fredag 3. juni 2016

Årets triatlon-debut

Målingene viste 18-19 grader i Bogstadvannet, så alle gledet seg over at den ene løpeetappen fra duatlon kunne byttes ut med svømming. 
Det var igjen treningskonkurranse på Bogstad og denne gangen altså som triatlon. 
Sesongdebuten som triatlet skulle gjennomføres.
Definitivt på tide siden det er nesten 2 år siden forrige triatlon.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2014/08/axtri-2014-race-report.html

Forrige triatlon-deltakelse var i Aurland i august 2014.
Definitivt på tide å børste støv av våtdrakta.
Den var nok like støvete hos meg
som hos de andre gutta på bildet her.

58 deltakere denne torsdagen.
På en gress-slette kjærtegnet av juni-solen...
...ved et Bogstadvann som glitret i blått...
...med våryre ender som tilskuere.




58 deltakere som alle så grise-spreke ut.
Samme følelsen som på fotballcup når man var liten...da det andre laget så så gode ut...store og sterke.
Tross statusen som trenings-konkurranse så var jeg spent og smånervøs. Sikkert mest pga svømmingen da dette var årets første besøk i open-water.

Nervøsiteten varte helt frem til de 10 minuttene med oppvarming i vannet.
For makan til tilfredsstillelse.
Etter å ha tilbringt 10 timer på kontoret med out-of-function aircon og dermed badstue-temperaturer, var det magisk å kaste seg ute i det avkjølende vannet.

SVØM => Skiftenøkkelen stilte seg opp sammen med de 57 andre. Målet for dagen var å hive seg ut i vannet midt i klynga for på den måten A) å trene på startkaoset og B) for å øve seg på å finne drafting-muligheter i passende tempo.


De 2-3 trofaste leserne av bloggen vil kanskje huske at Skiftenøkkelen gang på gang blir altfor ivrig i starten på svømmingen og dermed ender opp med hyperventilering, brystsvømming og katastrofal feilnavigering etter 50 meter.

Denne gangen går det bedre.
Ja, fra et lavt nivå asså.
Beina synker nedover og armtakene skjer med lite trøkk.
MEN opplevelsen blir likevel ok.
"Puste-puste-puste" er mantraet de første par hundre meterne og jeg finner min plass i klynga.
Drafter lite til vending, men finner noen passende føtter å snike seg bak siste halvdel.
Snubler opp på stranda etter ca 750 meter og føler at jeg ikke har brukt all verden av krefter.

Inn i skiftesonen på
13.10

Det er 7 sekunder dårligere enn persen min fra Bogstad i august 2014.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2014/08/bogstad-treningstri-ny-pers-men-ogsa.html
Synes det er godkjent siden dette var årets første open-water økt og at formen var bra i august 2014 (kun et par uker før AXTRI). 

SKIFTESONEN !
Inn i skiftesonen sånn midt i feltet, og Skilpadda overtok stafettpinnen fra Skiftenøkkelen.
Skilpadda klønte veldig med å få av seg neoprenet og tangerte nok en gang verdensrekorden for tregeste T1.
Men som jeg pleier å si...deilig å være verdensmester i noe og tror jeg per i dag innehar tittelen i 2 grener:
1) Skiftesonen
2) Vasking av baderommet (alle med 3 gutte-småtroll som treffer taket oftere enn doskåla vil skjønne hva jeg mener)

Dobbelt verdensmester?

SYKKEL => sommertemperaturen gjorde at det var bare å slenge på seg sko, hjelm og briller. Solen stekte på asfalten der triatletene rullet seg innover Sørkedalen.
Syklet uten tri-bars denne gangen også (må snart begynne å øve på å ligge i "tempo-stilling"), men følte at jeg syklet ganske bra.
Tok igjen 8-9 stykker første halvdel.

Ble større avstand mellom deltakerne etter vending, så fikk aldri muligheten til å trene på å ligge på '10-metern'.
Tok igjen et par stykker i siste motbakken. Følte jeg hadde syklet ganske bra, men kjente også at det hadde kostet. Lårene var møre og hjertet slo hardt.

Inn i skiftesone T2 etter ca 16 km asfalt-rulling på
41.29

Lå da noen sekunder foran persen fra 2014.
Sykkeletappen på rundt 25.35 og 37,8 km/t.

LØP => de første par hundre meterne med ganske flat grus var deilig. Men allerede i motbakken opp til gården føltes det tungt. Den følelsen vedvarte den første km og ble forsterket av at jeg så få triatleter foran meg å jakte på.
Beina var tømmerstokker,
og løpesteget var som tramping.
Litt før midtveis får man lenger sikt og jeg så 8-10 stk i løypa foran.
Følte det løsnet litt.
Aldri go'følelsen, men fokuset ble hvertfall flyttet fra hvor tungt det var til jakten på de foran.
Avsluttet ganske bra og løp inn til 4.plass.

Ble overrasket etterpå over tiden.
17.12 på de 4,8 km med småkupert grus er 3.36 fart.
Klokka var langt snillere enn følelsen underveis.

Endte da med tiden 58.37.
Ca halvminuttet foran tidligere pers.
Godt fornøyd!

Tommel opp for ett skritt i riktig retning.
De 30 varmegradene gjorde at det kokte ganske
godt i pappen etter målgang.
Måtte ha 13 sekunder i hvilemodus
før sykkelturen hjem.



Ca 3,5 minutter bak vinnertiden.
Svøm -> taper 2 minutter (1 for mye ??)
Sykkel -> taper 3 minutter, men er inkl skiftesone. (2 min for mye)
Løp -> tar innpå 1,5 minutt (meget bra)

Så da er det jo egentlig bare å konkludere med at formstatusen viser samme tegn som tidligere i år, dvs at jeg...
...i vannet er en like tung og klønete skiftenøkkel som tidligere.
...at sykkelform/-kapasitet er mye dårligere enn den burde vært på dette tidspunktet
...at løpingen er min desidert sterkeste disiplin.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar