Helte-løpet 2016

Noen her som følger @mittnorge på Instagram og hver dag får fantastiske bilder av det vakreste Norge har å tilby...
...rorbuer i solnedgang, spisser tinder på Vestlandet og fargerik fauna i fjellheimen??
Jeg gjør det og forelskelsen i eget land blir bittelitt større for hvert eneste bilde...og det var nettopp denne Instagram-kontoen jeg tenkte på 10 km ut i lørdagens Helte-løp da farta måtte ned samtidig som en frodig bekk lagde sildre-lyder.

De 26 km i fjellandskapet i Telemark er nemlig som en løpende reise blant bilder som bør festes på digital film.
Nå er riktignok akkurat det vanskelig å kombinere med målet om å løpe 26.000 meter terreng så fort som mulig, men jeg kan love at mange av bildene er lagret i hukommelsens viktigste arkiv.

Utsikten fra hytta mot Raulandsfjell

Fargerik fjellflora

Mosjonister i gampende trav mot Farhovd
Foto: lånt fra Telemarkhelten's facebook-side

Hvite snorer viser vei ned mot TotakFoto: lånt fra Telemarkhelten's facebook-side

7 km ut i løpet,
etter 5 km sammenhengende på trang fjellstiFoto: lånt fra Telemarkhelten's facebook-side

Helteløpet 2016,
denne gangen som juni-versjon fremfor sedvanlige september.

Sportsdirektøren Jacob hadde valgt ut Merethe som familiens representant denne helgen, 
velfortjent kapteins-tillit etter flere pallplasseringer i våres. Sportsdirektøren hadde offisielt, på gurglende babyspråk, 
uttalt at Merethe var familiens kaptein 
og beste mulighet for en god plassering denne juni-lørdagen.
Skuffelsen var derfor stor da kneskade og sår hals skapte DNS.

Startnummer 123 ble liggende ubrukt på
hytta til Sportsdirektørens store skuffelse

2,5 timer med løypebefaring sent fredag kveld
ble forgjeves da lagets kaptein måtte melde forfall.

Sportsdirektøren måtte endre på
planene i noen hektiske morgentimer

Skade/sykdom gjorde at Marius overtok familieansvaret i voksen-løpet. Taktikkmøtet ble som vanlig holdt lenge før både sola og fuglene våkner, og sportsdirektøren, pga kapteinens DNS, presenterte taktikken ved å hive babygrøt på gulvet gjentatte ganger, helt åpenbart misfornøyd med de endrede planene.

Uansett, 11.00 smalt startskuddet
og taktikken var den samme som var brukt med hel i flere løp de siste årene:
kontrollert åpning første 1/3 av løpet, deretter øke farten og kapre plasseringer i siste halvdel.

Foto: lånt fra Telemarkhelten's Facebook-side

Første 2 km:
Grusvei bortover mot Farhovd.
En 7 manns gruppe får en liten luke, men det går ikke lange tiden før han som 1,5 time senere vinner løpet overlegent (Jonathan Albon er verdensmester i en utholdenhetsidrett tror jeg og beviste vel egentlig hvorfor på lørdag) stikker av gårde i front.
Jeg ligger på 8-10 plass i starten, men kommer etterhvert opp til noen av de foran.
En mellomstor gruppe fra 4. - 10. plass dannes i de siste bakkene på grusen.
Kroppen føles grei og planen følges til punkt og prikke.

Emil, Tobias, Kjersti og pappa er heiagjeng 
på sin sedvanlige plass.
Heieropene motiverer.

3-8 km:
Grusvei blir til sti.
Trang fjellsti.
Noe røtter og sti, men først og fremst knallmorsom "singletrack".
En mann løper fra oss uten at det bekymrer.
Planen er jo å plukke plasseringer mot slutten av løpet.
Føler at farta er akkurat passe.
Blir taklet av noen røtter etter 6 km og preget av EM i Frankrike roper jeg på gult kort. 
Ingenting skjer, så det er bare å reise seg og løpe videre.

8-18 km:
Ut på ny grusvei sammen med 2 spreke unggutter.
5, 6 og 7. plass med 4. mann et halvminutt foran, men med altfor stor avstand til de 3 i tet.
Grusvei slakt nedover ifølge profilen, men det føles ikke slik hele tiden.
Helt i tråd med sportsdirektøren's taktikk har jeg løpt på 3.giret frem til nå.
Beholder dette et par km, før jeg clutcher og skal opp på 4.giret.
Farta økes i en kilometer eller to og jeg merker at det blir luke til de 2 andre i gruppa.
Men motoren harker og klager.
Kroppen er ikke interessert i noe 4.gir, så det er bare å cluthe igjen.
Ned med farta.
Kikker på klokka som bekrefter at km-tidene ikke er i nærheten av det jeg håpet på.
Blir forbipassert av Ole fra Gjerpen, som seiler sakte men sikkert i fra.
Kommer etterhvert til drikkestasjonen ved Spjotar der heiagjengen nok en gang jubler ivrig.
"3 minutter opp til pallen".
Sekunderingen er nedslående, selv om jeg mentalt allerede hadde fraslått meg alle drømmer om pallplassering.

18-21 km:
Sti, myr og traktorvei.
Kroppen løsner noe og tar innpå 5.plassen, mest sannsynlig fordi jeg svelger en flue og dermed får inn verdifull næring.
Blir nok en gang taklet av noen røtter 
og kjører en klønete araber-flikkflakk 
nedover traktorveien mot riksvegen 
ved Raulandsgrend.
Kroppen blir treg igjen og jeg må slippe Ole med 50 meter.
Ser ingen bak meg og finner en viss trøst i det.

21-26 km:
1 kort km på asfalt før vi snur 90 grader mot høyre.
Ned mot Totak.
Løping på gress og i blomstereng.
Landskapet er vakkert.

De to bildene er lånt fra Telemarkhelten's Facebook-side

Hører nye heiarop. 
Merethe og Sportsdirektøren har stilt seg på feil plass (tross farfar's 2,5 timers leksjon foran kartet) og kommer løpende nedover en sti akkurat i det jeg passerer.
Rekker akkurat...
A) ...å sende de en skjev grimase som hilsen
B) ...og se på ansiktsutrykket til Sportsdirektøren at han ikke er 100% fornøyd med den løpinga som leveres.

Kroppen klager og syter, 
men farta holdes på jevnt ok nivå på de siste kilometerne.
Mange slitne føtter foran, så tar inn 2 plasseringer på slutten.

1.52.32.
4.plass av 209 totalt.
1. plass i M35-39 av 18 deltagere.

Får ikke mer enn "godkjent" av Jacob i etterkant.
Kroppen var litt seig denne lørdagen.
Bekymret?
Nei, egentlig ikke.
Hadde 2 stk hardøkter på torsdagen og kan jeg velge så vil jeg definitivt heller ha go'formen i august enn nå.

Foto: lånt av Telemarkhelten's Facebok-side

Rakk akkurat å ta på en tørr t-skjorte før høye disco-rytmer i Markus og Martinius's ånd åpenbarte seg nede ved fotballbanen.
Alt klart for barneløpet.

Maskoten Bella sto for oppvarmingen for barna.
Stor stemning.
Foto: Telemarkhelten's Facebook-side

Kudos til arrangøren for barneløpet.
Rundt fotballbanen med mange innlagte hinder og samme målgang som oss på 'voksen-løpet'.
Emil og Tobias storkoste seg.
Heiagjengen hadde vokst seg ennå større: Elias, Astri og Magnus var gledelig addisjon.
Vi heiet høylydt på barna, men selvsagt spesielt mye på startnummer 1101 og 1104.

Foto: Marja Sipilä (Telemarkhelten's facebookside)

Takk for denne gangen!
Anbefaler alle å tilbringe en vakker lørdag i juni sammen med hundrevis av andre mosjonister i herlig Telemarksnatur.
http://www.telemarkhelten.no/Helteloepet