Hytteplanmila: ikke mer enn OK

Hytteplanmila er kjent for sin flate og raske løype. Mange søker derfor i retning Hønefoss for å bruke en oktober-lørdag for å forsøke seg på 10 km pers. Dette var mitt andre forsøk og heller ikke i år gikk det helt veien.

Selv om kvikksølvet kun viste noen få plussgrader, var det fine løpsforhold. Jeg varmet godt opp og hadde planen klar: kontrollert løping første 5 km, deretter øke farten og løpe raskere siste halvdel.
Persen på 35.53 fra Sentrumsløpet 2011 skulle nedsables.

Heiagjengen var blide, fornøyde og gledet seg til å heie i pulsbakken de siste 200 meterne før målseilet.

Første km på 3.12. 
Løp kontrollert. Følte jeg brukte lite krefter. 
Noen hundre meter utforbakke ila første km, så den raske km-tiden kommer "automatisk".
3.29 på km 2.
Bra start. 
Løp avslappet.
Fokus på å puste med magen for å unngå det idiotiske holdet som kommer så altfor ofte.

Noen flere høydemeter opp på km 3. 
Km-tiden fulgte samme vei. 3.49.
Noen sekunder for mye følte jeg, så kneppet opp farta med et gir.
3.46 på km 4 var greit siden også den har noen småbakker.
Nå har løypa noen flate km som innbyr til raske km-tider.
Holdet kommer snikende og 5 km passeringen på ca 17.55 (13 sekunder foran 5 km passering på Sentrumsløpet i år da jeg endte 3 sek bak pers) blir overskygget av negative tanker.
Senket farten 2 knep.
Puste riktig, puste riktig.
Ble passert av mange men klarte holde det løpende så nogenlunde.
Km-tiden spratt opp  til 3.50 de neste 3 km og skjønte at pers var langt utenfor rekkevidde.
Holdet ga seg delvis etter ca 8 km og hadde masse krefter siste 2 km.
Så selv om 36.35 ved målgang var 40-50 sekunder bak det jeg drømte om, så ble målsnoren brutt med en ok følelse.
Drømmen om 10 km pers får leve videre en stund til.

Merethe og barna heiet i "Pulsbakken" opp mot mål.
Det at jeg nesten var forbi før bildet var tatt har
nok mer med fotografen å gjøre enn at farta var så veldig høy.

Heiagjengen hadde vært med pappa på løp og heiet entusiastisk på alle som passerte. Da var det ikke mer enn rett og rimelig at pappa måtte være med på noen timer kjøpesenter etterpå, med langt besøk i lekebutikken. 26 nye lekebiler senere avsluttet vi en herlig dag på restaurant: