Sir Alex, Solskjær og Therkelsen

Ikke så ofte du hører det trekløveret i samme setning.
Men i dag var dagen.
Sir Alex Ferguson, den legendariske Man Utd-managern var på snarvisitt i Oslo og meglerhuset Arctic Securitas inviterte kunder...til foredrag.
OG
man kunne søke om å få være med å spille showkamp etterpå. 
Som middelmådig og kalvbeina fotballspiller på 1990/2000-tallet fikk jeg rasket med meg et par juniorlandskamper, noen Tippeligakamper og noen sesonger i Adeccoligaen.
Søknadsprosess suksessfull...plukket ut på å spille på det røde laget (Finance Reds), ledet av selveste Sir Alex.
En prestisjefull kamp mot det Blå laget (Equity Blues) ledet av Ole Gunnar Solskjær.

Men først foredraget. 45 minutter med skotsk aksent. Hvordan han snudde Man Utd fra et 'cup-lag' med tredjeplasser i ligaen til det mestvinnende lag på de britiske øyer. Vilje, disiplin, kontroll, respekt. 

Artige historier...
om Cantona som revlosjunerte treningsmentaliteten i klubben, 
om hvordan Sir Alex besøkte moren til Ryan Giggs (da sistnevnte var 12 år) hver dag i en måned for å få han til å signere for Utd og ikke City som han hadde trent med.
om hvor vondt det var å fortelle Gary Neville at han ikke fikk fornyet kontrakt etc.
Inspirerende 45 minutter.

Klart for kamp.
Med utdelt drakt nr 10 og Therkelsen på ryggen.

Stor 7-er bane med 8 utespillere + keeper.
Her var det stor bredde blant spillerne: det var milliardærer, forretningsmenn, det var Tippeligafolk med bakgrunn fra Rosenborg, Viking, Brann og Glimt.
Flere med aldersbestemte landskamper og mange med lite spill etter junioralder, mange tynne og noen lit tykkere. Mange snakket norsk, noen dansk, tysk og engelsk. Sjefen for laget snakket skotsk.

Stor stemning på tribunen der foredrags-tilhørerne hadde flyttet seg til med vinglass i hendene.

Jeg spilte hele kampen som sentral midtbanespiller etter at Sir Alex hadde pekt meg ut som en av nøkkelspillerne. Det var gøy!
Vi gikk tidlig opp i en 1-0 ledelse etter et flott samarbeid mellom lakse-kongen Arne Møgster og tidligere Brann og Viking-spiller Tom Sanne.
Etter et sterkt press fra de blå klarte vi å ri av stormen å gå til pause med 1-0 ledelsen.

Peptalk i pausa:

I andre omgang klarte vi ikke å holde unna. Selv Ferguson's 3-4-1 taktikk holdt ikke mot offensiven til Solskjær. Det ble tap 3-1 etter 2x25 minutter med høy puls og mye morro.

Følte jeg klarte meg bra.
Noen gode raid.
Noen bra skudd fra skrå vinkel.
Skuddfinta sitter fortsatt og Cruyff-vendingen nesten bedre enn tidligere.
Et par tunneler og noen vonde brannsår.
Artig opplevelse.

Etter kampen fikk alle spillerne premie i form av Ferguson's nylig utgitte biografi. Gleder meg til å lese.
Sikret meg selvfølgelig autografene til den adlede skotten og matchvinneren fra Champions League-finalen i 1999.

Så da er det bare å forberede seg på støle bein i morgen.
Verdt det?
Absolutt.
For dette var en fin måte å tilbringe en torsdag ettermiddag/kveld på i Vallhall.