tirsdag 24. november 2015

Norseman i 2016

Klokka var 05.10 grytidlig en søndag morgen.
Jeg sto med fjeset ned i en tissebleie og småsloss med morgenfuglen Jacob for å holde han i ro på stellebordet. Jeg lengtet etter dagens første kaffekopp som hjelpemiddel for å gni søvnrester ut av øynene, da jeg plutselig husket at dette var DEN søndagen.
Jeg avverget enda et av Jacobs forsøk på å stupe ned på flisgulvet, satte på en ny Libero i en rask manøver og senket verdensrekorden i å kneppe det som føltes som 131 knapper på snekkerbuksa hans. 
Vi småjogget til kjøkkenet, Jacob fikk melk og jeg fiklet frem mobilen, egentlig bare for å få bekreftet at heller ikke i 2016 ville drømmen om Gaustatoppen vare lenger enn til begynnelsen av november året før.

"Welcome to the Isklar Norseman....."
Jeg måtte lese både to og tre ganger for å forsikre meg om at det ikke var trøtte øyne som spilte meg ett puss. Noen sekunder senere var det bare god isolasjon i bæreveggene som hindret at jeg hadde vekket hele huset med et saftig jubelbrøl.




Blant mer enn 3000 andre (økning på 58% siden 2013 loddtrekningen) fra 66 land var jeg en av de 250 heldige som hadde fått navnet sitt trukket opp av hatten i NXTRI-lotteriet.

NORSEMAN 2016.
Drømmen om Gaustatoppen lever videre!

Umiddelbart tidlig den søndags morgenen begynte tankene å vandre. Tankene vandret via kaldt vann i en mørk Vestlandsfjord, via mil etter mil i vind med nummne fingre og neglsprett på tærne, via gnagsår, tom ernæringstank og stive bein i steinrøysa oppover mot 1883 meter over havet, men først om fremst vandret tankene 9 måneder frem til den følelsen jeg FORHÅPENTLIVIS vil ha en lørdag ettermiddag i begynnelsen av august 2016 da jeg krysser målstreken sammen med det herlige supportteamet.
En tanke som bæres med skrekkblandet fryd, ydmykhet og respekt.
04.50 lørdag morgen.
Klart for hoppet fra ferjen.
Foto: Javier Mena
Foto: Snorre Veggan

Siden den søndagen har noen brikker falt på plass, mens mange flere brikker har forblitt som uløste gåter.
Her er noen av grubleriene jeg har samlet om veien mot NXTRI 2016:

Målsetting => topp 20.
Jeg vet det høres sykt ut.
Bare Eliteplassene teller 15 stk og merittlista til de gutta der er like lang som notene i årsregnskapet til et børsnotert selskap.
Men mål motiverer, og jeg er ganske sikker på at om jeg hadde hatt som målsetting å løpe 2.57 i Berlin, så hadde jeg kanskje klart 2.56 som best. Jeg satte istedet sub 2.50 som mål. Jeg klarte det ikke (tiden ble 2.52 -> http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/10/berlin-maraton-25238-en-42-km-lang.html), men hver eneste løpeøkt ble løpt med 2.49 i hodet og 2.52 er tross alt 4 min bedre enn 2.56.
Så igjen...jeg SKAL bli topp 20 i Norseman 2016.

Det betyr at det er ulike tall som kommer til å ligge som motiverende ingredienser på mange av øktene de neste 9 månedene:
1.15
4
6.15
4
4.30
Zoombie Hill !!
Fortsatt en god del høydemeter igjen før toppen er nådd.
Foto: lånt fra NXTRI's Facebook-side

Trening:
Jeg merket veldig forskjell på 2014 og 2015.
I 2014 så hadde jeg og kompiser et hovedmål som vi grugledet oss veldig til = Aurlandsfjellet Extreme Triatlon.
Det gikk ikke en dag uten at vi sms-et, mailet eller ringte hverandre for å fortelle om økter, om en ny blogg vi hadde lest, om fremgang, tilbakegang, målsettinger, ris, ros og veddemål.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2014/06/det-interne-axtri-veddemalet.html
Vi var på en "reise" sammen.
Sammen mot målet.
Det var utrolig moro og motiverende, både rent idrettslig og ikke minst som gode kamerater. Målsettingen vår i 2014 eliminerte dørstokkterskelen og skapte gløden som gjorde at vi fikk stor fremgang alle 3.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2014/08/axtri-2014-race-report.html
Stian, Kristian og Marius klare fo AXTRI i
2014 etter et motiverende år med trening.
I 2015 hadde jeg ingen slik hovedmålsetting av ulike årsaker.
Jeg savnet det.

NXTRI er det perfekte målet for 2016.
Mosjonering ville jeg gjort uansett, men et slikt mål gjør at det er mye lettere å presse seg ett eller to hakk ekstra. La målet om besøk i svømmehallen kl 0600 vinne kampen mot slumreknappen, velge en time på tredemølla fremfor beina høyt i sofaen, eller velge sykkelen til jobb en regnværsdag fremfor tørt sete og fersk avis på bussen.

Jeg er definitivt motivert for å legge ned innsatsen som behøves for å være forberedt 6.august...innenfor de rammene som er tilgjengelig 
(forsake familie og jobb er uaktuelt, avstå fra skillingsboller og pizza er umulig, men å ofre tv og byturer (klisje, jeg vet) går fint.)


Jeg er over gjennomsnittet glad i gjærbakst, så ikke
forvent at jeg kommer med matchvekt til Eidfjord.

Jeg har derfor følgende tanker rundt treningsåret 2016 =>


  • Trene litt mer enn i 2015
  • Antall minutter hardt maksimalt på samme nivå som ifjor (økningen i punktet over må komme i form av rolig trening. Snittet i fjor på 4 økter i uka med innslag av sone 3 eller høyere, tror ikke kroppen tåler mer enn det, helst bør det kanskje være mindre)
  • Få til minimum 1 langtur i måneden (tror nesten ikke at jeg hadde treningsøkter > 2 timer i det hele tatt i treningsåret 2015)
  • Øke andelen økter i motbakke igjen (etter et fjorår med fokus på løp og sykling i flate partier pga fokus mot Berlin Maraton og et forsøk på å øke 'kjørestyrke' på sykkelen)
  • Økt sone 4 trening fra mars-april (veldig mye fokus på sone 3 de to siste årene)

Andre prioriteringer:


LANGRENN: nedprioritert. Mindre fokus enn tidligere. Men nypreppede løyper enn kald og klar februar-morgen i Marka er for fristende, så det blir skiturer i vinter også uten at km-antallet kommer til å bli kjempestort.

SVØM: svømte lite i 2015 da det ikke var noen triatlon's på 'konkurranseplanen'. Har aldri svømt lengre enn 1900 meter i konkurranse og ca 3000 meter på trening, så svømming må opp-prioriteres igjen. Hvertfall prøve å få til et svømmehall-besøk per uke i vinter, og så øke fokuset på svøm noe når utesesongen begynner igjen. Kommer aldri til å bli en svømmer som pryder øvre halvdel av resultatlista i T1, men må svømme såpass mye at jeg er ok forberedt når man hopper fra ferjen en tidlig lørdag morgen.
3800 meter svømming er første etappe.
Klarer jeg å trene meg opp til en svømmetid
på 1.15 (dvs ca 2 min per 100 meter) ?
Foto: lånt fra NXTRI's Facebook-side

SYKKEL: oh shit. 180 km solo skremmer meg litt, faktisk mest av alt på NXTRI. Ikke så mye de 5 bakkene egentlig, men mer det å sitte i "tempostilling" over fjellplatåene i så mange timer. Har aldri syklet noe mer enn 4 timer i noen få ritt, så sykling må prioriteres høyt de neste 8-9 månedene.
Håper å plukke en del plasseringer i løpet av sykkeletappen, men taper nok ganske mye tid til de aller beste.
180 km lange sykkel-km fra T1 til T2.
5 fjelloverganger og vær som kan skifte fra
20 varmegrader til frysepunktet, tåke, vind og regn.
Foto: Jose Luis Hourcade (NXTRI's Facebook-side)
Sykkeletappen på AXTRI var også tøff med
kaldt vær og mange høydemeter.
Der syklet jeg ganske bra.
Men på NXTRI skal det sykles dobbelt så langt.

LØP: 2 måneder siden jeg løp i Berlin og da føltes de flate 42,195 km som en laaang løpetur. Nå skal samme distanse forseres -> forskjellen er bare at 1) man har konkurrert i 8-9 timer før joggeskoa snøres på, og 2) ekstremt mange høydemeter, delvis i en bratt steinrøys skal mestres.
Klarer ikke å forestille meg hvor vonde beina er i Austbygdi i T2, men likevel er jeg ikke så "redd" for løpingen som for sykkeletappen. Likevel, løp prioriteres høyt sammen med timer på sykkelen.
Håper å få til en god løpeetappe og i hodet mitt på øktene fremover kommer 4.30 fart på de første 25 km til å ligge sentralt.
Derfra og inn bli det bare å ta heisen ned i kjelleren og bli der så lenge det varer.
Den avsluttende maratonen starter i Austbygdi
ved Tinnsjøen ca 200 m.o.h.
Målgang er 42 km og 1600 høydemeter senere: Gaustatoppen
Her er jeg på løpingen på AXTRI, en halvmaraton i terrenget med ca 1100 meter.
Nå blir løpetiden mer enn dobbelt så lang. Uutforsket område med andre ord.

Jeg gleder meg til de neste 9 månedene, 
gleder meg til å trene hardt, 
gleder meg til å dele planleggingsfasen sammen med den supre supportgjengen,
gleder meg til å teste hvor langt kroppen kan presses.
Jeg gleder meg til august 2016.

Hilsen en ydmyk og småredd, men også motivert og kjempeglad triatlon-mosjonist.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar