Beina fylt med overskudd etter at Italia-feriens store antall varmegrader hadde gitt relativt få treningstimer.
OG...selvtillitten var på topp etter status som ubeseiret i kubb, som innehaver av hytterekorden i vår hjemmelagde fotballgolf og ikke minst at jeg kvelden i forveien HADDE GRUSA MERETHE I KOTSPILLET CASINO.
Eneste irritasjonsmoment var 3 arge myggestikk på venstre legg.
Søndag morgen, på et, i feriesammenheng, umenneskelig tidlig tidspunkt satte jeg meg i sportsdirektørbilen utenfor hytta med sykkel på hengerfestet og bagasjerommet fullt av utstyr.
Kompasset ble vridd i retning sør, mot Kristiansand og mot Triquart 2018.
Egentlig skulle dette være første sommeren på 4 år hvor jeg IKKE skulle ha noen konkurranser i august som en mental tvangstrøye. Men da sms-forespørselen fra svoger Martin kom 2 uker tidligere om vi ikke skulle ta turen fra Kragerø til Kristiansand for en olympisk distanse, måtte jeg frigjøre en av hendene for å svare et 'Ja'.
Det tok noen timer...for viljen var fraværende fra å fjerne både venstrehånden fra italiensk steinsovnspizza og den høyre fra rødvinsglasset med høy stett.
TriQuart.
Olympisk distanse.
1500 meter svøm.
40 km sykkel.
10 km løp.
Sjeldent uforberedt.
Uten tribøyle og med en våtdrakt som hadde ligget tilnærmet ubrukt siden Halv-Fet tidlig i juni.
http://trippeltherkelsen.blogspot.com/2018/06/halv-fet-triatlon-2018-selv.html
Lave forventninger til egne prestasjoner.
En kort og flat løype har aldri vært undertegnedes favoritt, men straks jeg ankom sentrum av Kristiansand og så de FLOTTE OMGIVELSENE gledet jeg meg til å få startnummer på brystet.
SVØM:
1980-2012 -> kunne i praksis ikke svømme.
2013 -> forfjamsede forsøk på å crawle i forkant av tri-debuten i Haugesund.
2014 -> normaltempo rundt 2 min/100 meter.
2015 -> våtdrakta på hylla
2016 -> mange meter i basseng og i open-water, og noen sproadiske økter med snittfart under 2 min/100meter i et tappert forsøk på å komme seg gjennom 3800 meter i Eidfjord.
2017 -> repetisjon av 2016, denne gangen med AXTRI som målsetting.
2018 -> lite svømming, og de få øktene har ført til harselering på sosiale medier om hvor sakte det har gått, spesielt fra han BUTIKK-EIEREN som plutselig har blitt veldig eplekjekk igjen på grunn av 1-2 turer på rulleski med høy snittfart.
På STARTSTREKEN inne i kanalen, sparkende i vannet for å ikke drukne allerede før startskuddet ljomet utover Skagerrak.
Hadde bestemt meg for å kline til.
Svømme raskere enn jeg noensinne har gjort.
Teste hvordan etterfølgende sykling og løping går når jeg har brukt enda mer krefter enn vanlig på svømmedelen.
En plutselig offensiv holdning som hadde ankommet 4 dager tidligere da vi arrangerte familie-tri på hytta og jeg, meget overraskende kom før Martin opp av vannet, på en veldig tilfredsstillende tid.
Startskuddet går.
Jeg svømmer mer sikk-sakk enn rett frem de første hundre meterne.
Prøver å finne noen fine føtter å drafte på, men det er vanskelig å drafte når de andre svømmer rett frem og jeg sjangler fra side til side som en gjenganger på brune puber.
Finner roen etterhvert, tenker teknikk og etter 500 meter kiler jeg plutselig en kar på tærne og kjenner at han holder en fart som er perfekt å ligge i dragsuget av.
Ut av kanalen, forbi havnebassenget og rundt den første av mange oransje bøyer vi skulle runde.
Jeg må skikkelig ta i for å holde følge, men føler at tempoet er veldig bra.
I horisonten skimter jeg de store båtene som ligger fortøyd ved brygga der vi skal opp av vannet. Jeg er skikkelig fornøyd og gleder meg til å kikke på klokka.
Dette må bli en god tid.
Plutselig er det en kajakkpadler som kakker høyre åre hardt i hodet mitt, samtidig som han bruker den venstre til å varsle fartsholderen min. Forfjamset kikker jeg opp og gjennom dugget i svømmebrilleglassene min skimter jeg at kajakkpadleren peker i motsatt retning.
Vi har svømt feil, vi har skrått til venstre en bøye for tidlig. Vi må snu, svømme tilbake og deretter rundt den siste bøyen.
Med manglende respekt for bibelbeltet svelger jeg ut noen av vokabularets styggere ord, men banning er like dumt under vann som over.
Jeg svelger 3 liter med saltvann, før jeg snur og setter kursen mot den riktige bøya.
 |
| Foto lånt fra arrangørens facebook-side. |
Og langt nede på resultatlista etter svøm
Men klokka viser at jeg har svømt 1775 meter fremfor de tiltenkte 1500. Snittfart på under 1.40/100 meter.
En skikkelig god svømmefart til meg å være, men elendig navigering og nok en bekreftelse på at jeg ikke har arvet orienterings-genene til gamlefar.
Snublende inn mot T1 rekker jeg å tenke at nå ligger jeg tynt an.
Martin ligger langt foran og med seier her vil han la meg høre det resten av sommeren og mest sannsynlig aldri i mulighet for revansje, akkurat slik svigerinne Cathrine ikke har gjort sin hun slo meg i et parti sjakk i 2003. Det partiet bli nevnt hvertfall 4 ganger hvert år og det er LIKE BITTERT hver gang.
Ligger som nr 53 i mosjonsklassen.
SYKKEL:
Etter en treg skiftesone sammenlignet med andre, men en rask skiftesone sammenlignet med egne erfaringer fra tidligere, snubler jeg ut på sykkel og starter jakten.
2 runder av 20 km.
Først noen svingete kilometer i sentrum, deretter en lang strekning langs elven, ganske flatt, og følelsen er at det er litt medvind ned mot vending og motvind tilbake igjen.
Plukker plasseringer jevnt og trutt.
Er generelt svak i flate løyper, så jeg reiser meg ofte i bukken og prøver å øke farten.
Føler jeg jager ganske bra og får positive signaler fra wattmåleren underveis.
Tar igjen Martin etter 30 km.
Han sykler sterkt og henger seg på inn mot sentrum igjen.
Ser mange andre kjentfolk og vi heier på hverandre, ett av høydepunktene i ethvert triatlon.
 |
| Foto lånt av arrangørens facebook-side. |
9,3 km 37,0 km/t 306
9,2 km 40,4 km/t 281
10,2 km 37,2 km/t 304
Tot 38,7 km @ 38,6 km/t med en normalisert watt på 301.
Kjempefornøyd med syklingen.
Langt opp mot terskelnivået mitt som ligger rundt 320W og jeg har aldri klart det på en såpass flat løype tidligere.
Har prøvd å holde litt igjen siste 5 km for å ha så gode løpe-bein som mulig, hukommelsen med tydelige erfaringer fra flere konkurranser de siste årene hvor løpingen har vært veldig skuffende, fex på NXTRI i 2016
http://trippeltherkelsen.blogspot.com/2016/08/norseman-2016-race-report.html
og på AXTRI i 2017
http://trippeltherkelsen.blogspot.com/2017/08/axtri-2017-race-report-x-2.html
Har syklet meg opp fra 53. plass til 9.plass i mosjonsklassen.
T2 går ok.
Sykkel opp i stativet, av med sykkelsko og hjelm og på med løpeskoene.
4 runder av 2,5 km.
Helt flatt, men noe svinger.
Har kjempebein i starten og finner et jevnt hardt tempo uten å se på klokka.
Mange løpere foran som motiverer.
Mosjonsklassen startet 5 minutter bak NM age-group og aner ikke hvem som deltar i hva.
Har derfor ikke peiling på plassering underveis.
Passerer mange og og ser en rygg noen titalls meter foran som holder god fart.
Dette viser seg å være en som deltar i i NM og som ligger en runde foran meg.
Jeg løper opp i denne ryggen - vi samarbeider med han frem til han har målgang og jeg har en runde igjen.
Kikker på klokka for første gang og ser at snittfarten så langt har vært under 3.40/km.
Rundløypa gjør at jeg ser kjentfolk ofte og heiaropene vi deler med hverandre kommer enda mer til sin rett nå mot slutten.
Runde 1 9.16
Runde 2 9.14
Runde 3 9.06
Runde 4 9.12 (inkl de ekstra meterne til mål)
Tot 10,05 km @ 36.49 => 3.40/km.
 |
| Foto lånt av arrangørens facebook-side. |
Holder farten helt inn til mål.
Skikkelig god følelse på løp hele veien, noe som smakte fantastisk etter de skuffende løpsopplevelsene beskrevet tidligere.
Treffer løpekompisen min fra de tre første rundene i målområdet og det er veldig hyggelig å skjønne at dette viser seg å være Erik Fossen Nilsen, som også er med i Team Merida Tri.
Husker at jeg veldig imponert leste at Erik løp en vinter-maraton i Drammen i år på 2.49.
Ender på 3.plass totalt i mosjonsklassen etter å ha løpt ut som nummer 9.
Hadde tatt sølv i M35-39 og blitt nr 8 totalt dersom jeg var påmeldt i NM.
Ekstra gledelig at kun 2 stykker hadde bedre løpetid og en av dem er Morten Hansen, som er landslagsutøver og driver idrett på et helt annet nivå.
Kjempefornøyd!
 |
| Resultatlisten for mosjonsklassen |
 |
| Resultater NM age-group totalt |
Gratulerer til Erik og Beate med NM-medaljer...og til Martin med en veldig imponerende innsats.
Og...dette var veldig gøy -> TriQuart var et skikkelig profft arrangement med morsomme løyper og god stemning.
Så var det bare å sette kursen tilbake til hytta for den siste ferieuken, med nye seiere i kubb, senking av egen hytterekord i fotballgolf fra 9 til 8, men med et bittert tap for Merethe i casino.
