Kan kalvete knær være til hjelp opp til Gaustatoppen?

Helt siden Videregående har jeg gått under kallenavnet Kalven i vennegjengen, et slags pseudonum som utvilsomt skal beskrive min påståtte enorme kalvbeinhet.
Kan de kalvete knærne være til hjelp i august når 42 km løping i NXTRI avsluttes med steinete sti opp mot Telemarks tak på 1883 meter?

Hvis alt går etter planen har jeg konkurrert i nesten 8 timer når løpeskoene knytes på i T2 i Austbygdi.
Jeg har null innsikt i hvordan kroppen vil fungere da, men foreløpig tanker om målsetting kan hvertfall oppsummeres slik:

0-25 km: forholdvis flatt fra Austbygdi -> foten av Zoombie Hill. Håper at det er mulig å vinne kampen mot sliten kropp og helt sikkert klagende mage, og holde 4.30 fart på denne strekningen, som vil løpetid noen minutter under 2 timer.

25-37 km: Zoombie Hill.
Knalltøft parti.
12 km, fortsatt på asfalt, fordelt på 10 km med grisebratt og 2 km med flatere terreng.
Her må den store majoriteten av deltagerne over i gange.
Navnet på bakken er selvforklarende.
Foreløpig målsetting å klare dette partiet på under 1.40, men det blir nesten ren gjetting. Det kan bli 1.30 og det kan sikkert bli 2.30 også.

37-42 km: Gaustatoppen.
Bratt.
Steinete.
Perfekt terreng for kalvete knær?
eller vil gnissing på innsiden av knærne ha medført så store gnagsår etter mange timer med løping at toppen aldri nås?
Bratt.
Steinete.
Tungt.
Viljestyrke?
Akkurat nå gleder jeg meg til å klyve de siste høydemeterne sammen med supportteamet, men veldig godt mulig følelsen er annerledes den lørdagen i august neste år.
Målsetting 55 minutter, men også her ganske stort snev av gjetting.

Forhåpentligvis komme over målstreken med ett smil om munnen:)

Målsettingen for løp = 4.30.
Jeg drømmer om å ha en skikkelig god dag med løpesko.
At det å parkere sykkelen i T2 skal føles supert og at beina svarer positivt etter at de første km mest sannsynlig blir en vaggende og urytmisk dans bortover langs Tinnsjøen.
Jeg drømmer om å ha en topp 15 splitt-tid på løp.

...og jeg tror det er i denne disiplinen jeg har størst mulighet til å ha en god splitt-tid.
På svømmedelen er jeg nærmere bakdelen av feltet enn de foran (http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/12/skiftenkkelens-reise-mot-3800-meter.html)
og jeg klarer ikke å få inn den mengden som er nødvendig for å sykle raskt nok.

Løping er annerledes og jeg ser ikke noen grunn til at jeg ikke kan være like godt forberedt som de fleste for denne disiplinen. 
Jeg tror de fleste som forbereder seg til NXTRI fokuserer mest på syklingen. OK, så får jeg tape noen minutter på sykkelen i kampen om topp 20, men kanskje jeg kan ta igjen deler av det på løpingen.

Fakta:
(med utg.punkt i 2015 NXTRI).

Beste sykkeltid:   5.19
Beste løpetid:      3.44
=> Sykkeletappen er altså 42% lengre, målt i tid.

Likevel skiller det mer på løp enn på sykkel.

Avstand mellom #1 og #20 på sykkel = 46 min   
På løp = 56 min

Avstand mellom #15 og #25 på sykkel = 11 min
På løp = 15 min

Løpingen kommer senere i den lange konkurransen og skiller mer!
Da kan det umulig være så dumt å være så godt som mulig forberedt på løpingen.

Hvordan?

Desember:
* Motbakkeløping på mølla
* Motbakkeløping til Tryvann
* Duatlon-økter rulla/mølla

Senere:
* Motbakkeløping Kolsåstoppen
* Flere turer over 2 timer
* Overgang til løp etter sykkel

Er dette naive drømmer og målsettinger?
Teori er en ting.
Praksis noe helt annet...om planen er realistisk gjenstår å se.
Men jeg skal jammen jobbe hardt for å sannsynliggjøre den så mye som mulig.