Sentrumsløpet 2016: hei på deg, 34-tallet

Heiagjengen står som alltid ved passering Rådhuset etter 7 km.
De smiler, 
jeg smiler. 
Klokka gir positive signaler og jeg koster på meg en high-five med småtrolla. Adrenalinet og lykkefølelsen over å heiaropene fra gutta boys gjør at jeg øker farta...alt for mye. 
Den 7.kilometeren blir den desidert raskeste og når motvinden kommer på kaia nedenfor Akershus festning, så undrer jeg på om ikke fartsøkningen kom litt for tidlig.

Sentrumsløpet 2016, denne gangen med værguder som leverte alle 4 årstidene til de 12.000 deltakerne, ble en kjempefin opptur.
Jeg jubilerte, tror det var 5.gang jeg hadde startnummer på brystet i hovedstaden siste helgen i april.
Arrangementet anbefales
...det er 17.mai stemning i sentrum
...selv om lukten av cava, champagne og jordbær 
er byttet ut med eimen av tigerbalsam og sportsdrikke fra Squeezy.

Teten på de første par hundre meterne opp Slottsbakken.
Da står det fortsatt tusenvis av spente mosjonister
igjen på Karl Johan, ivrige etter å passere startstreken.

Årets 2. konkurranse for meg.
Et år som foreløpig har gitt betydelige nedturer, men også motiverende oppturer.
Selv om treningsdagboka YTD viser noe færre løpe-kilometer enn de foregående årene, så har enkelte økter med joggesko på beina gitt forhåpninger om at jeg har tatt et steg i riktig retning:

Både halvmaratonen på 1.18 tallet på vei hjem fra familietur (http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2016/03/som-lyn-fra-klar-himmel-halvmaraton.html)

og intervalløkta på Bislett (http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2016/04/lpekt-med-selveste-norseman-vinneren.html) var skikkelig inspirerende for et hode og en vilje som til tider har vært skeptiske de siste månedene.

Så jeg har gledet meg skikkelig 
til Sentrumsløpet i flere måneder.
En forkjølelse siste uka var seig, men forhåpningen var at 
dr. Nesespray, nytt Skagerrak Sportsklubb-tøy fra Trimtex og veldig lite trening ville gi ok form og ikke minst overskudd i beina.
Har erfart tidligere at noen av mine beste konkurranse har kommet etter sykdom siste uka.

Otrivin var en større del av oppladningen enn joggeskoene.

Lørdag 16.00.
Karl Johan stappfull av løpende mosjonister i alle aldre.
Rådhusklokka slår og det er helt stille i Oslo sentrum. Noen sekunder senere ljomer drønnet av startpistolen over Norges paradegate.
Jeg hadde ikke blitt helt enig med meg selv om hvordan jeg skulle legge opp løpet, men målsettingen var åpenbar => løpe for pers. 
35.50 på Fornebuløpet i 2015.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/05/fornebulpet-2015.html

De første 500 meterne så er det
bare å sikte rett på slottet.

Starten er tøff.
Slottsbakken er mye brattere enn den ser ut som,
og grusen er ganske løs.
Og det føyker veldig når tusenvis
av løpere virvler opp grusen.

Etter passering av slottet stuper man ned bakken
på baksiden og avslutter den første kilometern.

Flotte omgivelser i det vi forlater Slottsparken.
Heldigvis er det bare et par km
før man er inne i en ny park; Frognerparken

Kilometer #1:
Hadde endelig kommet frem til en plan.
Kontrollert, men hard åpning.
Puste godt.
Unngå hold/sting.
3.35-3.40 fart, slik at jeg ville ligge litt bak pers-fart halvveis, men ikke så langt bak at det ikke var mulig å endre sub 35.50 etter en raskere andre halvdel.
Planen er lett å lage...
...ikke alltid lett å gjennomføre.

Startskuddet ljomer.
Sild i tønne de første 300 meterne oppover brosteinen på Karl Johan. Bare å følge med i strømmen.
Oppover slottsbakken med fokus på å få høydemeterne billig.
Bakken som virker uendelig når man småjogger opp på oppvarming går raskt unna i konkurransesituasjon.
Blåser ut en kilo med snørr på slottsplassen og sender en unnskyldende tanke til dronning Sonja.
Ned bakken på baksiden av slottet, passering av 1 km skiltet og videre mellom Frogner-bygårdene.
Føles bra, men prioriterer å fokusere på riktig pusting fremfor å se på klokka.

Ser etter løpet at 
1. kilometer 
går i 3.30 fart.
Knallbra åpning, nesten i overkant fort.

Kilometer #2:
Det stiger fortsatt noe.
Jeg avanserer litt i feltet.
Fortsatt fokus på å løpe ett hakk eller to under "maks".
Skimter teten langt der fremme.
Fy søren å fort det går med de gutta i tet.
Merker ingenting til tett nese eller piggtråd-hals, selv om jeg også på Frogner-fortauet legger igjen en solid dose snørr.
Kroppen føles frisk og jeg sender en takknemlig tanke til Otrivin-nesesprayen.

2. kilometer 
går i 3.31 fart.

Kilometer #3:
Majorstua.
Merker at jeg blir litt passiv på Ring 2.
Passerer mange, men kommer også løpere bakfra som fosser forbi.
Inn i Frognerparken og en kilometer med grus-løping. og et par kneiker før Monolitten rundes og høydemeter oppover forvandles til utforbakke.

3. kilometer 
går i 3.35 fart.

Kilometer #4:
Et par gruskneiker før Monolitten rundes og høydemeter oppover forvandles til utforbakke.
Har fortsatt ikke kikket på klokka, men har en brukbar følelse og lover meg selv å kikke på klokka ved neste passering halvveis.
Gruer meg samtidig litt til utforbakken, for ofte da hold/sting har kommet og preget resten av løpet.

4. kilometer 
går i 3.37 fart.

Kilometer #5:
Ut av parken og nedover mot Bygdøy Alle.
Ser 5 km skiltet rett der nede.
Håper at jeg ser 18.00 eller forhåpentligvis noen sekunder bedre på klokka.
Passerer skiltet.
17.34 på klokka.
Knallfornøyd.
Over all forventning.
Roer ned ett hakk i utforbakken mot Bygdøy Alle for å minimere risken for magetrøbbel.

5. kilometer 
går i 3.27 fart.

Ligger på 126.plass totalt.
3.31 i snitt første 5 km.

Kilometer #6:
Oppover Bygdøy Alle.
En skikkelig kneik egentlig, men høydemeterene slukes lett.
Runder toppen og gløtter bort på kontoret.
Disse gatene har jeg løpt og syklet hundrevis av ganger.
Men i dag skal jeg ikke på jobb. 
Jeg skal ned mot sentrum.
Jeg jager pers.
Ny utforbakke, 
samme taktikk.

6. kilometer 
går i 3.31 fart.

Kilometer #7:
Lettløpt terreng forbi Solli Plass og den amerikanske ambassaden. Gjennom Vika og ut på Rådhusplassen der det som alltid er masse tilskuere.
Det motiverer.
Ser verdens beste heiagjeng i folkehavet.

De smiler, 
jeg smiler. 
Klokka gir positive signaler og jeg koster på meg en high-five med småtrolla. Adrenalinet og lykkefølelsen over å heiaropene fra gutta boys gjør at jeg øker farta...alt for mye. 
Den 7.kilometeren blir den desidert raskeste og når motvinden kommer på kaia nedenfor Akershus festning, så undrer jeg på om ikke fartsøkningen kom litt for tidlig.

7. kilometer 
går i 3.12 fart.

Kilometer #8:
Opp en kneik og forbi Kvadraturen. Ned på baksiden av Akershus festning og ut på kaien.
Vind.
Først litt i mot, så med.
Ingen antydninger til hold.
Øker farta og plukker mange plasseringer, men merker at det koster.

8. kilometer 
går i 3.27 fart.

Kilometer #9:
Lukter målseilet, men vet at siste strekningen er hard.
Noen småkneiker og etterhvert vond brostein.
Har ikke noe høyere tempo inne, men klarer å holde ok trøkk.
Fortsetter å ta plasseringer.

9. kilometer 
går i 3.24 fart.

Kilometer #10:
Kikker ofte på klokka nå.
Bommer med 1 minutt og noen stille banneord åpenbarer seg.
Men skjønner egen regnefeil etter noen sekunder og skjønner at pers er åpenbar. 34-tallet blir ny målsetting.
Inn på Karl Johan.
Vonde høydemeter opp til Egertorget.
Runder toppen og ser målseilet der nede.

10. kilometer 
går i 3.25 fart.

MÅL:
34.45.
Pers med 65 sekunder.
3.29 min/km.

1. halvdel på 17.34.
2.halvdel på 17.12.
Soleklar negativ splitt.
Avanserer fra 126. plass etter 5 km til 105. plass i mål av 8528 løpere på 10 km.

13.plass i klassen av 744 startende.

Kanonfornøyd!

Alltid et høydepunkt å
være med til drikkestasjonen i mål.

Verdens beste heiagjeng.
3 stk småtroll, 1 onkel, 1 farmor, 1 kone og 1 stk Bono.

Hva er antonymet til "Fettforbrenningsmaskin" ?

Rullgardina faller ned, 
blikket blir slørete 
og kroppen skjelver.
En svak hodepine vokser seg større, samtidig som magen rumler høyt og sender følgende til tankevirksomheten: dagdrømmer om frokostbuffeter, lukten av nybakte skillingsboller og varmdisken hos nærmeste Meny-butikk.
Jeg svømmer i et 25 meter basseng, er kanskje halvveis på lengden og lurer på hvordan i himmelens navn jeg skal klare å komme meg bort til kanten. 3 svømmetak og 5 meter senere er jeg ganske sikker på at drukning er nær.

"Kroppens evne til å forbruke fett som energi er en meget viktig faktor i all utholdenhetsidrett og viktigere desto lengre varighet aktiviteten har"
skriver Allan Hovda i innlegget "Bli en fettforbrenningsmaskin" linket under:
https://triallan.com/2016/01/15/bli-en-fettforbrenningsmaskin/

Etter gjentatte slåsskamper med egen kropp de siste månedene, har jeg filosofert over følgende spørsmål:
HVA ER ANTONYMET TIL 
"FETTFORBRENNINGSMASKIN" ?

Definitivt slørete blikk, posete øyne,
blek hud og en mage som skriker etter påfyll.
Er dette ansiktet til det
'motsatte av fettforbrenningsmaskin'?

Flere kvelder har blitt benyttet foran pc-skjermen for å finne svaret.
Hyppige Google-søk har ikke gitt meg noen gode svar.
Jeg har leitet i bokhyllene i nabolaget, børstet støv av "Store Norske", men heller ikke leksikonet har klart å besvare spørsmålet.

Kanskje denne mannen er det nærmeste man kommer.

VM-stafetten i Val di Fiemme, 2003.
Per Elofsson sender Jørgen Brink ut på
sisteetappen med en bunnsolid ledelse.

Det var bare 10 km skøyting som skilte Jørgen Brink og Sverige fra et overlegent VM-gull. Lagkameratene ble allerede seiersintervjuet på tv-kanalene hos vårt naboland.
La oss spole 2,8 km frem og la Kjell Kristian Rike kommentere:

Thomas Alsgaard og tyskern Teichmann fosset forbi svensken og kunne spurte om det edleste metallet.
En stokk stiv Brink fikk karret Sverige inn til bronse.

Denne historien er svaret.
I mangel på noe bedre så tror jeg "Å gå på en Brink" er det nærmeste vi kommer antonymet til fettforbrenningsmaskin.

...og jaggu har jeg 'gått på en Brink' både 1, 3 og 5 ganger de siste månedene.
Jeg er dessverre så langt unna en fettforbrenningsmaskin som det er mulig å komme.
Det er bare å erkjenne at treningsopplegget de siste årene, 
med skyhøyt fokus på å samle tid i intensitetssone 3-5, 
med testrunder på 30-45 minutter 
og med nær utelukkende økter på under 1 time, 
absolutt IKKE har trent opp kroppens evne til å bruke fett som drivstoff under aktivitet.

Karbohydrater på tanken

Istedet har treningsøktene trent opp evnen til å svi av karbohydratlageret så raskt som mulig, en drivstoff-tank som varer i nettopp en times tid.
Kroppens drivstofftank med fett blir liggende tilnærmet urørt og da sier kroppen stopp.
=> treningsopplegget er noe endret i 2016 pga hovedmålet i august der varigheten fort blir nærmere 13 timer (hvis alt går etter planen) eller enda mer.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/11/norseman-i-2016.html
=> (Noe) lengre økter og større andel rolig trening.

Jeg har syklet "Water only" turer der jeg føler meg knallbra i 2 timer.
Jeg har hatt overgangsøkter der sykling etterfulgt av løping har gitt go'følelse frem til 2/3 er gjennomført.
Og jeg har, som nevnt i innledningen, gått i klorvannet i Nadderudhallen, etter gjennomført sykling, med tom mage og et litt stresset hode.
Jeg har kjent meg bra....helt til rullgardina går ned, til kroppen begynner å skjelve og frem til magen begynner å drømme om gjærbakst, pizza og dobbel hamburger.

Desverre kommer denne følelsen allerede etter 2 timer og ikke 12-13 timer. Therkelsen har blitt den nye Brink og Google-søk i fremtiden vil vise bilder av denne karen når folk søker frem "antonymet til en fettforbrenningsmaskin". 

Men kanskje det er håp likevel...
Jørgen Brink kom jo vanvittig sterkt tilbake og vant Vasaloppet tre år på rad i 2010, 2011 og 2012....og Vasan er vel selve symbolet på en aktivitet der god fettforbrenning er en helt nødvendig faktor for å lykkes.

Kanskje det likevel er lov å drømme om at jeg står på 1883 m.o.h i august med den sorte t-skjorta og et vått kyss på kinnet fra kona, smilende etter å ha fullført mosjonistkarrierens tøffeste utfordring...
Håpet er hvertfall at følelsen skal være like god som sist familien gikk oppover steinrøysa mot Gaustatoppen, 
her representert ved Tobias.

Tobias halvveis opp til tårnet i 2013.
Håper jeg er i like godt humør som han
når det bykses oppover steinrøysa

Løpeøkt med selveste Norseman-vinneren

Oj, for en tabbe...som Oslo og omegn-borger i mer enn 10 år så er det jo en skandale at jeg aldri tidligere har løpt på Bislett, hverken utendørs på friidrettsbanen eller på løpebanen innendørs.

Bislett Stadion, en olympisk arena
MIDT I BYEN

For denne mandagskvelden beviste jo at akkurat det var knakende gøy og et kjempebra alternativ, spesielt på vinter og vår da det kan være krevende å gjennomføre intervalløktene pga vær og vind.

I trappenedgangen blir man hilst
velkommen av både
Usain Bolt og Carl Lewis.

ABG's Holmenkollstafett-lag hadde invitert til kveldsøkt.
I tillegg til de 20-ish spreke ansatte fra meglerhuset, hadde de også hyret inn Allan Hovda som motivator, coach og hare.
http://triallan.com/

Allan Hovda er en av Norges desidert beste triatleter og har 2 seire på rad i NXTRI (hvor han har avgjort mot Stormo, Vold og de andre på nettopp løpingen) -> dette var jo en kjempemulighet til å få tips, høre historier og ikke minst få en kjempebra økt.
  

Nedløping i etterkant av økta.

Løpebanen innendørs er kontrollmål til 546 meter.
Noen steder 4-5 baner i bredden, andre steder trangere

Kveldens økt:          8 x 2 minutter

2 min pause

Definitivt kortere draglengde enn det jeg har kjørt mest gjennom vinteren, men fint å få løpt i litt raskere tempo frem mot forhåpentlig deltakelse i et par løp i mai...

...og økta ble gjennomført langt over forventning.

Jeg klarte som eneste å følge Allan på alle dragene.

Og selv om han sikkert hadde vært i både bassenget og på lang sykkeltur tidligere på dagen, så var det skikkelig moro å holde ryggen hans.

For tempoet var bra (eller rett og slett skikkelig bra til meg å være).

GPS'n kobler ut der nede i kjelleren, men vi passerte 1 runde (546 meter) på ca 1.35 på de fleste dragene.

Hvis ikke Excel-beregningene min er helt feil, så tilsier det en fart på 2.54 min/km (eller 20,6 - 20,7 km/t).

Jeg trodde ærlig talt ikke at jeg hadde det tempoet inne, selv på så korte drag som 2 minutter. 

Kjempeopptur!!

(skal sies at i hver eneste pause var Allan nesten umiddelbart i gang med småjogg, mens jeg gispet etter luft i tilnærmet fosterstilling. Han kunne nok holdt dette tempoet i mange, mange drag til -> det kunne definitivt ikke jeg)

Er det lov å håpe at jeg har tatt et steg på løp i år?

Ref til 1.18-tallet halvmaraton for noen uker siden:

http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2016/03/som-lyn-fra-klar-himmel-halvmaraton.html

Dette er nok det nærmeste jeg noengang kommer Allan.
I august er han mest sannsynlig halvveis opp første bakken på sykkel,
før jeg krabber i land etter svømmingen.

Tusen takk til ABG for nok en gang å arrangere supre økter.
For en mosjonist i hverdagslogistikkens grep som utfører 99% av alle økter alene, så er det jammen gøy å bli pushet av andre på intervalløkter innimellom.
Hadde definitivt vært gøy med flere økter på Bislett!