Sightseeing-intervaller utenfor landegrensene

Jobbreiser.
Et nødvendig onde.
Faglig spennende, men praktisk herk med vekkerklokken på latterlige tidspunkter, køer i sikkerhetskontrollen og påføring av inkrementelt stress for den bedre halvdelen som skal sjonglere henting/levering av småtrolla, deres aktiveter og egen jobb som midlertidig singel.

Så ja, jobbreiser...et nødvendig onde...men også muligheten til å oppdage nye joggeruter i nye byer.
Det første jeg pakker i kofferten er joggesko og Garmin-klokka.
Det første jeg sjekker når hotell er booket er Google Maps, jaktende etter grønne lunger der trafikk virker fraværende.
Og det første jeg sjekker når reisens agenda bankes gjennom er om eller når det er mulig å legge inn en joggetur.

Dagene følger som regel følgende mønster:
Grytidlig opp.
Flytoget, Gardermoen og bak-gardina-billett på SAS i retning utlandet.
Møter frem til 17-18 tiden.
Superrask skifting.
Løpetur.
Jobbrelatert middag.
10 minutter Harry Hole, før puta vugger tunge øyelokk i søvn.

2017 jobbreise-opplevelser med joggesko på beina:

KØBENHAVN

Januar 2017

21,1 km

"Forblåst langtur Køben med 4x10 min og 1x20 i mara-tempo"

Seminar på Bella Sky Hotell, beliggende mellom Kastrup og sentrum.

Ukjent farvann.

Første 10 minutters-draget sendte meg innover Uganda-vejen.

Burde skjønt tegninga.

Var hvertfall så bekmørkt i den gaten denne januar-kvelden at melkesyre ble byttet ut med bevisstheten full av Harry Hole mord-skildringer fra lesing kvelden før.

Dette resulterte i at løpefarten var bedre på andredraget....var bare å komme seg tilbake til belyst sivilisasjon.

Uganda-vej anbefales ikke!

Få eller ingen Strava-segmenter, så minimalt med pokalfangst.

Km-antallet ga likevel tommel opp og tildeling av premie.

Premie: 2 kalde øl, 1 stor biff og ekstra pommes frites.

STOCKHOLM

Januar 2017

21,3 km

"Langtur i Stholm med kontrollerte, lange drag 20-20-10-10"

Begynner å bli kjent i Stockholm etterhvert, og hvis tid så legges alltid løpeturen ut mot Djurgården, en perle av en halvøy som minner om Bygdøy.

7-8 minutters trafikk-løping fra hotellet før en joggers eldorado åpenbarer seg. 

Grusveier, asfalt, stier.

Ingen biler.

Fin utsikt.

Lite kupert.

Få eller ingen gneldrende rottweilere.

Masse Strava-segmenter.

Ingen store prestasjoner på denne løpeturen, men en rask sjekk som viste at jeg fortsatt leder Skeppsholmen-segmentet foran 890 andre Stockholms-joggere kvalifiserte likevel til premie.

Premie: "Colourful"-fest på Nordic Choice's Vinterkonferanse i Globen.

STOCKHOLM

Mars 2017

23,4 km

"Stockholm halvmara @ 1.20.26 etter møte-maraton"

Ett av mosjonist-året 2017s høydepunkter.

Det som startet som en 3x10 økt gikk istedet over til en "løp jevnt hardt så lenge du vil" økt. Klokka var gjemt under treningsgenseren, så første 10-12 km gikk kun på følelse.

Ettersom km etter km gikk unna i bra fart (til meg å være), ble målet til slutt å sette en god halvmara-tid.

1.20 tallet er definitivt ikke dagligdags for meg, så dette kvalifiserte uten tvil til en bra premie.

Djurgården er definitivt en av favorittene

Premie: En kald cola, 2 kalde øl, ekstra pommes frites til biffen som svømte i tjukk bernaise, og 3 timer aksjecase-diskusjon med svært gode representanter for den svenske meglerbransjen.

LONDON

Februar 2017
20,4 km
"Langtur London med 5x10 (3.46/km, 3.45, 3.51, 3.46, 3.48)"

London er en herlig løpeby i vinterhalvåret fordi klima og temperatur er vesentlig snillere enn det vi er vant til hjemme.
Men...for at London skal være en herlig løpeby, så må man komme seg inn i parkene. Lyskryss, heavy trafikk og venstrekjøring er en dårlig kombo for en ukultivert fjellape fra Norge.

Jeg pleier å bo i Mayfair og da er veien kort til området rundt Hyde Park. Her pleier jeg å jogge rundt the Serpentine mens jeg later som jeg er Allistair Brownlee og løper for OL-gull i triatlon på hjemmebane.

Det gikk en del raskere når denne karen løp inn til OL-gull i Tri i 2012

Fra et Strava-perspektiv så er inntrykket at UK-boerne er veldig glad i mange, korte segmenter. Det er hundrevis av dem. Lite pokaler å melde hjem om....premie likevel.

Premie: to porsjoner med English breakfast morningen etterpå. 

BUKAREST:

Mars 2017
11 km morgen-jogg ("Morgenjogg i Bucaresti etter laaang reise/kort natt").
11,2 km ettermiddagsintervaller ("2x10 intervaller før jobbmiddag.3.50-55 fart")

Kunne også lagt på 1,3 km max-drag på Munchen flyplass pga kort transit-tid og lang distanse fra gate til gate. Antydning til strekk bakside høyre lår da jeg satte inn en ekstra spurt for å rekke en heis og fikk rare blikk fra en gjeng tyske pensjonister da jeg ymtet et kort smerteskrik akkurat i det heisdørene smalt sammen.

Romania.
Nytt bekjentskap på alle måter.
Morgenøkta i stummende mørke var preget av gneldrende bikker med sikkel og spisse tenner, mange uvante lyder og stadig angring på at reiseforsikrings-beviset lå igjen på hotellet. Var lite sugen på å ende reisen med rottweilerbitt i rumpa og en sprøyte med rumensk antibiotika i armen.
Gikk fint denne gangen også, selv om konemor truet med skillsmisse da jeg kom hjem og gjenfortalte.

 Ettermiddagsøkta ble en kort intervalløkt pga tidsnød før styremiddag. Forsøkte meg litt langs elven Dambovita (info for spesielt interesserte: 286 km lang)....bildene under (hentet fra Google-søk) kunne jo gi inntrykk av en virkelig idyllisk løype.

Dessverre vil jeg nok si at det var en bomtur. 
Veldig smale fortau og defintitivt bilistene som hadde forkjørsrett fremfor bleke nordmenn kledd i adidas.
Parkene var bedre.
Cismigiu Gardens var ganske flott, men veldig mye mennesker i parken på ettermiddagen.
Medførte intervall-slalom.
Parcul Izvor var roligere selv om denne parken lå rett utenfor Palace of Parliament.

Strava har funnet veien til Romania også.
Flere av segmentene har over 200 personer med registrerte tider.
Noen 3. og 4.plasser ble dagens fangst.

Premie: sveitsisk sjokolade med nøtter fra minibaren.


MALTA:

August 2017
21 km
"Sightseeing-intervaller (3x10 og 4x4) før jobbkveld på Malta"

3.turen til Malta på halvannet år og har dermed god kontroll på ok løpeturer.
Min favoritt er langs strandpromenaden mellom St.Julians og Silema.
Her kan man løpe ganske fritt for biltrafikk.
Flommen av turister er en større utfordring.
Er også et kort parti der det er veldig smalt pga en uteresturant med bord og stoler utover mot fortauet. Har et par ganger nær kræsjet med hovmesteren, men jeg har bare pekt på Garmin-klokka for å signalisere at det er intervaller og at farten må holdes oppe. Han har nok ristet oppgitt på hodet av den bleke nordmannen med de kalvete knærne og den lett keitete løpestilen.

Tusenvis av Strava-tider på segmentene her.
Jeg karret meg inn på en 8.plass på et 2,4 km langt segment og reddet dermed såvidt premie.

Premie: en kald cola-boks på verandaen før dusjing mens jeg sjekket Facebook-oppdateringene fra Tobias og Bærum Gutt-2009 sin hjemmekamp mot Asker.


RIGA:

November 2017
20,1 km
"Morgen-langtur i Riga, inkl 2x12 og 3x6 kontrollert, +/- 4 fart"

Skulle ikke i møte før klokka 9, så hadde en gyllen mulighet til å sove lenge. Men planen om ettermiddagsjogg dagen før gikk i vasken pga jobb, så morgenen måtte benyttes. 
Opp 06.00, tok noen slurker med Baltisk vann og hoppet i treningstøyet.
2-3 plussgrader og opphold, men stummende mørkt ute.
Satte kursen mot nærmeste park.
Ble en overraskende fin tur.
Fant to parker, små, men med fine grusveier.
Tok også en tur nedom elven Daugava (lang elv på 1020 km, som starter i Russland, og ender i Latvia-gulfen, via Hvitrussland og Latvia. Mine 4 faste lesere trenger ikke skylde på meg dersom ikke geografi-kunnskapene har blitt utvidet nå), men var langt kjedeligere og monotont å løpe der nede.
Var knakende fornøyd da jeg kom tilbake til hotellet med 20,1 km på GPS-klokka. 

Strava-relatert kommentar: veldig få segmenter, men de to jeg traff hadde ganske mange registrerte personer; 500-600.

Morgentur på 20 km burde definitivt gitt premie, men da kvelden kom sto jeg tomhendt tilbake: frokosten var ikke veldig god, kapitalmarkedsdagen jeg deltok på ble 1,5 time forsinket og middagen var fisk. 

Som på alle Nordic Choice-hoteller.
Forslag til løperunde fåes i resepsjonen.

Løpetur-skildringene kunne inneholdt Wien også, men i sentrum av Østerrike strakk ikke tiden til. 

Fikk istedet blant annet æren av å delta på et uformelt lunsjmøte på en sliten restaurant og kunne konstatere at røykeloven ikke har kjent sin besøkelsestid i Alpelandet. Etter det lunsjmøtet var lysten på en dusj betydelig større enn etter noen av løpeturene skildret over.

Send denne mannen til Østerrike snarest

Nordmarkstravern 2017 - løpefest for hele familien kaos

En lørdag i september.
En vakker høst-lørdag der sol fra skyfri himmel varmer opp den ellers klare og kjølige luften.
Klokka er 11.15.
Det er 15 minutter siden startskuddet gikk.
Hele familien har startnummer på brystet, men før-start-entusiasmen er som blåst vekk for alle sammen.
Familien er i kaos.

Nordmarkstravern.
Et tradisjonelt løp fra Nordmarka nord til Nordmarka syd, flott arrangert av Koll.
Vi var førstereis debutant-familie:
Emil og Tobias på "Kvarttravern" (7,5 km fra Hammern via Sognsvann til mål ved Nordberg skole).
Jacob (i vogn) og Merethe på "Nordmarks-Trillern", som joggende heiagjeng og motivatorer for 2 stk storebrødre.
Marius på selve Nordmarkstravern; 30 km gjennom indrefileten av Nordmarka, fra Stryken til Nordberg.

Jeg gikk av bussen på Stryken sammen med de 700 andre deltagerne som skulle løpe tilbake til Sognsvann/Nordberg.
Vi ble møtt av Marka på sitt aller flotteste.

Jeg hadde få forventninger.
Løpeformen har ikke vært all verden de siste månedene.
Posene rundt øynene impliserte for lite søvn og rumlingen fra magen indikerte for lite mat.
30 km er langt.
30 km i marka, med sin kontinuerlig kupering og trange blåmerkede stier med sleipe steiner og røtter, er hvertfall langt.
Planen var derfor klar.
Løpe kontrollert første 10 km, og deretter, forhåpentligvis kunne ha en god følelse på sine 2/3 av løpet.

Startskuddet.
11.00.
De første 5 km er lettløpte.
Mest grus, litt traktorvei.
Småkupert.
Jeg følger planen og føler at de 3 første km går ganske lett selv om de fremste i feltet bare forsvinner.
Jeg anslår at jeg har 25-30 løpere foran meg.

15 min har gått.
Fortsatt grus. 
Pusten er rolig og beina er fine.
Men ett begynnende hold/sting i magen gjør meg urolig.
Det er 27 km igjen og da er en kranglete mage det siste jeg trenger.
Noen få øyeblikk rømmer tankene fra solprydet Marka-natur...av alle ting vandrer tankevirksomheten til gressklippern hjemme i boden og at denne lørdagen blitt brukt til neglisjert hagearbeid fremfor mosjonering.

Omtrent samtidig, 15 minutter etter startskuddet, er det kaos på høyeste nivå sånn ca 100 meter etter startstreken på Kvarttravern ved Hammern.
Merethe er på løp sammen med 1 stk 2-åring, 1 stk 6-åring og 1 stk 8-åring. 
Motsetningene er enorme: 8-åringen vil løpe så fort som mulig, mens 6-åringen har brukt opp alle kreftene allerede før løpet, da gutta fant friidrettsbanen på Sogn og syntes det var kjempegøy å løpe runder og hoppe lengde.

6-åringen spurter ut fra start, men etter 50 meter (!) er det stopp. Merethe benytter sine beste diplomatiske evner, men selv en fredsmegler i verdensklasse hadde ikke vært nok.
Klokka er 11.15, det er 7,45 km til mål og 3 av 3 småtroll gråter.

Jeg puster overdrevent.
Magen holdes i sjakk uten at tempoet må ned nevneverdig.
Et par stykker løper forbi, men jeg holder meg til planen om en tålmodig og kontrollert start.
Etter 5 km går småkupert grusvei over i en lang, sugende motbakke opp mot Bakken Gård. 100 høydemeter skal forseres på 2 km.
Humøret stiger.
Magen liker motbakkeløping bedre og allerede her begynner jeg å ta igjen et par stykker som muligens overvurderte riktig starttempo.
Jeg løper inn på en blåmerket sti.
Småkupert parti på 3 km.
Det har vært en tørr start på høsten, men det er likevel gjørmehull, sleipe steiner og røtter. Akkurat sånn det skal være i et terrengløp.
Tar igjen et par løpere til og god-følelsen stiger.
Første mila går på 43-44 minutter, en bra bekreftelse på at målet om en sluttid under 2.20 er innen rekkevidde.

Samtidig har firerbanden også fått fart på beina, drikkestasjonen halvveis er passert og fredsmegler Merethe har trillet en i vogna, hatt en på ryggen og heiet på han siste.
Kaos fremdeles, men et velfungerende kaos.

De siste 3 km blir en gedigen opptur. 
Gutta spurter.
Gutta koser seg.
Ca 1 time etter startskuddet på Hammeren bryter de målseilet til lukten av nystekte vafler og medaljer rundt halsen.

Jeg kommer ut på gruspartiet ved Trehjørningen Gård og føler meg kjempesterk. Fortsatt småkupert.
I en av de lengre kneikene ser jeg flere løpere foran meg.
Det motiverer.
Farten er god og jeg tar igjen 2-3 stykker før drikkestasjonen på Gørja.

Vi skal inn i løypas kanskje tyngste parti.
Blåsti på 2,5 kilometer.
Først 130 høydemeter opp til løypas høyeste punkt; Gørjahøgda.
Deretter bratt og steinete ned 150 høydemeter.
Jeg tar igjen flere i motbakken.
Pusten går raskere nå.
Beina kjenner at de har vært ute en stund.
Men toppen nås og jeg er halvveis.
15 km.
Løper bra nedover og er i en gjeng med 3-4 andre når vi kommer ned på grusen igjen.
Jeg legger meg i front og jakter på neste konkurrent som ligger noen hundremetere foran.
Jeg merker at de bak slipper og det motiverer.

Inn på sti igjen.
Dagens lengste stiparti.
Stigning først.
Opp til Kamphaugåsen 390 meter over havet.
Jeg ser noen velkjente t-skjorter foran meg på stien, løpere jeg vet er spreke.
Jeg kikker på klokka og ser at mil nummer to gikk saktere enn den første; 47-48 minutter. Rask hoderegning gir likevel et tall som inspirerer til videre innsats og jeg tripper bortover stien på jakt etter løperne foran.
Tar de igjen og fortsetter videre og forbi.
Kommer ut på grusen igjen og tenker at nå er det bare å skuffe på på grusen frem til mål.
Men det innebygde minnet av løypeprofilen ljuger - vi skal inn på nok en sti.
Jeg kjenner at beina er tyngre nå og det er færre løpere foran å jakte på. 

Vi kommer inn på grus når det er 5 km igjen.
Kjent område.
En del trimming på disse veiene da boligadressen var Oslo for noen år siden. Det jeg ikke husker tydeligvis er hvor tøffe de kneikene er.
Lårene nærmest skriker av smerte og jeg klarer ikke å ta innpå den røde t-skjorte jeg har hatt i "horisonten" et par kilometer.
Og fytti rakkern hvor langt det føles mellom hvert av kilometerskiltene.

Begge disse bildene er tatt av Harald Jahren Nilsen.

Vi kommer inn i det velkjente turterrenget rundt Sognsvann.
Jeg klarer å holde farten så nogenlunde, men klarer ikke å øke farten de siste kilometerne.
Jeg svinger forbi Sognsvann, over gresslettene, forbi Idrettshøyskolen og fotballanlegget til Lyn.

Jeg presser ut de siste kreftene på den siste halve kilometerne for å imponere gutta boys og Merethe som heier ivrig rett før mål.
Nordmarkstravern 2017 er gjennomført!

Jeg er kjempefornøyd med løpet.
2.09.45.
10 minutter bedre enn målet.
8.plass totalt av over 700 deltakere.
3.plass i klassen.

Familien gjennomførte...med kaos, med opp-og nedturer, men først og fremst med glede, mestring og brede smil.
Vi feiret med bowling, lørdagsgodteri, skruing av møbler og støle legger.