Tyrifjorden Rundt og Tour of Kids 2016

Høylytt og rungende snorking ljomet over Lillehagveien 61A søndag kveld.
Alle utslitte, men samtlige i dialog med Jon Blund med et bredt smil om munnen.
Super-søndag!

Ingrediensene:

• 145 km rundt Tyrifjorden på tynne hjul.
• Kolsåstoppen med bærebeis og trippende gutte-føtter.
• Sykkeltur til Sandvika og videre i bursdag.
• Langspurt i Tour of Kids i Sandvika.
• Solkrem, pizza, is og blide barn.

=> en Super-søndag rett og slett.

TYRIFJORDEN RUNDT 2016:
Med start kl 08.33 er det ganske deilig å trille ut av garasjen litt etter 0730, renne ned til startnummer-henting hjulpet av medvind, mens morgensolen omfavner bollekinna.
Smilende fordi man vet at 145 km i naturen under venter de neste timene:

Vakre, vakre Tyrifjorden.
Foto lånt av arrangøren's hjemmeside.
http://www.tyrifjordenrundt.no/

Starten går kontrollert frem til bunnen av bakken opp mot Sollihøgda, der 237 høydemeter skal forseres i løpet av 5,7 km (4,1% i snitt).
Er aktivt med i front oppover, men gruppa er fortsatt veldig stor når vi begynner på utforkjøringene ned mot Sundvolden.
Var betydelig mer komfortabel i feltkjøring og i utforbakker enn tidligere, så kanskje ett landeveisritt per sesong er nok til å skape erfaring likevel.
Løypa fortsetter i småkupert terreng, hver bidige km omkranset av vakker natur.

Jeg ligger som nummer 5 i gruppa der vi triller forbi fotografen.
Foto: Frank Solberg

Måtte ta med dette bilde av Team Kjekkas-gjengen også.
Aller mest for å vise frem den vakre naturen som omkranset løypa.
Foto: Frank Solberg

Det fine været, varmen og veldig stor gruppe gir litt laber fart.
Prøver å gå i brudd etter 5 mil i en liten kneik.
Håper å få med noen andre, men lite villighet.
Tilbake i gruppa.
Lite som skjer frem til bakken opp mot Sylling (1,5 km @ 6-7%) etter ca 10 mil.
Jeg og et par til prøver en gang til, men luka på toppen er for liten.
Litt kontinuerlig småstøting på slettene mot Tranby, men hver gang utbryterne blir hentet inn faller tempoet igjen.

I bakken opp forbi Tranby og videre mot Lierskogen setter jeg meg foran og kjører jevnt hardt. Vi blir 8 stykker over toppen som har 100-200 meter til halvparten av den opprinnelige gruppa. 
Vi samarbeider godt og holder unna til Asker før vi blir tatt igjen.
Moro å prøve, men dessverre er ikke ferdighetene på langt nær gode nok til å leke TDF-rytter.
Men småstøtingen de siste milene og ok tempo inn mot målgang Sandvika gjør at søndagen blir en fin treningsøkt og tangering av lengste sykkeltur noensinne.
Må innrømme at jeg synes 180 km solo i vinden over Hardangervidda virker skremmende langt.
Stemningen i feltet var veldig god og selve arrangementet helt topp. Bilisten vi møtte underveis skal definitivt også ha ros.

I front av et stort felt opp en av de få stigningene i rittet.
Foto: Ola Morken

3.54.30.
Snittfart ca 36 km/t.
4. plass i klassen av 74 deltakere.

"Crop'et" fra et foto av Ola Morken

Samtidig som gamlefar jobber seg rundt Tyrifjorden er familiesjef Merethe og gutta boys i gang med langt brattere terreng enn den lille kneika opp til Sylling -> de forserer Kolsåstoppen.
Emil bykser oppover, Tobias småjogger og minstemann sitter med høylydte heiarop i bæremeisen.
"Oj mamma, vi kan se hele verden herfra".
Utsikten, 
kombinert med nistepakke, saft og kjeks, 
var premien på toppen.

Sprek gjeng, sprek Sportsdirektør-kone!

Vi møttes hjemme i 1300 tiden.
Verdens raskeste dusj, nye klær og vi var klare for neste post på programmet. 
Emil, Tobias og Merethe tok terrengsykler gjennom skogen ned til Sandvika, mens pappa og Jacob tok CX og sykkelvogn langs Engervann.
Nytt ritt og nye muligheter.
Tour of Kids.
Emil med startnummer 94 var klar for start i 5-6 års klassen.

Mens Emil varmet opp i løypa sammen med Sportsdirektør mamma startet Tobias, Jacob og pappa på sykkelturen fra Sandvika til skolen der det var 7-års bursdag.
"Jeg er Nibali" sa Tobias, støta på Jacob og meg i første kneik og skapte en luke vi aldri klarte å tette.
Det kokte i pappen og låra var sure som sokker i dresssko på en altfor varm sommerdag.
Årsaken var mest sannsynlig at arrangørmaten i målområdet etter morningens ritt var av et altfor sunt slag for en som helst ville hatt 100% av kostholdet basert på pizza:

"Vi er dessverre tomme for den kalde colaen...
...men vi har både salat og Imsdal".
Hmmm...må definitivt prøve å sykle fortere neste år:)

Tobias vel levert i bursdag.
Det var bare å klinke CX-kranken opp på storeskiva og spurte tilbake til Sandvika, for å rekke å være heiagjeng for Emil.

Vi rakk det!
Mens Jacob ropte på svanene som badet nede i elven, så pappaen at en smilende Emil spurtet inn under målbuen.
Heia, heia.
Topp innsats og godt humør.

Hele sentrum var preget av syklister og det ble enstemming vedtatt at Sandvika-besøket måtte avsluttet med velsmakende middag og kald drikke på uterestaurant.

Så var det bare å sette seg på sykkelen igjen, forsere de 3 km hjem og kjøre opptelling.
"En gutt - to gutter....hvor er sistemann?
Han er jo i bursdag.
Når slutter burdagen?
17.00.
Hvor mye er klokka nå?
17.02.
Oj."

Rett og slett en Super-søndag.