Sentrumsløpet 2016: hei på deg, 34-tallet

Heiagjengen står som alltid ved passering Rådhuset etter 7 km.
De smiler, 
jeg smiler. 
Klokka gir positive signaler og jeg koster på meg en high-five med småtrolla. Adrenalinet og lykkefølelsen over å heiaropene fra gutta boys gjør at jeg øker farta...alt for mye. 
Den 7.kilometeren blir den desidert raskeste og når motvinden kommer på kaia nedenfor Akershus festning, så undrer jeg på om ikke fartsøkningen kom litt for tidlig.

Sentrumsløpet 2016, denne gangen med værguder som leverte alle 4 årstidene til de 12.000 deltakerne, ble en kjempefin opptur.
Jeg jubilerte, tror det var 5.gang jeg hadde startnummer på brystet i hovedstaden siste helgen i april.
Arrangementet anbefales
...det er 17.mai stemning i sentrum
...selv om lukten av cava, champagne og jordbær 
er byttet ut med eimen av tigerbalsam og sportsdrikke fra Squeezy.

Teten på de første par hundre meterne opp Slottsbakken.
Da står det fortsatt tusenvis av spente mosjonister
igjen på Karl Johan, ivrige etter å passere startstreken.

Årets 2. konkurranse for meg.
Et år som foreløpig har gitt betydelige nedturer, men også motiverende oppturer.
Selv om treningsdagboka YTD viser noe færre løpe-kilometer enn de foregående årene, så har enkelte økter med joggesko på beina gitt forhåpninger om at jeg har tatt et steg i riktig retning:

Både halvmaratonen på 1.18 tallet på vei hjem fra familietur (http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2016/03/som-lyn-fra-klar-himmel-halvmaraton.html)

og intervalløkta på Bislett (http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2016/04/lpekt-med-selveste-norseman-vinneren.html) var skikkelig inspirerende for et hode og en vilje som til tider har vært skeptiske de siste månedene.

Så jeg har gledet meg skikkelig 
til Sentrumsløpet i flere måneder.
En forkjølelse siste uka var seig, men forhåpningen var at 
dr. Nesespray, nytt Skagerrak Sportsklubb-tøy fra Trimtex og veldig lite trening ville gi ok form og ikke minst overskudd i beina.
Har erfart tidligere at noen av mine beste konkurranse har kommet etter sykdom siste uka.

Otrivin var en større del av oppladningen enn joggeskoene.

Lørdag 16.00.
Karl Johan stappfull av løpende mosjonister i alle aldre.
Rådhusklokka slår og det er helt stille i Oslo sentrum. Noen sekunder senere ljomer drønnet av startpistolen over Norges paradegate.
Jeg hadde ikke blitt helt enig med meg selv om hvordan jeg skulle legge opp løpet, men målsettingen var åpenbar => løpe for pers. 
35.50 på Fornebuløpet i 2015.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/05/fornebulpet-2015.html

De første 500 meterne så er det
bare å sikte rett på slottet.

Starten er tøff.
Slottsbakken er mye brattere enn den ser ut som,
og grusen er ganske løs.
Og det føyker veldig når tusenvis
av løpere virvler opp grusen.

Etter passering av slottet stuper man ned bakken
på baksiden og avslutter den første kilometern.

Flotte omgivelser i det vi forlater Slottsparken.
Heldigvis er det bare et par km
før man er inne i en ny park; Frognerparken

Kilometer #1:
Hadde endelig kommet frem til en plan.
Kontrollert, men hard åpning.
Puste godt.
Unngå hold/sting.
3.35-3.40 fart, slik at jeg ville ligge litt bak pers-fart halvveis, men ikke så langt bak at det ikke var mulig å endre sub 35.50 etter en raskere andre halvdel.
Planen er lett å lage...
...ikke alltid lett å gjennomføre.

Startskuddet ljomer.
Sild i tønne de første 300 meterne oppover brosteinen på Karl Johan. Bare å følge med i strømmen.
Oppover slottsbakken med fokus på å få høydemeterne billig.
Bakken som virker uendelig når man småjogger opp på oppvarming går raskt unna i konkurransesituasjon.
Blåser ut en kilo med snørr på slottsplassen og sender en unnskyldende tanke til dronning Sonja.
Ned bakken på baksiden av slottet, passering av 1 km skiltet og videre mellom Frogner-bygårdene.
Føles bra, men prioriterer å fokusere på riktig pusting fremfor å se på klokka.

Ser etter løpet at 
1. kilometer 
går i 3.30 fart.
Knallbra åpning, nesten i overkant fort.

Kilometer #2:
Det stiger fortsatt noe.
Jeg avanserer litt i feltet.
Fortsatt fokus på å løpe ett hakk eller to under "maks".
Skimter teten langt der fremme.
Fy søren å fort det går med de gutta i tet.
Merker ingenting til tett nese eller piggtråd-hals, selv om jeg også på Frogner-fortauet legger igjen en solid dose snørr.
Kroppen føles frisk og jeg sender en takknemlig tanke til Otrivin-nesesprayen.

2. kilometer 
går i 3.31 fart.

Kilometer #3:
Majorstua.
Merker at jeg blir litt passiv på Ring 2.
Passerer mange, men kommer også løpere bakfra som fosser forbi.
Inn i Frognerparken og en kilometer med grus-løping. og et par kneiker før Monolitten rundes og høydemeter oppover forvandles til utforbakke.

3. kilometer 
går i 3.35 fart.

Kilometer #4:
Et par gruskneiker før Monolitten rundes og høydemeter oppover forvandles til utforbakke.
Har fortsatt ikke kikket på klokka, men har en brukbar følelse og lover meg selv å kikke på klokka ved neste passering halvveis.
Gruer meg samtidig litt til utforbakken, for ofte da hold/sting har kommet og preget resten av løpet.

4. kilometer 
går i 3.37 fart.

Kilometer #5:
Ut av parken og nedover mot Bygdøy Alle.
Ser 5 km skiltet rett der nede.
Håper at jeg ser 18.00 eller forhåpentligvis noen sekunder bedre på klokka.
Passerer skiltet.
17.34 på klokka.
Knallfornøyd.
Over all forventning.
Roer ned ett hakk i utforbakken mot Bygdøy Alle for å minimere risken for magetrøbbel.

5. kilometer 
går i 3.27 fart.

Ligger på 126.plass totalt.
3.31 i snitt første 5 km.

Kilometer #6:
Oppover Bygdøy Alle.
En skikkelig kneik egentlig, men høydemeterene slukes lett.
Runder toppen og gløtter bort på kontoret.
Disse gatene har jeg løpt og syklet hundrevis av ganger.
Men i dag skal jeg ikke på jobb. 
Jeg skal ned mot sentrum.
Jeg jager pers.
Ny utforbakke, 
samme taktikk.

6. kilometer 
går i 3.31 fart.

Kilometer #7:
Lettløpt terreng forbi Solli Plass og den amerikanske ambassaden. Gjennom Vika og ut på Rådhusplassen der det som alltid er masse tilskuere.
Det motiverer.
Ser verdens beste heiagjeng i folkehavet.

De smiler, 
jeg smiler. 
Klokka gir positive signaler og jeg koster på meg en high-five med småtrolla. Adrenalinet og lykkefølelsen over å heiaropene fra gutta boys gjør at jeg øker farta...alt for mye. 
Den 7.kilometeren blir den desidert raskeste og når motvinden kommer på kaia nedenfor Akershus festning, så undrer jeg på om ikke fartsøkningen kom litt for tidlig.

7. kilometer 
går i 3.12 fart.

Kilometer #8:
Opp en kneik og forbi Kvadraturen. Ned på baksiden av Akershus festning og ut på kaien.
Vind.
Først litt i mot, så med.
Ingen antydninger til hold.
Øker farta og plukker mange plasseringer, men merker at det koster.

8. kilometer 
går i 3.27 fart.

Kilometer #9:
Lukter målseilet, men vet at siste strekningen er hard.
Noen småkneiker og etterhvert vond brostein.
Har ikke noe høyere tempo inne, men klarer å holde ok trøkk.
Fortsetter å ta plasseringer.

9. kilometer 
går i 3.24 fart.

Kilometer #10:
Kikker ofte på klokka nå.
Bommer med 1 minutt og noen stille banneord åpenbarer seg.
Men skjønner egen regnefeil etter noen sekunder og skjønner at pers er åpenbar. 34-tallet blir ny målsetting.
Inn på Karl Johan.
Vonde høydemeter opp til Egertorget.
Runder toppen og ser målseilet der nede.

10. kilometer 
går i 3.25 fart.

MÅL:
34.45.
Pers med 65 sekunder.
3.29 min/km.

1. halvdel på 17.34.
2.halvdel på 17.12.
Soleklar negativ splitt.
Avanserer fra 126. plass etter 5 km til 105. plass i mål av 8528 løpere på 10 km.

13.plass i klassen av 744 startende.

Kanonfornøyd!

Alltid et høydepunkt å
være med til drikkestasjonen i mål.

Verdens beste heiagjeng.
3 stk småtroll, 1 onkel, 1 farmor, 1 kone og 1 stk Bono.