Som lyn fra klar himmel: Halvmaraton-pers med boller og kaffe i magen

Februar og mars => tung kropp, trøtte øynene og sår hals annenhver dag. Den daglige sykkelpendlingen til jobb har gitt tapte skiltspurter mot spreke damer på 60 med handlekurv på sykkelen og støvletter festet til pedalene.

Jeg har blitt grust så kraftig av sykkelkurv-syklistene
at kun eimen av blomster har hengt igjen i dragsuget

Bakken opp på Lysaker-lokket, den som egentlig bare er 10-15 høydemeter og er unnagjort på en fei, har plutselig åpenbart seg som selveste Stelvio-passet. Liten bris fra vest har blitt forvandlet til knalltøff motvind type storm.

Stelvio: 22-24 km med 7-8% stigning.
Bakken som har møtt meg hver eneste dag hjem fra jobb

=> Rett og slett 4-5 uker som kanskje bekrefter at treningsopplegget til han med de kalvete knærne er veldig langt fra optimalt og veldig langt fra det som anbefales.

...eller.
...er taktikken og opplegget der hovedingrediensen er å dytte kroppen så langt som mulig ned i søla, for så å håpe at den står oppreist og kanskje til og med forhåpentligvis er sterkere når soloppgangen kommer og søla forsvinner, ikke helt dust likevel?
90% tviling, 
90% usikkerhet, 
90% hmmmm,
men du verden så deilig når det av og til kommer økter som gjør at de 10% med tro og positivisme likevel overstiger tvilen beskrevet over.

En lørdag i midten av mars skjedde en slik økt.

Oppvarming:
Morgenfuglen vekte oss 04.50, så vi hadde god tid til å pakke og forberede familieskituren fra By i Lommendalen til Greinehytta tur/retur.
09-13: 14 km med pulk og flinke storebrødre som gikk hele veien selv. Nistepakke, boller og kaffe på Greinehytta.

Greinehytta er en av favorittene:
snille 4-5 km hver vei og veldig gode
akemuligheter etter at medbrakt og kjøp er fortært.

Selve økta:
Denne gangen var det min tur til å løpe hjem.
Føles alltid litt tungt å snøre på seg joggeskoene når man kommer frem til bilen, men perfekt utnyttelse av tiden i hverdagslogistikk-klemma...

...og NXTRI er et altoppslukkende motivasjonsmiddel.

Jeg så for meg målgang på Gaustatoppen, mens jeg jogget den første kilometeren (http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/12/kan-kalvete-knr-vre-til-hjelp-opp-til.html).
Hadde innstilt meg på 4-5 X 10 min på terskelfart, og hadde et håp om å få til 20 km +, siden dette er min egendefinerte grense for langtur på løp (målet er jo 5 langturer i mars, så må ta de mulighetene man kan få -> ref: 
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2016/03/recovery-week-i-februar.html

Startet på første draget og ting fløt fint.
Etter noen minutter bestemte jeg meg for å øke draglengden til 20 minutter, fex 3-4 x 20 min (jeg synes alltid langturene er lettere å gjennomføre med lange drag og korte pauser).
Hadde droppet hansker og det var litt småkaldt, så hadde liksom supertrøyen dratt over hendene - hadde dermed null kontroll på tid og fart.
Ting fløt bra videre, godt hjulpet av fallende løypeprofil, og jeg bestemte meg for at jeg skulle løpe hele turen i bra tempo. Ikke drag, ikke pauser.

Følgende rute:
Ut Lommedalen, gjennom Bærums Verk og forbi Belset og Bryn.
Gamle Lommedalsvei til Vøyenenga og langs Sandvikselva ned til Sandvika. Så måtte jeg ta 3 turer frem og tilbake langs Engervann, før jeg avsluttet opp Presteveisbakken.

Kikket på klokka første etter 11 km.
Wow.
3.42 i snitt.
Overraskende bra.
Da begynte tankene å flørte om å løpe en skikkelig god halvmaraton, kanskje rett over 1.20, kanskje til og med enda bedre.

Kjørte på nedover langs elven og møtte ikke et eneste skjær, bortsett fra han bilisten som ikke var interessert i å slippe over en gal mosjonist i et fotgjengerfelt.
Sendte han et skummelt blikk og løp videre.

Etter 14 km sto det fortsatt 3.42 i snittfart på Garmin-klokka.
Men jeg hadde hatt hjelp av et fall på 150 høydemeter, så jeg var innstilt på å "tape tid" de siste 7 km, da tøffere terreng sto for tur.

Frem og tilbake langs Engervann.
Paddeflate 6 km.
Måtte skikkelig jobbe for det, men fortsatt å klokke inn kilometere på 3.42!!
Nå løp jeg som om det var konkurranse.

Avsluttet med motbakke siste kilometeren for å ta tilbake noen høydemeter.

1.18.45

• 49 sekunder bedre enn forrige halvmara-pers i Birken-løpet 2014 (1.19.34. http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2014/06/birken-lpet-ny-halvmaraton-pers-og.html)

• 2 minutter bedre enn persen fra Oslo halvmaraton 2014 (1.20.44. http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2014/09/oslo-halvmaraton-12044-en-absolutt.html)

Hadde definitivt hjelp av en smilende høydeprofil...
...men fytti rakkern dette var gøy.
Glemt var tunge økter, støle bein, sår hals og en tvil om treningsopplegget.