HelteRittet 2015 - i krigsheltenes fotspor over vidda

Strålende sol fra skyfri himmel, en majestetisk Gaustatoppen, fossende bekker og et tusentalls blide syklister; alt sammen ingredienser som skapte nok en sykkelfest i Rjukan sentrum.

Den lille Telemarksbyen på randen av Hardangervidda var i år vertskap for NM i terrengsykkel slik at nye faktorer åpenbarte seg på menyen: det var tv-helikoptere svevende over løypa, nasjonalsang og mestertrøyer i rødt-hvit-og-blått => perfekt symbolikk gitt 70 års jubileumet for frigjøringen av Norge.
Det var klart for HelteRittet 2015.

Gaustatoppen er den udiskutable kongen i området

Sommerstemning i Rjukan etter rittet.
Finnes det noe flottere enn sommergrønn natur
og det norske flagget mot en skyfri himmel?

Startnummer 1092 trillet over målstreken mens kirkeklokkene slo for 14.00, en fin avslutning på en tur som startet mange timer tidligere.
For Jacob gledet seg åpenbart veldig mye til å være med mamma og pappa på sykkelritt. Morgenfuglen mente at 04.45 var riktig tidspunkt å starte forberedelsene på og kikket bare dumt på pappa da han forklarte at vekkeruret sto innstilt på 05.30.

Jacob skulle debutere som sjef
for heiagjengen
og gledet seg veldig

Noen desiliter melk, litt pakking, en tissebleie senere satte vi syklene på biltaket og kjørte i retning Telemark sammen med Stian.
Emil og Tobias ble igjen i Bærum sammen med farmor for en full dag med lek, baking, is.
God stemning i bilen i takt med stigende antall varmegrader og stadig flere solstråler som speilet seg mot oss.
Møtte Mommo, Foffo og Zorba ved Krossobanen => heiagjengen var komplett og det var bare for syklistene å trille ned et par asfaltkilometer til startstreken nede i sentrum.

Start for eliten/NM klassene 9.45 og for oss mosjonister 20 min senere:
Merethe i K30.
Stian i M30.
Marius i M35.
og ellers massevis av kjentfolk: Skagerrak Sportsklubb var største klubb i rittet.

Helterittet del 1: monsterbakken fra Miland til Mælsåsen

Først noen flate asfaltkilometer bak masterbilen.
Her kommer mangelen på ritt til syne for min del. Anspent og faller bakover i feltet. Men noen raske spurter før de to 90 graders svingene og en ny spurt i bunn av bakken, så er posisjonen likevel bra når klatringen starter.

600 høydemeter på litt under 8 km.
8% i snitt.
Blir rask avskalling av ryttere og etter bare noen hundre meter er det kun 8-10 ryttere igjen. Føler meg ganske bra de første km, men har ingen sjanse til å bli med de 4-5 som siger litt i fra.
Blir liggende sammen med Simon og en annen frem til det flater ut noen hundre meter midtveis.
Svetten renner.
Melkesyra pipler i låra.
Tømmerstokker.
Kjenner at det går litt for fort for meg og de to siger sakte men sikkert fra.

Kommer 3-4 stykker bakfra. Biter meg fast i bakhjulene, men kjenner at det er tungt.
Er en km igjen før vi svinger 180 grader høyre og grusveien snirkler seg videre oppover.
Kommer inn i et parti hvor man ser veien fortsette langt oppover.
Bratt.
Jeg må gi en meter.
Så to meter.
Vet at det er viktig å bite seg fast før det flater ut. Det er den gruppa jeg kan sitte med ned mot Atrå og videre mot Kalhovd.
Opp og stå.
Finner bakhjulet igjen.
Et skilt viser 1 km igjen til drikkestasjon.
1 km til toppen.
1000 meter.
Har bakhjulet, men sliter.
Og må slippe de i den siste kneika før det flater ut.

Ref til Strava:
jeg sykler bakken 30 sek saktere enn "persen" fra 2012.
Tok tid i starten, men taper tid fra der jeg slipper Simon => startet jeg for hardt?
Ca 40 sek raskere enn i 2013.

Passerer toppen som nr 11.
Skulle vært 30 sek sprekere for å ha en god gruppe å kjøre videre med, men var ikke god nok til det.
30 sek bak Simon er egentlig veldig bra for han klatrer jo bakker som en fjellgeit...problemet er nok bare at jeg kjørte nær max, mens han kjørte kontrollert.














Helterittet del 2: utforkjøringene til Attrå

Vel oppe bør man egentlig stoppe opp og nyte utsikten, men jeg fokuserer kun på den biten av brødskiva som jeg putta i munnen og som jeg bruker 3 minutter på å svelge.
Suser videre i ensom majestet.
Det vil si....suser er nok feil ord.
Det går sakte, både oppe på åsryggen og i de steinete terrengpartiene nedover mot Tinnsjøen.
Blir tatt igjen av Lars Kabbe fra GSK rett før vi er nede på asfalten.
Noen raske og flate asfaltkilometer i Atrå, før vi svinger til venstre og starter på den 3 mil lange stigningen mot Kalhovd og Hardangervidda.

Ligger nå som nr 9, men har tapt masse tid....tapt nesten 3 minutter til Simon.
Skikkelig svakt.
Kjører 1.40 svakere enn i 2013, så jeg kjører nok bedre nedover når jeg kan følge sporvalget til noen foran.

Helterittet del 3: 30 km stigning opp til Kalhovd

Ca 1000 høydemeter, men fordelt på 30 km.
Bratt i starten, flatere i midten, brattere mot slutten.

Kjører sammen med Lars.
Tar igjen Master-syklister som kommer ut fra stipartiet ved Atrå, men de er slitne og vi får ikke lagd noen gruppe.
Ganske sterk motvind, så jeg kjører kontrollert oppover. Tenker at det er umulig å ta igjen noen foran, så får heller spare litt krefter til det kommer en gruppe bakfra.
Lars slipper og jeg sykler videre alene med passive tanker i hodet.

Tar igjen Knut Erik Løberg fra Solum TSK ca midtveis og vi kikker på hverandre med slitne øyne.
Ser plutselig 3-4 syklister foran meg og skjønner at det NM/master-syklister som kommer ut fra et terrengparti og inn i ordinær løype.
Klikker 2 knepp tyngre gir og reiser meg. Klarer å hente de etter noen minutter og tenker at dette er en fin gruppe å sitte i. Vi 5 blir til 3 og jeg kjenner at jeg blir litt mer positiv igjen.
Tar føringer på lik linje med de to og føler jeg bidrar bra.

Avslutter det flatere partiet med noen km med steinete sti. Her må jeg slippe de to gutta (han ene blir norgesmester i Masters 30-34) med noen hundre meter.
Alene igjen.
Men nå samarbeider hodet og beina.
Jeg jager.
Og i kneikene før Kalhovd klarer jeg å hente de inn, akkurat idet de to gutta tar igjen Rune Høydahl. 
Gøy, tenker jeg.
De siste km mot Kalhovd går ganske bra.

Ligger nå på 7.plass, men de første 2 mila gikk så sakte at jeg taper nesten 6 minutter til Simon fra Atrå. Det er mye!!
Og Strava bekrefter at dette var svakt - kjørte over 5 minutter saktere enn i både 2012 og 13:
noe skyldes vind, noe skyldes at jeg var alene, men største årsak er egen kapasitet.

Kalhovd, et av Turistforeningenes beste overnattingssteder for vandring på Hardangervidda

Helterittet del 4: over vidda mot Gvepseborg

Nå kjører vi ganske bra og Høydahl instruerer oss om hvordan vi skal ligge i sidevinden for at rulla skal gå raskest mulig.
Jeg bidrar bra og begynner å lukte målseilet der nede i Rjukan en del hundre høydemeter lenger ned.
Når Gaustatoppen åpenbarer seg som en ragende konge og solstrålene varmer slitne syklister kommer smilet frem.

Den siste stigningen er tung, men plutselig er vi på høyeste punkt og retningen peiles inn mot toppen av Krossobanen. Kjenner kramper på innsiden av venstre lår, men tar det som en herlig bekreftelse på at HelteRittet skal koste krefter.

Ligger fortsatt på 7.plass, men god avstand både forover og bakover.

Kjører raskere enn tidligere over vidda, godt hjulpet av sidevind og medvind.

OBS!
I etterkant av rittet har en virkelig Helte-historie blitt rettmessig skapt. I de raske utforkjøringene ned fra Torpehøgda har en rytter falt stygt og havnet uti lyngen, skjult for medsyklister og arrangøren. Den skadde hadde fått kastet hjelmen sin inn i løypa for å varsle.
Rune Høydahl så dette, skjønte hva det betydde, snudde og satt med medsyklisten i 1 time til ambulansehjelp kom.
Stor kudos og en påminnelse om at noe er langt viktigere enn selve sykkelrittet)

Helterittet del 5: Ned Ryes vei og under målseilet

Avslutningen på HelteRittet er spesiell...fantastisk for noen og krevende og skummel for andre.
Jeg i sistnevnte kategori.
21 bratte serpentinere nedover Ryes vei med steiner og røtter.
Jeg kjører sakte nedover i takt med stadig vondere rygg, nakke og skuldre. Etter 9 minutters sykling er vi nede på asfalten, og det er bare å trampe bortover asfalten de siste km mot målseilet.
Krampene kommer i alle deler av beina og jeg triller over målstreken med dagens laveste fart.

Takk til Beate Lærum Berg for foto

3.57.14
7. plass totalt (av 453)
Klasseseier i M35-39.

men langt mer imponerende:
STORE GRATULASJONER TIL SIMON SUPERMANN. 
3. plass totalt.
3.45.00 er rett og slett sinnsykt sterkt.
Gøy å se at han klarer å forbedre seg fra år til år, selv om han allerede er på et så høyt nivå.
Inspirerende.

Simon er rå og tiden 3.45.00 ga PALPLASS totalt.

Merethe var nærmest på hjemmebane og brukte hjemmebanefordelen til å sykle inn på sterke 5.39.08.
15.plass i dameklassen.
Hun var den blideste i målområdet etterpå og vant også prisen for den med størst fart etter målseilet.

Stolt...

...men også veldig sliten

Heiagjengen veldig fornøyd med mamma's innsats

Stian hadde en tung dag og merket først etterpå at bakbremsen subbet veldig. Ikke lett å sykle 2,5 tusen høydemeter med "bremsene på".
4.52.20 er minst 20 minutter bak det Stian egentlig er god nok for.
Tipper han revansjerer seg sterkt i Birken om noen uker.

Martin har syklet mer enn noensinne i sommer og det gir resultater.
4.41.18 er meget solid og gir en sterk 22. plass i den beinharde M40-klassen med over 80 deltakere.
Likevel hadde han krefter igjen til både onkel-oppgaver og 40 års lag senere på kvelden.

Gratulerer til alle kjente med topp innsats på lørdag. Som alltid supergøy å se så mange som elsker det å være i bevegelse ute i vakker, norsk natur.

Og tusen takk til arrangøren for nok et veldig bra arrangement.
HelteRittet er et ritt som bør stå på kalenderen for alle som er glad i sykkel med 2 knastedekk.
http://telemarkshelten.no/

At matstasjonen i målområdet i år inneholdt Skillingsboller er selvsagt en god pluss i margen fra en som er over snittet glad i gjærbakst.
(faktumet at jeg bare spiste 1 bolle forteller myeom hvor sliten jeg var)

Startnummer 1092 finner bilen og vender snuta hjemover sammen med heiagjengen og medsyklister. Tommel opp til farmor, mommo og foffo som hadde en super dag med småtrolla:)

Søndagen ble støl korsrygg pleiet med beising, felling av trær og Vålerenga - Real Madrid sammen med 27.000 andre.
Så først på mandag, eller kanskje, tirsdag, blir fokuset skiftet fra terrengsykkel til de nært forestående 42.195 meterne som skal løpes i Berlin i september.

Link til tv2-innslag om NM og rittet:
http://video.sykling.no/terreng/helterittet-2015

Link til blogg-innlegg fra HelteRittet 2013:
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2013/08/helte-rittet-pa-randen-av.html