Tidligere skildringer har belyst områder der jeg selv mener jeg er helt i verdenstoppen, fex:
- den tregeste triatleten i skiftesonene
- det mest kalvete løpesettet
- å være det motsatte av en "fettforbrenningsmaskin"
 |
| En skilpadde i skiftesonen = verdensrekord i somling |
Til tross for alle disse (uheldige og lite prestasjonsfremmende) egenskapene, har sesongstarten i 2017 vært helt formidabel.
Pallplassene har kommet på løpende bånd, en stabilitet og en rekke av sinnsyke prestasjoner som selv ikke Alejandro Valverde eller Martin Johnsrud Sundby kan kopiere på sitt beste!
Mer om det senere...
...for først må jeg innrømme at vinteren 2017 startet med et litt sånt post-Norseman-motivasjonsreduksjons-syndrom.
Veien frem mot NXTRI i august 2016 var morsom og motiverende, og "eksperimentet" med å øke treningsmengden mye uten at det skulle gå på bekostning av viktigere faktorer i livet var både vellykket og mislykket i fellesskap.
VELLYKKET i den forstand at treningsdagboken viste 25-30% økning i antall treningstimer uten at jeg "sneik" meg unna en eneste barnehage-henting, foreldremøte eller huslige oppgaver.
MISLYKKET i den forstand at intervaller før soloppgang eller sent på kvelden tapper energi over tid.
Hver eneste uke satte jeg opp et for ambisiøst planleggingsskjema og i 99% av tilfellene gjennomførte jeg det.
Ja, jeg trente mye mer enn jeg har gjort tidligere, men dessverre hvilte jeg betydelig mindre enn jeg har gjort tidligere og betydelig mindre enn det jeg nok burde ha gjort.
OK, et vellykket og et mislykket eksperiment...men motiverende var det og når Gaustatoppen ble nådd med kalvete steg den august-lørdagen, så var det lykkefølelse og rus, men også starten på en "tomhetsfølelse". Med fare for å bli for Freud her, og definitivt med såpass selvinnsikt at jeg skjønner at dette er for en mini-mini-minimal bagatell i det store verdensbildet -> "tomhetsfølelsen" varte noen måneder lenger enn jeg trodde.
Motivasjonen og selvtilliten har ei heller blitt nevneverdig boostet av følelsen man får av piggdekk-pendling og skiturer med pulk.
Kombinasjonen av rusten vintersykkel og rusten 3-barns far i pedalene har gitt max-fart på 19 km/t. Det er ikke bare el-syklistene som har sust forbi meg.
Jeg har vært en sånn første-generasjons-Think-bil, mens Teslaer har sust forbi meg.
Jeg har vært en sånn første-generasjons-Think-bil, mens Teslaer har sust forbi meg.
Kombinasjonen av total mangel på teknikk og en liten bøtteknott i pulken ved navn Jacob som har arvet kroppsfasongen undertegnede selv hadde som 2-3 åring (les: bollekinn og litt sånn ordførermage = tung) har gitt "is i rubben" følelse på hver eneste skitur.
Vinteren 2017 har vært tøff!
 |
| men pulkturer har definitivt også sin sjarm |
Sorry for den psykologiske "svadaen".
For dette skulle jo være en kjempepositiv historie, en historie om seierspallen, store premier og personlige rekorder.
Så la oss hoppe rett på.
REDNINGEN ble, som så ofte før, min langt bedre halvdel.
De 21.00 øktene, de som kommer 16 timer etter at vekkerklokken ringte dagen inn, etter 10 timer på kontorpulten med tunge øyelokk klint oppi excelarkene, etter nistesmøring, fotballtrening, legobygging og slåssing med et evig fjell av en skittentøyskurv, de kunne jeg ikke lenger droppe.
For i kalenderen var det merket med gult -> "treningsdate med Merethe".
1, noen ganger 2 ganger, hver uke.
(til orientering: 2 per uke som regel når vi har forspist oss på skillingsboller i helgen og den dårlige samvittigheten har tvunget frem et lite kortvarig, men beinhardt regime).
(til orientering: 2 per uke som regel når vi har forspist oss på skillingsboller i helgen og den dårlige samvittigheten har tvunget frem et lite kortvarig, men beinhardt regime).
Ned i kjelleren etter høytlesing for barna og de første lydene av snorking kom fra under Barcelona-sengetøyet.
Ikke mulig å snike seg unna.
Merket med gult i kalenderen.
Kvalitetstid.
Treningsdate.
Disse øktene har vært gull verdt for meg, for henne og for oss....og forhåpentligvis gjør de oss godt rustet til å møte AXTRI-utfordringen i august 2017 der vi begge skal delta.
 |
| Dette er motbakkene som venter oss på sykkel-delen i august, og bildet under viser at det jammen går oppover på løpedelen også.. |
 |
 |
| Viktigste treningspartner... også lager hun verdens beste omelett til kveldsmat etter at vi har lagt igjen 3 liter svette på kjellergulvet |
Kanskje treningsdate'ne allerede nå har gitt resultater!
...og da, endelig, kommer undertegnede til poenget (jada, har alltid hørt at jeg bruker 99 ord der 9 ord kunne vært nok - den dagen forfatterdrømmen blir realisert, så kommer det til å bli en skikkelig roman-murstein på en 800-900 sider).
POENGET = 5 konkurranser, 5 pallplasser.
Trippel-Therkelsen har blitt en garantist for podiumbesøk.
Det må være ny verdensrekord i stabilitet.
Pallplasseringer i konkurranser som i mine subjektiv øyne kan måles i viktighet med Flandern Rundt, Paris-Roubaix, New York Maraton og 5-mila i Holmenkollen.
 |
| Phillipe Gilbert ble hyllet av hele verdens sykkelfamilie etter solobruddet som ga monument-seier i Flandern Rundt. ...men 4 pallplasser av 4 mulige fikk vel også en slik oppmerksomhet..? |
Jardartroll, den lokale terrengløpkarusellen i Tanumskogen.
Bogstad treningstri, uoffisiell og veldig uhøytidelig trenings-duatlon (frem til vanntemperaturen i Bogstadvannet blir høy nok til svømming).
Lommedalen Opp, motbakkeløp i oppvekstvilkårene til sjakk-verdensmester Magnus Carlsen.
Alle disse er definitivt konkurranser med internasjonal klang, skyhøy prestisje og knallhardt startfelt selv om det verken deles ut UCI- eller verdenscup-poeng.
4 konkurranser, 4 pallplasser.
3 stk andreplasser på Jardartroll-løype 5,4 km.
1 stk seier i duatlon på Bogstad.
1 stk 2.plass på motbakkeløpet i Lommedalen.
Trippel-Therkelsen er i storform!
OK da, dette er IRONI.
Et tjukt, tjukt lag med ironi.
Et tjukt, tjukt lag med ironi.
Selv om jeg elsker slike lokale og lettvinte konkurranser der hele familien deltar, så er verken Jardartroll, treningstri eller Lommedalen Opp store, internasjonale konkurranser hvor verdenspressens journalister venter i målområdet med livesending, lange fotolinser og kvessede blyanter.
Så uttalelsen om at Trippel-Therkelsen er i knallform er nok en veldig overdrevet sannhet med bøttevis av modifikasjoner.
 |
| Jardartroll: hele familien kan delta |
 |
| Vi har vært representert på 200m, 800m, 1,3 km og 5,4 km. |
Spøk til side.
Her er den usminkede sannheten.
Treningsmengden er ned 30% sammenlignet med fjoråret.
Færre harde økter, færre rolig økter.
Mindre av alt egentlig.
Men kanskje det ikke er så dumt.
For selv om den tunge følelsen ofte henger i, så dukker det opp noen lyspunkter innimellom...
...jeg har 2 ganger løpt raskere i Jardartroll-løypa i år enn i august i fjor.
...jeg perset med over ett minutt på duatlon-løypa på Bogstad pga sterk løping, og løp jevnt med Trond Atle Smedsrud som gruset meg på løping på NXTRI.
 |
| Bogstad treningsduatlon i praktfulle omgivelser |
...og å bli slått med 16 sekunder av unge, fremadstormende Thomas Meinicke opp de 222 høydemeterne i Lommedalen og samtidig være mer enn minuttet foran tidligere sprint-verdensmester Jens Arne Svartedal tar jeg også som et ganske bra tegn.
 |
| Smiling til heiagjengen er et fast rituale. Heldigvis sto de på den flate km i starten og ikke i motbakke noen minutter senere. Da hadde smil vært byttet ut med Bjørndalen-sikkel |
 |
| Andreplass til tross...om noen få år blir jeg gruset av denne karen. Tobias løp den fulle konkurranseløypa på under 20 minutter. |
..lyspunkter som gjør at man ser frem mot nok et år, nok en sesong, i mosjonistenes rekker...tross verdensrekord i skilpaddefart i skiftesonen og med klodens mest kalvete løpesett!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar