl.




Blant mer enn 3000 andre (økning på 58% siden 2013 loddtrekningen) fra 66 land var jeg en av de 250 heldige som hadde fått navnet sitt trukket opp av hatten i NXTRI-lotteriet.

NORSEMAN 2016.
Drømmen om Gaustatoppen lever videre!

Umiddelbart tidlig den søndags morgenen begynte tankene å vandre. Tankene vandret via kaldt vann i en mørk Vestlandsfjord, via mil etter mil i vind med nummne fingre og neglsprett på tærne, via gnagsår, tom ernæringstank og stive bein i steinrøysa oppover mot 1883 meter over havet, men først om fremst vandret tankene 9 måneder frem til den følelsen jeg FORHÅPENTLIVIS vil ha en lørdag ettermiddag i begynnelsen av august 2016 da jeg krysser målstreken sammen med det herlige supportteamet.
En tanke som bæres med skrekkblandet fryd, ydmykhet og respekt.
04.50 lørdag morgen.
Klart for hoppet fra ferjen.
Foto: Javier Mena
Foto: Snorre Veggan

Siden den søndagen har noen brikker falt på plass, mens mange flere brikker har forblitt som uløste gåter.
Her er noen av grubleriene jeg har samlet om veien mot NXTRI 2016:

Målsetting => topp 20.
Jeg vet det høres sykt ut.
Bare Eliteplassene teller 15 stk og merittlista til de gutta der er like lang som notene i årsregnskapet til et børsnotert selskap.
Men mål motiverer, og jeg er ganske sikker på at om jeg hadde hatt som målsetting å løpe 2.57 i Berlin, så hadde jeg kanskje klart 2.56 som best. Jeg satte istedet sub 2.50 som mål. Jeg klarte det ikke (tiden ble 2.52 -> http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/10/berlin-maraton-25238-en-42-km-lang.html), men hver eneste løpeøkt ble løpt med 2.49 i hodet og 2.52 er tross alt 4 min bedre enn 2.56.
Så igjen...jeg SKAL bli topp 20 i Norseman 2016.

Det betyr at det er ulike tall som kommer til å ligge som motiverende ingredienser på mange av øktene de neste 9 månedene:
1.15
4
6.15
4
4.30
Zoombie Hill !!
Fortsatt en god del høydemeter igjen før toppen er nådd.
Foto: lånt fra NXTRI's Facebook-side

Trening:
Jeg merket veldig forskjell på 2014 og 2015.
I 2014 så hadde jeg og kompiser et hovedmål som vi grugledet oss veldig til = Aurlandsfjellet Extreme Triatlon.
Det gikk ikke en dag uten at vi sms-et, mailet eller ringte hverandre for å fortelle om økter, om en ny blogg vi hadde lest, om fremgang, tilbakegang, målsettinger, ris, ros og veddemål.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2014/06/det-interne-axtri-veddemalet.html
Vi var på en "reise" sammen.
Sammen mot målet.
Det var utrolig moro og motiverende, både rent idrettslig og ikke minst som gode kamerater. Målsettingen vår i 2014 eliminerte dørstokkterskelen og skapte gløden som gjorde at vi fikk stor fremgang alle 3.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2014/08/axtri-2014-race-report.html
Stian, Kristian og Marius klare fo AXTRI i
2014 etter et motiverende år med trening.
I 2015 hadde jeg ingen slik hovedmålsetting av ulike årsaker.
Jeg savnet det.

NXTRI er det perfekte målet for 2016.
Mosjonering ville jeg gjort uansett, men et slikt mål gjør at det er mye lettere å presse seg ett eller to hakk ekstra. La målet om besøk i svømmehallen kl 0600 vinne kampen mot slumreknappen, velge en time på tredemølla fremfor beina høyt i sofaen, eller velge sykkelen til jobb en regnværsdag fremfor tørt sete og fersk avis på bussen.

Jeg er definitivt motivert for å legge ned innsatsen som behøves for å være forberedt 6.august...innenfor de rammene som er tilgjengelig 
(forsake familie og jobb er uaktuelt, avstå fra skillingsboller og pizza er umulig, men å ofre tv og byturer (klisje, jeg vet) går fint.)


Jeg er over gjennomsnittet glad i gjærbakst, så ikke
forvent at jeg kommer med matchvekt til Eidfjord.

Jeg har derfor følgende tanker rundt treningsåret 2016 =>


  • Trene litt mer enn i 2015
  • Antall minutter hardt maksimalt på samme nivå som ifjor (økningen i punktet over må komme i form av rolig trening. Snittet i fjor på 4 økter i uka med innslag av sone 3 eller høyere, tror ikke kroppen tåler mer enn det, helst bør det kanskje være mindre)
  • Få til minimum 1 langtur i måneden (tror nesten ikke at jeg hadde treningsøkter > 2 timer i det hele tatt i treningsåret 2015)
  • Øke andelen økter i motbakke igjen (etter et fjorår med fokus på løp og sykling i flate partier pga fokus mot Berlin Maraton og et forsøk på å øke 'kjørestyrke' på sykkelen)
  • Økt sone 4 trening fra mars-april (veldig mye fokus på sone 3 de to siste årene)

Andre prioriteringer:


LANGRENN: nedprioritert. Mindre fokus enn tidligere. Men nypreppede løyper enn kald og klar februar-morgen i Marka er for fristende, så det blir skiturer i vinter også uten at km-antallet kommer til å bli kjempestort.

SVØM: svømte lite i 2015 da det ikke var noen triatlon's på 'konkurranseplanen'. Har aldri svømt lengre enn 1900 meter i konkurranse og ca 3000 meter på trening, så svømming må opp-prioriteres igjen. Hvertfall prøve å få til et svømmehall-besøk per uke i vinter, og så øke fokuset på svøm noe når utesesongen begynner igjen. Kommer aldri til å bli en svømmer som pryder øvre halvdel av resultatlista i T1, men må svømme såpass mye at jeg er ok forberedt når man hopper fra ferjen en tidlig lørdag morgen.
3800 meter svømming er første etappe.
Klarer jeg å trene meg opp til en svømmetid
på 1.15 (dvs ca 2 min per 100 meter) ?
Foto: lånt fra NXTRI's Facebook-side

SYKKEL: oh shit. 180 km solo skremmer meg litt, faktisk mest av alt på NXTRI. Ikke så mye de 5 bakkene egentlig, men mer det å sitte i "tempostilling" over fjellplatåene i så mange timer. Har aldri syklet noe mer enn 4 timer i noen få ritt, så sykling må prioriteres høyt de neste 8-9 månedene.
Håper å plukke en del plasseringer i løpet av sykkeletappen, men taper nok ganske mye tid til de aller beste.
180 km lange sykkel-km fra T1 til T2.
5 fjelloverganger og vær som kan skifte fra
20 varmegrader til frysepunktet, tåke, vind og regn.
Foto: Jose Luis Hourcade (NXTRI's Facebook-side)
Sykkeletappen på AXTRI var også tøff med
kaldt vær og mange høydemeter.
Der syklet jeg ganske bra.
Men på NXTRI skal det sykles dobbelt så langt.

LØP: 2 måneder siden jeg løp i Berlin og da føltes de flate 42,195 km som en laaang løpetur. Nå skal samme distanse forseres -> forskjellen er bare at 1) man har konkurrert i 8-9 timer før joggeskoa snøres på, og 2) ekstremt mange høydemeter, delvis i en bratt steinrøys skal mestres.
Klarer ikke å forestille meg hvor vonde beina er i Austbygdi i T2, men likevel er jeg ikke så "redd" for løpingen som for sykkeletappen. Likevel, løp prioriteres høyt sammen med timer på sykkelen.
Håper å få til en god løpeetappe og i hodet mitt på øktene fremover kommer 4.30 fart på de første 25 km til å ligge sentralt.
Derfra og inn bli det bare å ta heisen ned i kjelleren og bli der så lenge det varer.
Den avsluttende maratonen starter i Austbygdi
ved Tinnsjøen ca 200 m.o.h.
Målgang er 42 km og 1600 høydemeter senere: Gaustatoppen
Her er jeg på løpingen på AXTRI, en halvmaraton i terrenget med ca 1100 meter.
Nå blir løpetiden mer enn dobbelt så lang. Uutforsket område med andre ord.

Jeg gleder meg til de neste 9 månedene, 
gleder meg til å trene hardt, 
gleder meg til å dele planleggingsfasen sammen med den supre supportgjengen,
gleder meg til å teste hvor langt kroppen kan presses.
Jeg gleder meg til august 2016.

Hilsen en ydmyk og småredd, men også motivert og kjempeglad triatlon-mosjonist.


mandag 12. oktober 2015

Trim-året 2015 => en 4'er

Trim-året 2015.
Ambisjonene på mosjonsfronten ble satt allerede i november:
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2014/11/se-inn-i-glasskula-hvordan-blir.html

Planene var færre og mindre planlagt enn tidligere, og jeg merket i løpet av sesongen at motivasjonen og gutsen ikke var like sterk som når man har et skikkelig hovedmål å se frem mot.
(i 2014 var Stian, Kristian og jeg påmeldt AXTRI, og kameratslige veddemål bringte treningsiveren opp til et nytt nivå):

http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2013/11/prestisje-veddemal-axtri-2014.html

http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2014/06/det-interne-axtri-veddemalet.html




Hovedtrekkene i sesongplanen var likevel følger:

  • Helten-rennet eller Birken på Ski
  • Helten-rittet på sykkel
  • Berlin Maraton med joggesko
  • AXTRI fristet til gjentakelse
og treningsdagboka inneholdt hovedmålsettingen => enda flere minutter med høy intensitet enn i 2014.


Gløden var ikke den samme som i 2014 da AXTRI var
en soleklar målsetting for Stian, Kristian og meg.
Slik var planen og slik ble det =>

Hvorfor terningkast 4?

DET SOM VAR BRA:
A) Trening iht målsetting
B) Løping

DET SOM VAR MINDRE BRA:
A) Sykkel
B) Hodet/viljen/gutsen


TRENINGSÅRET har vært bra.
11% økning i antall timer fra ifjor, som betyr omtrent samme nivå som for 2 år siden.



Men mye viktigere...jeg synes kvaliteten har vært god.
Målet om flere minutter på terskel eller over ble realisert: faktisk en økning på 28%.
Dette er mulig gjennom MER trening i sone 3, MINDRE trening i sone 4 og færre konkurransedeltakelser.

Endring i "harde minutter" fra trim-sesongen i fjor

13% flere hardøkter, men 28% flere minutter i høy intensitet.
Øktene har altså inneholdt flere og lengre drag, men på lavere intensitet enn den blodkjeft-i-smaken tilstanden sone 4 gir.
Betydelig færre sykedager enn i 2014 har også vært en forklarende årsak.

"Arkivfoto" og gisping etter luft,
symbolikk om intervalldrag og melkesyre

Det som da er litt skuffende er at bra treningsår IKKE har blitt forvandlet til et knakende bra konkurranseår, og at terningkastet faller fra fjorårets 5'er til årets 4'er.

LØPE-sesongen isolert ville nok gitt en 5'er.


For første gang i mitt lav har jeg lært meg navn
på ulike joggesko-modeller.
Favorittskoen er Adidas Adios Boost.
Fornebu-løpet i mai ga pers på 10 km (tross noe de nå har innrømmet var en litt for lang løype) med 35.50. 
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/05/fornebulpet-2015.html

Testløp langs Frognerkilen var enda bedre: uoffisiell pers på 35.17.
Betyr at nye drømmer er skapt: 34-tallet !!

Helte-løpet (TelemarksHelten) i september var jeg kjempefornøyd med. God disponering og morsom løype ga bredt smil over målstreken.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/09/helte-lpet-hstkledd-telemarksnatur.html



Berlin Maraton, 2.52.38, var pers med 6 minutter, men 2,5 minutter bak målsettingen om sub 2.50. Fikk merke bortprioriteringen av langturer og at maraton er langt, men likevel veldig fornøyd.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/10/berlin-maraton-25238-en-42-km-lang.html

Sykkel-sesongen's terningkast blir en ok 4'er.

Tyrifjorden Rundt var det første landeveis-rittet på flere år.
Veldig morsomt, selv om rittet avslørte store svakheter på feltkjøring og nedoverbakker (følte meg litt som Kristian Ødegaard i På hjul-episodene).
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/06/tyrifjorden-rundt.html

Helte-rittet ga en god 7.plass. Den lange og bratte bakken opp fra Miland beviste at jeg var et godt stykke fra å sitte med de beste.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/08/helterittet-2015-i-krigsheltenes.html

Klasseseier i M35

Sagene Klatrekonge var en morsom, lokal konkurranse. 18 km i lagtempo-stilling i Sørkedalen, før man gikk inn i Tryvann-klatringen med låra full av syre. Ble nr 37

Full av syre ved Øvresetertjern og kun
500 meter igjen til toppen ved Tryvannstårnet
Ski-sesongen ble kort og Helte-rennet i mars var eneste lørdag med startnummer på brystet, og samtidig også debuten med blanke ski. Staker ganske bra i tungt terreng, men i flatere partier i høyere fart svikter teknikken.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/03/helterennet-et-maleri-av-et-skirenn.html

Telemarksnatur på sitt flotteste,
her kun avbrutt av en kalvbeinet skimosjonist

KONKLUSJONEN i korte setninger =>

Har nok ikke vært flink til å:
* ha nok rolige perioder, dvs periodisert for dårlig.
* roe nok ned i forkant av konkurranser

Ubesvarte spørsmål:
* blir det for mye fokus på hard intensitet?
* er mixen mellom sone 3 og 4 riktig?

Er trimming moro?
Ja, fytti rakkern...
...elsker den følelsen etter intervalløkter med melkesyre og silende svetteperler i panna...
...jaggu smaker ikke maten bedre også...
...herlig å ha trimming som en slags hobby...
...og ikke minst - nydelig å dele friluftsopplevelser med småtrolla og Merethe...







fredag 2. oktober 2015

Berlin Maraton - 2.52.38. En 42 km lang sesongavslutning

Det er rart.
Veldig rart.

Når triste ting skjer i nær familie...
... og når Berlins utallige museum skildrer forferdelighetene som skjedde på 1940-tallet.
...når tankene egentlig svirrer i alle andre retninger og et maratonløp bare blir en liten uvesentlig prikk i det som egentlig betyr noe...

...da er det veldig rart at underveis på de 42195 meterne fra startstreken til oppløpssiden, akkurat da og bare da, så er det likevel liksom kun kilometertider, løpesteg, gnagsår, utmattelse og baksiden av joggeskoene på han foran deg som kverner rundt oppe i hodet.
Rart og litt bra kanskje.

Berlin maraton.
Sesongens siste konkurranse.
Sesongens desidert lengste løpetur.
Reisebrevet under starter i en landsby utenfor Norges hovedstad og ender i asfaltjungelen i den folksomme hovedstaden i Europas midtpunkt.

LØRDAG:
Reiseskjemaet var som alltid ettertrykkelig printet inn i excel og nesten planlagt på sekundet.
Men allerede på første ledd i reiseplanen slår skjemaet sprekk
den 0730 bussen jeg skal ta fra Blommenholm til flytoget i Sandvika, den finnes ikke. Første buss er 830.

Rådvill og forvirret river jeg i stykker reiseskjemaet og skjønner at det må improviseres. Tar sekken på ryggen, bagen i hånden og løper på terskel og på sommersko med altfor tynn såle gjennom skogen og videre mot Sandvika.
Kommer frem til togstasjonen anpusten og pustende som et ukrainsk kraftverk, med høye laktatverdier og krampetrekninger i føttene.
Hiver meg inn på toget og tenker at de 3 km i 4.30 fart absolutt ikke var skrevet inn i treningsdagboka som optimal oppladning dagen før en maraton.
Første stopp: Sandvika

De tynne sålene på sommerskoene måtte byttes ut med løpesko.
Reisen hadde såvidt startet og beina var allerede slitne.
Vant ikke mote-prisen på Gardemoen denne gangen heller.



Andre stopp på reisen:
gate 42 på Gardemoen
Kaster meg inn på rad 11 på et Norwegian-fly stappfullt av lange, slanke mosjonister. Åpenbart flere enn jeg som skulle til Berlin for å løpe denne helgen. Tilfeldighetene gjør at jeg havner ved siden av Eirik og Andre, Strava-kamerater fra Asker. De snaue to timene i lufta gikk dermed kjempefort og var fylt med skrønehistorier og deling av ambisjoner og erfaringer.

Stopp 3: bagasjebåndet på
Berlin Schönefeldt flyplass i Berlin.

Stopp 4:
NH Collection Hotel i Friedsrichstrasse,
en drøy kilometer fra startområdet
Rakk akkurat å møte de andre i reisefølget til lunsj, før jeg sjekket inn på hotellet og så videre i retning t-banestasjonen for transport til startnummer-utdelingen.


Startnummerne ble utdelt på en gammel,
nedlagt flyplass 6 t-bane stopp unna.

Berlin er en del av World Marathon Majors sammen med
Tokyo, London, New York, Chicago og Boston.
Etter å ha trålet gjennom verdens største expo-område og fisket med meg startnummer-posen var det tilbake til hotellet og klart for dagens andere løpetur...denne gangen en tur som faktisk var planlagt i treningsdagboka.
Ble en rolig halvtime rundt i den nordlige delen av Berlin sentrum.
Sola skinte.
Temperaturen var som en herlig høstdag hjemme i Norge.
Perfekte forhold for løping.
Knipset litt bilder, tok et par, korte fartsøkninger og konkluderte med at beina kjentes ganske bra ut.





Sushi-middag sammen med de andre (sushi kvelden før?! nytt for meg). God stemning rundt bordet, alle sammen klare for å løpe sitt beste en god natts søvn senere.





SØNDAG:
Løpsdag!
Opp 6.00.
Gned søvnen ut av øynene, slukte 3 brødskiver med syltetøy og helte i meg et par kopper kaffe.
0815 -> spasserte med Petter og Jann bort til det enorme startområde i Tiergarden-parken.
Bokstavelig talt titallstusen løpere som småjogget, smilte, hilste og gledet seg.

40.000 løpere som skal starte samtidig.
På brede tyske veier.
Spent stemning.
Først masse larm, men når klokka nærmer seg 09.00 så blir det helt stille.
Speakeren teller ned, ballonger slippes i lufta, pistolskuddet går i været og folkemassen beveger seg sakte, men sikkert mot startstreken.
Therkelsen's jakt på sub 2.50 kunne starte.

"Hjelp, så mye mennesker.
Her løper vi i kø.
Ja, ja, får bare roe ned...det åpner seg snart"

Målet var 2.50, men langt der borte i horisonten så jeg både 3.00 og 3.15 ballongen. Jeg skulle stilt meg mye lenger frem i startfeltet.
Jeg hadde egentlig tenkt å ikke kikke på klokka før etter 5 km, håpe at åpningstempoet ville gi en passering rett under 20 minutter.
Det var løpere overalt og etter 1 km måtte jeg bare kikke på klokka.

"4.17 på første kilometer.
Shit."

Ikke den starten jeg håpte.
Ble utålmodig og begynte å spurte frem når åpninger åpenbarte seg. Helt tullete, koster mye mer enn det smaker.
Beina er ok og frem mot første 5 km merke håper jeg at tempoet har stabilisert seg på riktig nivå.

"20.27.
Ja, det er ok. Betyr at jeg har løpt de 4 siste kilometerne rundt 4.00 fart. Hold det der"

Maraton er en tålmodighetsprøve.
Det skal helst kjennes billig ut den første halvmaratonet, helst enda lenger også.
For man vet at det er da det begynner...etter 30-35 kilometer. Det er da man merker hva slags dag dette blir.
Sola steker allerede og skjønner at det kommer til å bli en ganske varm dag. Prøver å drikke noen skvetter med vann på hver eneste drikkestasjon.
Jeg kjenner meg bra, men føler ikke at kilometer-skiltene kommer raskt nok. Omsider nærmer man seg 10 km-markeringen.

"20.16 de siste 5 km.
OK Marius, dette går ikke fort nok. 
Farta må opp ett hakk".

Nå åpner det seg.
Bevare meg vel, fortsatt enormt med løpere i løypa, men null problem å løpe sitt eget løp.
Tar først igjen 3.00 ballongen etter 11-12 km og ser Anders i Vidar-drakta ligge bak den som en klegg, helt i takt med sitt eget 2.58 skjema.
Løper hele tiden forbi mange løpere, men liker ikke helt at tankene begynner å tenke på hvor langt det er igjen.
Feil fokus, Marius.

"30 km igjen!!
Dette føles ikke billig.
Og jeg har allerede tapt 1 minutt til tidsskjemaet.
hmmm.."

Rart hvordan det svinger så mange ganger i løpet av et maraton.
Mellom 10 og 20 km var nesten det verste.
Den mila føltes veldig lang.
Løper på 20.11 mellom 10 og 15 km, men føler det koster mer krefter enn det bør, og når magen hvisker om hold, så blir tankene ytterligere negative.
5-km mellom 15 og 20 km går på 20.30 og tendensen er negativ.
Har funnet en gjeng som løper i samme tempo og følger disse frem mot passering halvveis.



Første halvmaraton går på 1.25.48.

"Det betyr at jeg må løpe negativ splitt.
1.24 på siste halvmara.
Det blir tøft, men jeg skal jammen prøve".

Tankemoduset snur igjen.
Negativ hvisking til seg selv blir nå positiv.
Har løpt mer enn halvveis, nå er det bare å telle nedover.
21 km igjen.
Heia Marius.
Jeg øker farta.
Tror jeg hvertfall.
Løper fra gruppa jeg har ligget i.
Smiler i retning av heiaropene fra publikum, som omkranser løypa absolutt hele veien.
Passerer mange og føler meg kanon.
Har i bakhodet det Jann Post sa på middagen kvelden i forveien:
"Ikke øk ved 20. Hold igjen til 30 km, kanskje til og med 35. Da kan man kjøre på."
Men jeg føler meg fantastisk nå og føler at km-skiltene kommer tett.
Setter meg delmål underveis.

"Se 100 meter der fremme. 
En kar med norsk flagg på ryggen.
Første delmål er opp i den ryggen.
kom igjen Marius, dette går lett."

Opp i ryggen og forbi.
20.26 fra 20-25 km.
20.30 fra 25-30 km.

"Hm, det var skuffende.
Jeg følte at jeg løp fortere enn det her.
Duste-klokke."

Passering 30 km og jeg begynner å kjenne etter...kjenne om maraton-veggen dukker opp foran meg.
"Et maraton starter ved 30 km" sier de lærde, noe jeg selv oppdaget da jeg debuterte på distansen i Oslo i 2012.

"Ikke søren om den veggen skal komme å fange meg.
Se der...der er 31 km skiltet.
Ikke noe vegg som hamrer meg fast til asfalten her"

(på dette tidspunktet er forresten vinneren i mål på tiden 2.04.00. Det er bare å stille tredemølla på litt over 20 km/t og så holde den farta i 120 minutter. Det er så fort det)

31 km.
32 km.

"En mil igjen. 
En liten mil.
Hva viser klokka?
Rundt 2.14.
Jeg skal perse hvertfall.
42 minutter herfra til mål bør jeg klare.
Skal ha pers."

Får med meg noen gel fra matstasjonen.
Spiser bittelitt av gangen, livredd for at magen ikke skal tåle.
Men trenger litt boost, for føles ut som det går et kvarter før neste kilometer-skilt åpenbarer seg.

33 km.
9 kilometer til mål føles plutselig veldig langt.
Holder ok tempo og passerer fortsatt mange, men kjenner at jeg kjemper med meg selv og også litt mot meg selv.
Prøver å flytte fokus fra at det er langt igjen, flytte fokus bort fra hofta faller litt sammen og at løpesteget kneler. Bryter istedet opp i flere delmål.

"Nå løper du til 35 km. 
Da kan du sjekke ny 5 km-passeringstid.
Så er det 37 km...da er det bare 5 igjen.
Så er det 40. Kun 2 igjen.
Det klarer du"

34 km.
35 km.

20.26 mellom 30 og 35 km.
Bra løpt.
Løper fortsatt jevnt, selv om det nå føles som det går betydelig saktere enn for 10 km siden.

"7 km igjen.
Det er jo ikke så langt.
Jo din dust, det er langt.
Klapp igjen."

De neste partiene føles ut som en evig vei langs tysk asfalt.
Lange, brede strekninger.
36.
37.
Ser flokken av løpere slynge seg gjennom høye bygninger langt der fremme. Tenker at jeg skal klare å løpe de siste 5 km på 21 minutter. Kikker på klokka.

"2.53. Det er mulig. 
Kom igjen.
Sub 2.50 toget har passert for lengst, men 2.53 smaker jo fint det også"

38 km
39
40
Må jobbe for hver meter.
Tar rundetid på klokka.
20.55.
Nå går det saktere.
Men 2 km igjen.
Bare 2 km. 
Det er jo bare en spurt langs Frognerkilen, der jeg hatt hatt titalls intervalløkter i år.

Hodet sier at det er på tide å sette inn sluttspurten, men beina vil ikke
41 km. 
Selv ikke når vi svinger brått venstre og Brandenburger Tor åpenbarer seg rett foran oss. Selv ikke kommer det noen fartsøkning.
De store søylene kommer nærmere og nærmere, men føles som de aldri kommer nærme nok.
Under Brandenburger Tor.
Rød løper herfra til mål.
Masse heiarop.
Kjenner smilet.
Sitring som rister i kroppen.
Vond bein, sliten kropp, glade tanker.
Bryter målstreken og 42195 meter i Berlin er gjennomført.




2.52.38.
Pers med 6 minutter.
2,5 minutter bak målet om sub 2.50.
Kjempefornøyd likevel.

Første halvmaraton på 1.25.48.
Andre på 1.26.51.
Noe positiv splitt, men absolutt godkjent.
4.05 per kilometer.

Nr 883.

Premien var noen kalde øl i solsteken sammen med de andre.
Det var mange perser å feire.


Lørdagen ble avsluttet med felles middag.
Nye skrønehistorier ble skapt.
Nye minner lagret i hukommelsen.
Nye målsettinger satt.
Topp gjeng av særdeles spreke folk.

SØNDAG:
Hadde ikke fly før sent på ettermiddagen, så etter frokost var det på tide å ta severdighetene i Berlin i nærmere øyesyn, kombinert med nye historier og restitusjon av slitne bein.

Morgenkaffe i den Berlinske høst-sola

Rester av Berlin-muren og skillet mellom Øst og Vest

Kø foran Brandenurger Tor også den gangen,
men i en litt annen sammenheng enn under Berlin Maraton





Checkpoint Charlie

Vi måtte le da VG skrev om Jann's løp
og postet denne som hovedoppslag
på nettsiden,
sammen med "Obama og Putin i toppmøte"



Et av søndagens høydepunkt var da Tonje
måtte bære Petter's koffert grunnet sistnevntes støle bein.
Da lo jeg godt.