Skitne triks avgjøre veddemålet?

Stian, Kristian og jeg har som tidligere beskrevet et veddemål (Les om veddemålet her) gående rundt deltakelsen på AXTRI sommeren 2014. 

Nå går ryktene om at politijuristen med bosted Haugesund har tatt i bruk skitne triks for å øke sin egen sannsynlighet for seier.
Kristian, som i mange år nå har fulgt et stramt kostholdsregime, innrømmet at det var en ting han ikke klarte å motstå fristelsen av: godteri-krokodiller.
Når dette kom Stian for øret gikk det umiddelbart en postforsendelse med 2 pakker krokodiller i retning Porsgrunn.
Hvorvidt Kristian har "gått i fella" og pådratt seg noen uønskede kg sier ikke ryktene noe om ennå.

Stian vet også at dersom det kommer nybakte kanelsnurrer (eller skillingsboller som vi sier i Grenland) på bordet så stopper ikke Therkelsen før det er tomt.
Så ryktebørsen i Haugesund kan fortelle at gjærbaksten er i full gang på kjøkkenet til Thommesen. Stian har brukt dobbel-dose med kanel & sukker for å øke sannsynligheten for at Therkelsen forspiser seg i juleforberedelsene.

Thommesen har foreløpig ikke valgt å kommentere ryktene, men det sies at han har funnet en paragraf i lovsamlingen (han kjenner den godt!) som sier at disse triksene er godt innenfor reglene.

Bloggen vil følge denne saken i fortsettelsen.

Prestisje-veddemål: AXTRI 2014

3 gode venner.
3 "middelaldrende" menn som tar igjen det de mangler i talent og form i knall innsats.
3 konkurrenter.

Stian, Kristian og jeg.
Påmeldt til Aurlandsfjell Extreme Triatlon i august 2014.

...og nedpsykingen, ambisjonene, treningen, unnskyldningene...vi er i gang allerede og nå har vi inngått prestisje-veddemål.

Stian får 40 min (begynte å trene sist av oss) og Kristian får 20 min (tri-debutant) i 'forsprang'. 
Vinneren får en stor bøtte med evig prestisje, samt en særdeles behagelig lørdag ettermiddag/kveld etter konkurransen er gjennomført. Vinneren slipper alt ordnings med utstyr og alt rundt mat og drikke må ordnes av de to andre.

Her må det trenes!

Den avsluttende løpe-løypa: fra 50 til 900 m.o.h:

Sir Alex, Solskjær og Therkelsen

Ikke så ofte du hører det trekløveret i samme setning.
Men i dag var dagen.
Sir Alex Ferguson, den legendariske Man Utd-managern var på snarvisitt i Oslo og meglerhuset Arctic Securitas inviterte kunder...til foredrag.
OG
man kunne søke om å få være med å spille showkamp etterpå. 
Som middelmådig og kalvbeina fotballspiller på 1990/2000-tallet fikk jeg rasket med meg et par juniorlandskamper, noen Tippeligakamper og noen sesonger i Adeccoligaen.
Søknadsprosess suksessfull...plukket ut på å spille på det røde laget (Finance Reds), ledet av selveste Sir Alex.
En prestisjefull kamp mot det Blå laget (Equity Blues) ledet av Ole Gunnar Solskjær.

Men først foredraget. 45 minutter med skotsk aksent. Hvordan han snudde Man Utd fra et 'cup-lag' med tredjeplasser i ligaen til det mestvinnende lag på de britiske øyer. Vilje, disiplin, kontroll, respekt. 

Artige historier...
om Cantona som revlosjunerte treningsmentaliteten i klubben, 
om hvordan Sir Alex besøkte moren til Ryan Giggs (da sistnevnte var 12 år) hver dag i en måned for å få han til å signere for Utd og ikke City som han hadde trent med.
om hvor vondt det var å fortelle Gary Neville at han ikke fikk fornyet kontrakt etc.
Inspirerende 45 minutter.

Klart for kamp.
Med utdelt drakt nr 10 og Therkelsen på ryggen.

Stor 7-er bane med 8 utespillere + keeper.
Her var det stor bredde blant spillerne: det var milliardærer, forretningsmenn, det var Tippeligafolk med bakgrunn fra Rosenborg, Viking, Brann og Glimt.
Flere med aldersbestemte landskamper og mange med lite spill etter junioralder, mange tynne og noen lit tykkere. Mange snakket norsk, noen dansk, tysk og engelsk. Sjefen for laget snakket skotsk.

Stor stemning på tribunen der foredrags-tilhørerne hadde flyttet seg til med vinglass i hendene.

Jeg spilte hele kampen som sentral midtbanespiller etter at Sir Alex hadde pekt meg ut som en av nøkkelspillerne. Det var gøy!
Vi gikk tidlig opp i en 1-0 ledelse etter et flott samarbeid mellom lakse-kongen Arne Møgster og tidligere Brann og Viking-spiller Tom Sanne.
Etter et sterkt press fra de blå klarte vi å ri av stormen å gå til pause med 1-0 ledelsen.

Peptalk i pausa:

I andre omgang klarte vi ikke å holde unna. Selv Ferguson's 3-4-1 taktikk holdt ikke mot offensiven til Solskjær. Det ble tap 3-1 etter 2x25 minutter med høy puls og mye morro.

Følte jeg klarte meg bra.
Noen gode raid.
Noen bra skudd fra skrå vinkel.
Skuddfinta sitter fortsatt og Cruyff-vendingen nesten bedre enn tidligere.
Et par tunneler og noen vonde brannsår.
Artig opplevelse.

Etter kampen fikk alle spillerne premie i form av Ferguson's nylig utgitte biografi. Gleder meg til å lese.
Sikret meg selvfølgelig autografene til den adlede skotten og matchvinneren fra Champions League-finalen i 1999.

Så da er det bare å forberede seg på støle bein i morgen.
Verdt det?
Absolutt.
For dette var en fin måte å tilbringe en torsdag ettermiddag/kveld på i Vallhall.

På tampen av rulleski-sesongen

Et konstant lag av noen millimeter fuktighet på asfalten. Oransje-farget løv som dekker hele veibredden, enten glatt som en skøytebane eller seigt og klissete og limer seg fast til de små hjulene. En bukse full av søle. Kald, kald søle som får leggene til å lengte etter ekvator.
Ja, rulleski-sesongen går definitivt mot slutten og som vanlig i november er jeg veldig, veldig lei rulleski og gleder meg som et lite barn til Nordmarka, Vestmarka og de andre er kledd i vinterens hvite farger.

Med de to intervalløktene på rulleski denne uka er årets målsetting nådd. 1000 km rulleski er passert.

Føler selv at jeg har hatt en fin fremgang i staking, mens teknikk og fart i motbakker nok er den samme som tidligere. Ikke skilpaddefart, men heller ikke så mye mer. Blir spennende å se om større grunnlag på rulleskiene gir videre fremgang når snøen kommer.

Fakta om rulleski-sesongen:
1024 km.
45 økter (til/fra jobb er beregnet som 1 økt)
Over 70 mil av de 100 milene er i forbindelse med til eller fra jobb.
Kjører ofte rolig til jobb og med drag på veien hjem.
17 av de 45 øktene har inneholdt intervaller.

Kristian og jeg har et prestisje-"veddemål" om hvem som har flest km ski/rulleski før han står på startstreken på Vasan.
Hvor mange km har du så langt Kristian?

En mosjonist's målsettinger for 2014-sesongen

Oppsummeringen av 2013-sesongen endte i terningkast 4. Ski og triatlon veldig bra, OK på løp, skuffende på sykkel.
Les oppsummeringen her:
Sesongevalueringen 2013

For 2014 drømmer jeg selvfølgelig om at jeg i oktober neste år kan klinke til med ett av følgende terningkast:

Uansett hva resultatene blir så vet jeg at gode økter, naturopplevelser, puls, melkesyre og aktive opplevelser med venner og familie vil gjøre 2014 til et nydelig år.

SESONGENS HOVEDMÅL: Topp 5 i klassen i Birken-trippelen.

"Teoretisk" nr 8 i fjor. 3-4 minutter opp til 5. plassen.
Må da gjennomføre opp mot mitt beste i alle 3 disiplinene.

SKI-SESONGEN:
Hovedmålene: 
1) Marcialonga på 3-tallet 
2) topp-60 i klassen i Birken

Persen på førstnevnte er 4.04 fra sist jeg gikk (2011).
På Birken ble jeg nr 80 i 2013 og for å klare målet må jeg gå 4 minutter raskere.

Aktivitetsmål som forhåpentligvis skal bidra til oppnådde mål:

• 40 Redcord-økter før Birken (ca 8 pr måned)
• 1000 km på rulleski

SYKKEL-SESONGEN:

Hovedmålet: 

Birken < 3 timer.
Samme mål som ifjor. Har 3.04 og 3.08 de to siste årene. Trenger fullklaff og må for all del sitte med teten i pulje til Skramstad.

LØPE-SESONGEN:

Hovedmålet: 

Gjennomføre et løp som kommer inn på min egen "topp-5 liste".

Løpinga mi er preget av stagnasjon og et møkka-gjentagende problem med hold/sting når jeg løper hardt. Forsøkt alle visdomsord uten at det hjelper. Så målet er klart: et eneste løp i 2014 hvor ting flyter og som er i nærheten av det jeg har prestert tidligere.

Nåværende topp-5 liste (de beste, i mine øyne, rangert først):
1) Birken-løpet 2010 (1.21. Ble nr 6 i klassen og satte merketid, da noen av de foran løp i Elite).
2) Birken-løpet 2009 (1.20. Nr 7 i klassen).
3) Sentrumsløpet 2011 (35.53. Pers på 10 km).
4) Oslo Maraton 2013 (2.58)
5) Helte-løpet 2012 (Pallplass totalt og klasseseier, samt sikret seieren i Trippelen totalt).

Minner fra en svoren fortid: her i rygg på Carl Fredrik Hagen,
U23-verdensmester i vinter-tri og årets NC-vinner i terrengsykkel.
Ender vel opp med å være første og eneste gang jeg var i nærheten av sånne stjerner.

TRIATLON-SESONGEN:

Hovedmålet: 

AXTRI: topp 25
Tøff målsetting siden det kun blir min andre ordentlige tri-konkurranse og jeg egentlig ikke aner hva jeg går til i en slik ekstrem-utgave. Men steike å gøy (og helt sikkert veldig, veldig vondt) det skal bli.
Topp 25 i 2013 var en tid under 7.25.
Så da er det bare å trene på å svømme i nær polar-kaldt vann, sykle lange bratte bakker og ikke minst hufse seg oppover stiete fjellsider med joggesko på beina. Grugleder meg.

Aktivitetsmål som forhåpentligvis skal bidra til realisert målsetting:

• Like mye svømming som i årets sesong (ca 50.000 meter)

I tillegg til aktivitetsmålene nevnt over, så vil jeg selvfølgelig også i år bruke testrunder og testdrag aktivt i treningen. Jeg elsker å trene hardt og jeg elsker å slåss med egne tider og bestenoteringer, (også er jeg veldig nerdete når det kommer til statistikk og excel). Har utpekt 20 forskjellige testrunder/drag, hvor Wyller, Tryvann og Bygdøyrunden kanskje er de 3 gjeveste.

Har lyst til å være med på flere konkurranser enn hovedmålene, spesielt Telemarkshelt-arrangementene. Men tidsklemma tar et stadig strammere grep om de kalvete knærne til halvgamle Therkelsen. Familien er selvfølgelig og uten tvil pri 1. Nr 2 er jobb og nr 3 er studier. Langt nede på prioriteringslisten kommer mosjoneringsambisjonene, så får ta dag for dag og se hva som er mulig å bli med på uten å forringe innsatsen på de mer prioriterte arenaene i livet.

Lykke til med 2014-sesongen. 
Satser på at vi sees i løypa og vi alle når våre personlige målsettinger! 

Fortsatt ingen fisk i vannet!

2013: bitt av triatlon-basillen.
Deltagelse på diverse mindre tri-arrangementer og den ordentlige debuten på IronMan 70.3 i Haugesund.
Historien fra den gang kan leses i linken under:

http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2013/08/race-report-ironman-703-haugesund.html

2014: nye tri-målsettinger er satt. Og da må høsten brukes til nye turer i svømmehallen.
Igår ble klorvannet på Hundsund besøk for første gang i 2013/14 sesongen.

For nøyaktig ett år siden var jeg verdens dårligste svømmer. Eller svømming og svømming...det var mer kaving. Andpusten etter 25 meter med kaving. Armer som virret rundt i en lite rytmisk dans med vannet. Ukoordinerte benspark. De 1900 meterne som skulle/måtte gjennomføres sommeren 2013 virket som en fjern, fjern drøm eller et stygt, stygt mareritt.

Etter et grunnleggende crawlkurs og noen flere turer i bassenget ble nivået hevet noe og de 1900 meterne i en innsjø i Haugesund gikk greit. Jeg kom hvertfall frem og drøye 37 minutter etter at starthornet brølte kom jeg meg tilbake til stranden og T1.

Ok, tilbake til gårsdagens onsdag ettermiddag på Hundsund.
5 x 200 meter sto på programmet.

Like tungt som i fjor.
Tidene litt bedre enn i fjor på samme tid, men det skulle jammen bare mangle.
Klarer bare gode armtak på den ene siden, og beinsparkene er like fraværende som i fjor. Fortsatt vann i brillene og fortsatt andpusten er få sekunder under vann.
Heller ikke i år noen fisk i vannet.

Hytteplanmila: ikke mer enn OK

Hytteplanmila er kjent for sin flate og raske løype. Mange søker derfor i retning Hønefoss for å bruke en oktober-lørdag for å forsøke seg på 10 km pers. Dette var mitt andre forsøk og heller ikke i år gikk det helt veien.

Selv om kvikksølvet kun viste noen få plussgrader, var det fine løpsforhold. Jeg varmet godt opp og hadde planen klar: kontrollert løping første 5 km, deretter øke farten og løpe raskere siste halvdel.
Persen på 35.53 fra Sentrumsløpet 2011 skulle nedsables.

Heiagjengen var blide, fornøyde og gledet seg til å heie i pulsbakken de siste 200 meterne før målseilet.

Første km på 3.12. 
Løp kontrollert. Følte jeg brukte lite krefter. 
Noen hundre meter utforbakke ila første km, så den raske km-tiden kommer "automatisk".
3.29 på km 2.
Bra start. 
Løp avslappet.
Fokus på å puste med magen for å unngå det idiotiske holdet som kommer så altfor ofte.

Noen flere høydemeter opp på km 3. 
Km-tiden fulgte samme vei. 3.49.
Noen sekunder for mye følte jeg, så kneppet opp farta med et gir.
3.46 på km 4 var greit siden også den har noen småbakker.
Nå har løypa noen flate km som innbyr til raske km-tider.
Holdet kommer snikende og 5 km passeringen på ca 17.55 (13 sekunder foran 5 km passering på Sentrumsløpet i år da jeg endte 3 sek bak pers) blir overskygget av negative tanker.
Senket farten 2 knep.
Puste riktig, puste riktig.
Ble passert av mange men klarte holde det løpende så nogenlunde.
Km-tiden spratt opp  til 3.50 de neste 3 km og skjønte at pers var langt utenfor rekkevidde.
Holdet ga seg delvis etter ca 8 km og hadde masse krefter siste 2 km.
Så selv om 36.35 ved målgang var 40-50 sekunder bak det jeg drømte om, så ble målsnoren brutt med en ok følelse.
Drømmen om 10 km pers får leve videre en stund til.

Merethe og barna heiet i "Pulsbakken" opp mot mål.
Det at jeg nesten var forbi før bildet var tatt har
nok mer med fotografen å gjøre enn at farta var så veldig høy.

Heiagjengen hadde vært med pappa på løp og heiet entusiastisk på alle som passerte. Da var det ikke mer enn rett og rimelig at pappa måtte være med på noen timer kjøpesenter etterpå, med langt besøk i lekebutikken. 26 nye lekebiler senere avsluttet vi en herlig dag på restaurant:

2013 - sesongevalueringen

OPPturer og NEDturer, personlige rekorder og personlige nederlag. Pulsslag, sykdom, melkesyre, realiserte mål, og målsettinger som aldri ble nådd. 2013-sesongen rusler inn i historiebøkene, mens alle minnene flagrer over hukommelsens landevei. Kun en ting gjenstår: tiden for selvransakelse - hva gikk bra og hva var dårlig. SESONGEVALUERINGEN 2013.

(forventer ikke at dette er superspennende for bloggens 2-3 faste lesere, men synes det er greit å sette ord på tankene for min egen del, spesielt siden dette var første året med nytt treningsopplegg)

Hovedmålsettingen i 2013 var topp 10 i klassen i Birken-trippelen.

Plasseringene fra tidligere år:

Resultat: IKKE OPPNÅDD.

Mye viktigere enn det å være hobby-mosjonist, det er rollene som pappa og lekekamerat, kjæreste og ektemann. Så når det passet best for familien og reisefølget (fam Skogen) at årets sydentur ble lagt til uken da Birken-løpet ble arrangert, ja da var valget såre enkelt. Vi storkoste oss i Middelhavssol og ofret ikke 21 km på sti og traktorveier i Lillehammer-området en eneste tanke. 

Ingen vits å spekulere, men jeg gjør det likevel, bare for å se om en topp 10 plassering er noe å jakte på ved senere anledninger.

Birken-rennet:     03.25.40
Birken-rittet:       03.08.28

Hvis jeg hadde løpt på samme tid som i 2012 (samme løype) = 1.27.39, så hadde totaltiden min blitt: 08.01.47.

Her er resultatlista for klasse M30:

Den teoretiske tiden min hadde holdt til en 8. plass i klassen.
Målsettingen VAR innen rekkevidde. Så selv om jeg føler det er stagnasjon preget over mosjonist-tilværelsen min mange ganger, så er det fortsatt mulig å forbedre seg. Motiverende å vite!

SKI-sesongen var en OPPtur!

Evalueringen ble gjort tidligere i år og kan leses ved å klikke på linken under:

http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2013/08/oppsummering-ski-sesongen.html

SYKKEL-sesongen ble en NEDtur.

Og irriterende nok så klarer jeg liksom ikke å sette fingeren på hvorfor. Mulig at jeg hadde store forventninger til meg selv etter at rittene i 2012 gikk så bra. Det var nok det. Jeg trodde at jeg var bedre enn det jeg var og fikk svi for det når melkesyra piplet i lårene uten at farta var høy nok.

Treningsmålene:

• 370 mil på sykkel (inkl rulla) før Birken. Resultatet ble 452 mil, godt fordelt mellom MTB, racer og vinter-trening på rulla. Til/fra jobb-sykling gir mange "gratis" kilometer i løpet av sesongen.

• Ny treningspers Tryvann. Her har jeg ikke vært i nærheten desverre. Føler meg ikke så komfortabel på racern som jeg gjør på terrengsykkelen. Årets beste tid ble 18.01 mot treningspers fra 2012 på 17.34. 

• Ny pers Wyller. Dette er en beinhard grusklatring. 2,6 km med 8,4% i snitt. Her ble egen målsetting slått kraftig. Fjorårets bestetid på 11.00 ble overgått ved alle 4 tester og den nye bestetiden min 10.07 holder til en 3.plass på Strava. Sinnsykt sterke navn på den topp 10-lista: Tom Larsen har deltatt i OL i terrengsykkel (1996), CF Hagen vant årets NorgesCup, Arne Post har gått world cup i langrenn og vunnet Birken-trippelen 4 ganger, Kristian Oftedal nylig kåret til Oslos klatrekonge.Så den plasseringen er jeg stolt over. Så lenge det varer.

• Ny pers Bjørnholt. Dette målet ble også realisert. Ett av de mest brukte mtb-segmentene på Strava i Oslo med nesten 1300 registrerte personer. 7,3 km med 200 høydemeter. Slag stigning med innslag av bratte kneiker. Fjorårets pers på 16.34 ble i år senket til 16.03 og ligger dermed på 3.plass på Strava. Persen ble satt på en økt med Tom Immerstein og på dette segmentet er det en stor fordel å være to. Dette forklarer mye av fremgangen, men godt fornøyd likevel.

Deltok i 3 ritt:

Bedrifts-NM landevei. Satt med tetgruppa inn, rundt 10 stykker, men har ingenting å gjøre i en spurt. Dessverre født uten ett eneste raskt gen. Så ble 7-8 plass.

Helte-rittet. Referat under.

http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2013/08/helte-rittet-pa-randen-av.html

Birken-rittet. Blogg-innlegg under.

http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2013/09/birken-rittet-2013-sub-3-drmmen-ma-leve.html

Hovedmålsettingen for sykkel-sesongen var Birken-rittet under den magiske 3 timer barrieren.

Når fasiten viser 3.08 (en tilbakegang fra 3.04 i fjor) så er det bare å konkludere med at jeg ikke var i nærheten. Depper ikke av den grunn. Her er det bare å brette opp ermene, klikke skoene ned i pedalene og revansjere seg ovenfor seg selv i 2014.

LØPE-sesongen har gått både OPP og NED.

Bærer preg av stagnasjon, en tendens som har vært der de siste par årene. Føler selv jeg har økt kapasiteten, men får veldig ofte løp ødelagt av hold og mageproblemer, hvertfall på de korte distansene. Men har langt fra gitt opp og drømmer om å senke persen på 10 km. 

Treningsmålene:

• Pers på Bygdøyrunden. Det klarte jeg allerede i november ("min sesong" går fra oktober til september). 33.37 var en strålende tid for meg og snittfarta er den samme som jeg har på 10 km gateløp pers, til tross for at testrunden er småkupert og går på grus og delvis sti.

• Alsgaard-økt 3.15 min/km. Litt om type økt først. På tredemølle, så foregår i vinterhalvåret. Mølla på 1% stigning for å simulere flatt ute. 1 km drag på valgt fart. 1,5 min pause mellom dragene. Prøve å klare 10 x 1 km på den valgte farta. Når man klarer det setter man opp farta med 0,5 km/t på neste økt. Jeg startet på 17,5 km/t (3.25 min/km) og klarte ila vinteren følgende nivåer: 17,5 - 18 - 18,5 - 19. Prøvde meg et par ganger på 20 km/t og klarte 7 drag på den beste økta. Herlig treningsform med store krav til det fysiske og til viljestyrken.

Konkurransene:

Hytteplanmila. Katastrofe-dårlig. Hadde mål om pers, et håp som varte i 2-3 km. Da knøt det seg helt i magen og derfra og inn ble det gange. Ikke et stolt øyeblikk når jeg passerte målstreken på 47 minutter!!

Nyttårsløpet. Kjempebra. 33.28, pers med 10 sekunder eller noe sånt. Holdt til 10.plass totalt og klasseseier. 3.35 min/km, så dette er nok det beste gateløpet jeg har gjort på denne typen distanse.

Sentrumsløpet. Bra. Egentlig Merethe som skulle løpe, men sykdom ga DNS. Da ble det min tur istedet. Oppvarmingen var barneløpet sammen med Tobias. Startet 10 km'ern kontrollert og fikk en god opplevelse med negativ splitt. Sluttiden på 33.56 var 3 sekunder bak 10 km persen min.

Fornebuløpet. Dårlig. Åpnet alt for hardt og fikk svi etter 4 km. Magen igjen. Lærer aldri at jeg løpet klart best når jeg åpner kontrollert og heller setter opp farten etterhvert. Mage-utfordringene skyldes nok at jeg legger ut i et tempo jeg ikke er god nok for. 36.54 holdt til 32.plass av de 472 i herreklassen.

Kolsåstoppen Opp. Bra. Uformellt arrangement satt i stand av en løpegruppe i Bærum. Jogget til start, melkesyrefest til toppen, og jogg hjem. Topp økt og kun 1,5 time borte fra heimen en tirsdag kveld. Ble nr 2 av 49 deltakere.

Oslo Maraton.

Hovedmålsettingen for løpe-sesongen var å bryte drømmemålet om helmaraton < 3 timer.

Og jammen gikk det ikke veien også. Akkurat den historien kan leses her: 

http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2013/09/oslo-maraton-sub-3-drmmen-gikk-i.html

TRIATLON-debuten var ett av sesongens høydepunkt. 

Treningsmålene - Triatlon:

• 30.000 meter svømming. Ante ikke hva jeg gikk til. Svømming = nær-drukning-opplevelse for meg tidligere. Første turen i bassenget på Hundsund en kveld i oktober 2012: klarte 25 meter før gispingen etter luft ble for stor. Deretter gikk det bare en vei (kunne jo ikke bli verre). Svømming var gøyere enn jeg trodde som treningsform, og det, kombinert med et grunnleggene crawl-kurs, gjorde at jeg etterhvert kunne svømme lengre distanser uten pauser. Ble tilslutt 51.000 meter før konkurransen i Haugesund, hvorav ca 41' i basseng og 10' open water. 

• 10 stk overgangsøkter. Ble bare 4-5 stykker, men stresset ikke med dette da jeg syntes overgangen fra sykkel til løp gikk bedre enn forventet. 

Konkurransene:

Bogstad Treningstri. Var med på en duatlon og en triatlon, sistnevnte med katastrofal svømming, nær drukning og 90 grader feil-vei-navigasjon. Desidert sist opp av vannet av de ca 20 som deltok. God trening.

Airport Triatlon. God opplevelse. Over all forventning på svømmingen med god navigering og flere bak meg enn foran når tilbake på stranden.

Haugesund IronMan 70.3.

Hovedmålsettingen var Haugesund 70.3 < 5 timer.

Klarte det! Stolt øyeblikk når jeg passerte målstreken på 4.39. En herlig opplevelse som ble enda bedre når kompisene Stian T og Stian V også leverte knallgode prestasjoner.

Les fortellingen fra Haugesund her.

http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2013/08/race-report-ironman-703-haugesund.html

Oppsummeringen av målsettingene blir dermed som følger:

SKI: yes, klarte det. Solid fremgang siden 2012.

SYKKEL: nei, ikke i nærheten på rittene, men gode takter på testdrag på trening.

LØP: yes, sub-3 drømmen på helmaraton gikk i oppfyllelse. 

TRIATLON: yes, klarte målsettingen og ble tri-frelst i samme slengen.

Terningskast for sesongen:

Så, kjære 2013, før du forsvinner inn i arkivet må jeg gi deg noen avsluttende ord: opp- og nedturer. Stagnasjon på løp, tilbakegang på sykkel og ingen trippelresultater, mange faktorer som gjør at man kunne gravd seg ned som strutsen. 

Heldigvis måles ikke mosjonisttilværelsen min på de dårlige resultatene. 

Det er andre minner, andre opplevelser, andre treningsøkter, andre konkurranser som gjør at dette er en herlig hobby.

Følelsen av spikerfeste på en sen skitur i februar med trikkeskinner som geleider meg innover i Marka. 

Følelsen av å suse forbi trafikkkorken ut av Oslo når den planlagte rolige løpeturen hjem fra jobb utvikler seg til en kamp om pallplass på Strava-segmenter. 

Barneløpet under Sentrumsløpet eller Fornebuløpet når Tobias spurter og oser av glede over startnummer på brystet. 

Sånne opplevelser, kombinert med resultatene man er stolte over å ha oppnådd (Triatlon-debuten, sub-3 på Oslo Maraton og topp-10 på Helterennet), gjør at også 2014 blir et år kledd i treningstøy for han halvgamle karen med grått hår, kalvete knær og manglende teknikk. 

Vi sees i løypa!

Årsbeste på Bygdøyrunden

Bygdøyrunden.
Følgesvenn gjennom 6 år.
Testløp for 77. gang.
Nr 12 i år.

9,2 km på grus, asfalt og sti.
Frogner - Bygdøy Alle - Ferd Stadion - Sjøbadet - Paradisbukta - Bommen - over jordet - Frognerkilen - Drammensveien - Frogner.

33.54.
Årsbeste med 5 sekunder
Puls: 166 (=86%)

13 sekunder bak forrige årsbeste ved første mellomtid, men løper 18 sekunder raskere på siste 3/4.
Kjempefornøyd!

Den 3. beste tiden totalt.
Fortsatt et godt stykke ned til persen på 33.37.
17 sekunder...og de sekundene er tunge.
Ligger 11 sekunder bak allerede på første mellomtid, men taper bare 6 sekunder derfra og inn --> bra disponert.

Årets testrunder:

Persen ble satt i november i 2012.
Kan senhøsten 2013 by på noe av det samme til tross for at alderen kryper stadig nærmere den datoen når det er kortere til 40 enn til 30, til tross for at de grå hårene blir stadig flere og til tross for at suget etter søtsaker på kveldstid kommer oftere og oftere.
Jeg krysser fingrene...

Negativ splitt

Har vært en del problemer med tidtaking-systemet, så ikke fått offisiell bekreftelse på mellomtidene før nå.
Gledelig at resultatet bekrefter følelsen jeg hadde fra lørdagen: at siste halvmaraton ble løpt raskere enn første halvdel.

Passerte 21,1 km på 1.30.03.
Lå da på rundt 200. plass.

Løp siste halvmaraton på 1.28.35.
Klatret nesten 100 plasser på resultatlista og endte på 92. plass.

Oslo Maraton: sub-3 drømmen gikk i oppfyllelse

Oppussing, jobb, studier og en seig forkjølelse. Tette nesebor, IFRS regnskapsregler, akrylmasse og Jotun med eggehvit nyanse. Herlige cocktailer, perfekt oppladning. 
Kroppen rett og slett lengtet etter sluking av 42.195 meter i Oslos asfaltjungel.
Det var klart for Oslo Maraton 2013.

Merethe og barna var "sendt" hjem til Skien. 
Vegg og dør i vindfanget på programmet. 
Martin, Stian og jeg.
Litt sånn kommunalt over oss (spøkefullt ment) siden Martin jobbet, og Stian og jeg stort sett kikket på med hver vår glovarme kaffekopp i hånden. Fredag ettermiddag/kveld.
Deretter gullrekka på tv med hver vår kylling og beina høyt.
Psyket hverandre opp foran lørdagens krig mot klokke og kropp.
Stian på halvmaraton. Vi to andre på den doble distansen.

Oslo viste seg fra sin beste side. 
Strålende sol og lite vind.
22.000 deltagere, og veldig gledelig, minst det samme som tilskuere gjorde september-lørdagen til en folkefest.

Martin og jeg startet allerede 9.40.
12.39 lå jeg på ryggen i målområdet. Utslitt kropp omsvøpet av en vidunderlig følelse. Når Røde Kors-mannen spurte om jeg var ok ga jeg han et salig smil i retur.
Det som skjedde mellom 9.40 og 12.39 var følgende:

På maraton-debuten ifjor (3.02) gikk jeg på en skikkelig smell på siste 15 km etter en altfor hard åpning. Det skulle ikke gjenta seg. Planen var klar: finne 3.00 ballongen (/fartsholderen) og holde meg der så lenge som mulig. Løpe et mest mulig jevnt løp med km-tider rundt 4.15 = sub 3 timer i mål.

Første mila gikk lett. Passerte på rett under 42 minutter.
Prøvde å løpe så billig som mulig og følte at jeg klarte det.
Større utfordringer på andre mila:
tissa-trengt: skal/skal ikke? Valgte skal og kvittet meg med noen desiliter på Akershus Festning's grunnfjell. Tapte 20 sekunder og måtte bruke litt krefter på å komme opp i ryggen på fartsholderen igjen.
Hold etter 18 km. 
Klarte akkurat å holde holdet (dårlig skrevet, men kom ikke på noe annet) i sjakk og bite meg fast i 3.00 gruppen.

Midt i 3.00 gruppa.
Takk til Marius Aaserud for bilde og herlig heiing.

Slet med magen frem til ca 25 km.
Da hadde vi passert halvmaraton på akkurat 1.30.

KM-tidene (hentet fra Garmin-klokka, så litt uoffisielle. Klokka målte 42,5 km totalt)

Andre runden var laaaang, spesielt stykket ut mot Sjursøya. Var deilig å vende nesa mot byen igjen.
Begynte å få troa på at det kunne gå. 
Bakken opp til den Botaniske hage for tredje gang. Lang og slak. Blytung.
37 km passert da vi var på toppen.
"Kjør på de som har krefter" ropte fartsholderen. Jeg prøvde å øke farta kontrollert. Fikk en bitteliten luke til den virtuelle 3 timers grensen. Beina begynte å forvandle seg til tømmerstokker, men jeg var så nære....så veldig nære den drømmen jeg har bært på noen år nå...om å løpe maratondistansen under 3.00.

Forbi operaen.
3 km igjen. 
Nesten så man kan lukte målseilet. Likevel langt igjen.
Nye små høydemeter opp til Karl Johan. Små høydemeter, sikkert 8848 millimeter, men det føltes ikke slik.
Føltes som 8848 meter: Mt Everest.
Verdens høyeste fjell sto mellom meg og målseilet.
Klarer likevel å presse km-tidene ned under 4.00 på 3. og 2. siste km.
Stian, som skulle starte sin halvmaraton senere, heiet motiverende og ivrig.
Brosteinene på Karl Johan. Ja, jeg vet at de ikke akkurat er kastet ned på jorda som partiene i Paris-Roubaix, men det var slik det føltes. Som nåler inn i ømme fotblader.
Ny bakke. 
Den forbi Stortinget. 
Føltes som Andesfjellene.

800 meter igjen. Griner på nesa.
Foto: Stian Thommesen

Den siste km går like sakte som ifjor...hvis det er fysisk mulig.
Redd jeg skal rote bort forspranget jeg har bygd opp de siste 3-4 km.
Så bryter jeg den...målstreken. 
Ruller rundt i en kollbøtte. 
Blir liggende...lenge.

Martin åpner hardt i sin debut på maratondistansen. 
Første halvmaraton på 1.42.
Fort. Raskere enn skjemaet til hans egen målsetting på 3.30.
Beina føles fine. Derfor blir Martin med på fartsøkningen da 
hans følgesvenn på første halvdel setter opp tempoet gjennom Vika og til Skøyen. Den berømte 30 km veggen nærmer seg og den fanger Martin slik den fanger de fleste maraton-debutanter.
"En maraton starter ved 30 km" sier eventyret. Vi som har opplevd denne veggen kan trygt skrive under på at akkurat den sannheten ikke er noe eventyr. 
Martin holder koken på en flott måte, men etter 37 km er det stopp. Rask løping forvandles til kramper og vond gange.
Fristelsen om å sette seg inn i en Oslo Taxi-Mercedes kommer nær realisering. Kjemper seg inn på 4.00.
Neste gang kommer han til å klare målet sitt om 3.30, det er jeg sikker på. Erfaring er viktig i maraton, noe både Martin og jeg nå kan skrive under på, begge to fanget av 30 km's veggen i hver vår debut.

Stian debuterte på 10 km i fjor. I år har han utvidet til halvmaraton og satte allerede i våres en god tid i et løp i Haugesund (1.46).
Siden den gang har han fortsatt å levere solid formstigning (noen spesielt Birken-rittet var en klar indikasjon på), så målet om sub 1.45 og en drøm om sub 1.40 var absolutt realistisk.

Etter 8 km så Stian usedvanlig lett og sprek ut da han passerte over Rådhusplassen.

Stian åpnet hardt.
Etter nærmere øyesyn på pulsklokka i etterkant kan man trygt fastslå at maxpuls-testen fra i vinter undervurderte hjertets maksimale antall slag.
Vel halvveis lå Stian an til en tid ned mot 1.35. 
Da kom smellen: beina tyngre og magen i det vrange hjørnet. Resten av løpet ble en kamp mot egen kropp, men det var ikke snakk om å gi seg. At han kjemper seg inn til 1.48 på tross av en veldig tung siste halvdel vitner om potensiale om langt bedre tider enn persen på 1.46. Jeg tipper på 1.30-tallet i 2014.

Tilbake til meg og mitt, noe som må ha virket utrolig dumt, kjærlige smil til den hyggelige Røde Kors mannen med skjegg, røde bukser og refleksvest. Jeg er veldig, veldig, veldig glad i verdens vakreste kone, så håper ikke han misforsto og trodde at det salige smilet mitt var invitasjon til noe som ikke forbindes med maraton-arrangementer.
Følelsen av å bare ligge var helt herlig.
La oppussing være oppussing. Glemme de tusen sidene med pensum som burde vært lest.

Pensumlitteraturen er mer omfattende (desverre) enn det Iphone-kameraet klarer å illustrere.

Følelsen av å bare nyte.
La de vonde beina, de såre føttene påminne om at jeg hadde klart det....jeg hadde klart målet mitt om å løpe sub 3 timer.

Det hårete målet som har ligget der siden 2009. Da det å løpe 42.195 meter under 180 minutter virket som en urealistisk dagdrøm.
Nå er den realisert.

Er veldig fornøyd med gjennomføringen.
Og veldig stolt over å ha lyttet til de som har løpt maraton så mange ganger mer enn meg...de som sier at folk setter sine beste tider med negativ splitt (siste halvdel raskere enn første halvpart). Det klarte jeg i dag = under 1.29 på siste halvmaraton.
En herlig avslutning på sesongen.

Tusen takk til mine nye Adidas Boost sko. 
En nytelse å løpe med.

...og ikke minst tusen takk til arrangøren og folkemengdene av tilskuere som stilte opp for å gjøre løpe-kilometerne i Oslos asfaltjungel for 22.000 mosjonister til en topp lørdag i september.

Lørdagen fortsatte som fredagen ble avsluttet. 
Oppussing.
Og den fortsatte med den samme rollefordelingen: Martin jobbet hardt (tusen takk Martin, du er uvurderlig hjelpsom), mens Stian og jeg kikket på.
Takk for en flott helg, gutta boys.