Jacob er skuffet.
Merethe tolererer ikke slikt tull og prøver å dytte meg fremover.
Hun er farlig nære å få en høyre albue som svar.
Det er 200 meter igjen av Drammen påskemaraton.
Bare oppløpssiden igjen.
Jeg må stoppe.
Krampene på baksiden av begge lår hogger.
Jeg er litt flau, men ikke så flau som heiagjengen er på mine vegne.
Jeg humper 10 meter videre, 20-30-40-100.
Jeg må ta en ny stopp 100 meter før den røde målstreken.
Tidenes beste påskeferie avsluttes med en stykk halvgammel mosjonist som har disponert maratonen særdeles dårlig og som bruker 2 minutter på de siste 200 meterne.
 |
| Foto: Olav Engen, kondis.no |
Tidsmaskin snaue 3 timer tilbake.
Jeg står på startstreken ved Drammenselven sammen med ca 150 andre løpere som skal løpe halv- eller helmaraton.
Solen skinner fra skyfri himmel, slik den har gjort kontinuerlig denne påskeferien.
Jeg har hatt en ganske bra OPPLADNING og grugleder meg til å løpe 42.195 meter igjen. Jeg er klar for å angripe persen på 2.45.28 satt i Oslo ifjor høst.
Oppladningen før Oslo Maraton høsten 2018 - siste 8 uker:
414 km
52 km/uke
8 løpeturer over 20 km, hvorav 5 var harde og 2 var rolige.
Beste økt var en progressiv halvmara med 15k@3.55 og 6k@3.47.
Oppladningen denne gangen - siste 8 uker:
547 km
68 km/uke
10 turer over 20 km, hvorav 4 var over 25k og 2 var over 30k.
2 av turene ble brukt til å trene på inntak av gel.
En del små-forkjølelse gjennom perioden, men ellers gikk alt etter planen.
Mindre mengde de siste 3 ukene pga jobbreise og påskeferie bestående av 75 timer beising av hytte og overspising av påskeegg.
Starten går.
Jeg finner ryggen til Skagerrak Sportsklubb-kollega Stian som skulle løpe halvmara og siktet seg inn på 1.20.
Dette var litt raskere enn den åpningsfarten jeg hadde sett for meg (jeg passerte halv på 1.22 i Oslo), men fordelen med å gutse litt var å løpe sammen med noen første halvdel.
Vi ble raskt en gruppe på 4 stk: Stian og Mats på halvmara og Gjermund som skulle løpe helmara.
Stian dro mye de første 5 kilometerne og farten føltes helt perfekt.
0-5 km: Splitt-tid 18.54 (3.47 min/km)
De første 5 km var først motvind ned langs elven mot sentrum, over broen og tilbake oppover retning Mjøndalen på andre siden av elven. Ny bro over elven og deretter en annen sløyfe på ca 5,5 km, først i 2,5 km medvind, før den ble avsluttet med 3 km motvind.
Totalt skulle jeg løpe 4 runder av 10,55 km.
Løypa er idyllisk og fin, en god blanding av asfalt og rask grus.
4-er gruppa ligger samlet opp til vending etter ca 8 km.
Vi snur og løper inn i motvinden som er mye sterkere enn vi trodde på forhånd.
Det er skikkelig tungt og gruppa sprekker opp.
Det føles veldig komforabelt å ligge i ryggen på Stian, men nå jeg går opp å ta en føring merker jeg at det er betydelig tyngre å ligge først. Jeg glemmer klokka og løper på følelse. Det blir luke bakover og de neste 34 km blir jeg løpende alene.
5-10 km: splitt-tid 19.17 (3.51/km).
Jeg løper ut på en ny runde og føler meg fortsatt veldig bra, samtidig som jeg fisker frem dagens første gel.
Jeg har planlagt gel hver 10 km, totalt 3 stk, og supplere dette med vann fra drikkestasjonene.
Dessverre sliter jeg med å få i meg nok vann fordi plastkoppene sprekker da jeg tar de i fart. Det er allerede skikkelig varmt og tørsten er stor.
Jeg kikker ingenting på klokka, men har stilt den inn til å pipe hver 5.kilometer.
Akkurat nå føler jeg meg ganske sikker på at jeg skal løpe under 2.45.
10-15 km: splitt-tid 19.17 nok en gang (3.51/km).
Når jeg kommer inn i motvinden på andre runden er det første gang jeg kjenner at beina mørnes. Det er snart passering halvmaraton.
Ved vending ser man hvordan man ligger an i feltet og jeg anslår at jeg leder med ca 1 minutt.
Jeg føler at jeg fortsatt løper ganske jevnt, men når klokka piper ser jeg at farten har gått noe ned.
Jeg får ned gel nummer to, men tørsten skriker ganske godt i halsen. Solen steker ordentlig nå. Svetten renner nedover ansiktet med påskerunde bollekinn etter litt for mange godteriegg.
15-20 km: splitt-tid 19.41 (3.56/km).
Litt utpå tredjerunden ser jeg heiagjengen for første gang.
Heiingen gir masse inspirasjon og kanskje er det derfor jeg får opp farten litt igjen.
Jeg føler fortsatt at det flyter ganske bra, selv om det har begynt å koste. Bortover medvind-strekningen holder jeg farten ganske uanstrengt.
Jeg passerer halvmaraton på ca 1.21.20 og ligger dermed ca 1 minutt foran skjemaet fra pers-løpet i september.
Hoderegningen er ofte elendig underveis i løp, men jeg kan løpe 1.24 på siste halvdel og likevel perse. 4 blank fart.
Det bør jeg klare!
Jeg begynner å sekundere meg selv mot 4 blank fart.
20-25 km: splitt-tid 19.26 (3.53/km).
Den første 5 km av siste halvdel gir inspirasjon.
Jeg løper raskere igjen og setter mange sekunder i banken til det nye "4 blank fart" målet.
Dessverre er nok dette hjulpet av medvinden, for når jeg for 3.gang går inn i motvinden føler jeg at det lette løpesteget nå har blitt til treg gamping, akkurat sånn jeg kan føle meg på trening når dagen ikke er topp. Jeg forbanner vinden hver gang jeg ser en vimpel i rødt, hvitt og blått stå rett i mot.
Jeg passerer målområdet for siste gang og Merethe langer meg en vannflaske. Det føles herlig å ta en ordentlig slurk og spyle litt i nakken. Jeg er litt for rask med å kaste den fra meg. Etterpåklokskapen sier at jeg burde ha løpt med flasken noen hundre meter lenger og fått i meg mer vann. Kanskje er det for sent allerede. Jeg har løpt 25 km i solid varme nesten uten drikke.
Saltutslaget er ganske tydelig på t-skjorten i Skagerrak-farger.
Klokka piper og bekrefter følelsen...det går saktere nå.
Likevel sparer jeg 6 sekunder i forhold til 4-blank-målet.
12 km igjen.
25-30 km: splitt-tid 19.54 (3.59/km).
Jeg prøver mentalt å dele opp sisterunden.
Nummer 1: noen tunge km ned til broen i motvind.
Jeg føler at jeg kommer gjennom på en ok måte, selv om hvert skritt koster betydelig mer enn på de tidligere rundene.
Nummer 2: over broa og 1 km videre der asfalt blir til grus.
Nummer 3: det lange grus-strekket bort til den neste broen. I medvinden. Det føles fortsatt ok, selv om den lille kneika, som tidligere føltes som en fartshumpel, nå føles som et alpefjell.
Klokka piper.
Jeg taper tid i forhold til 4 blank skjemaet.
30-35 km: splitt-tid 20.07 (4.01/km).
Jeg taper tid, men ikke med mye.
7 km igjen.
Jeg pleier jo å være sterk mot slutten når jeg har noe å løpe for.
Jeg er fortsatt positiv.
Drømmen om sub 2.45 lever videre.
Jeg passerer heiagjengen for siste gang og får nok et kjærlighetsøyeblikk med vannflaska. Lindrende følelse.
Jeg får to cola-slurker av Nina som også smaker nydelig.
Jeg fortsetter å dele opp resten av løypa.
Nummer 4: langs grusen og opp til vending.
Oj, det strekket føles langt.
Jeg kikker fortsatt ikke på klokka, nå mest fordi jeg tror den vil gi meg dårlige nyheter.
Jeg kommer til vending og starter på de siste kilometerne i motvinden. Der den tidligere føltes som kuling, føles den nå som sterk storm.
Jeg griner på nesa uten at det får farten til å stige.
Klokka piper for siste gang.
35-40 km: splitt-tid 21.12 (4.14/km).
 |
| Foto: Olav Engen, kondis.no |
Jeg har gått på en smell.
Der jeg tidligere har forsøkt å løpe 2 stk jevne halvmaraton ligger denne dagen an til å bli en skikkelig positiv splitt, selve definisjonen på hvordan man ikke skal løpe en maraton.
2 km igjen.
2 laaaange km.
Jeg kjenner krampetendenser på baksiden av begge lårene.
Jeg må ta kortere steg for at krampene ikke skal hogge til.
Jeg kommer meg fremover, men håpet om pers har forsvunnet.
500 meter igjen.
Asfalt blir til grus.
Høyresving inn på marinaen.
Venstre sving langs elven.
Der er målseilet.
Der er heiagjengen.
Jeg lengter etter å slenge meg ned i gresset og drikke 3,75 liter vann.
Der! Krampa hogger. Bakside venstre lår.
Der også! Krampa hogger. Bakside høyre lår.
Målstreken er 200 meter unna, men jeg må stoppe å tøye.
Det er umulig å komme seg videre.
Merethe prøver oppgitt å DYTTE meg videre.
 |
| Dette bildet og de under er tatt av Beate Lærum Berg |
 |
| Jacob ser veldig skuffet ut over pappaen sin som må gå i retning mål |
Jeg svarer med "skjellsord".
Jeg tøyer, humper, tøyer, humper.
Ny stopp etter 100 meter.
Barna ler.
Merethe rister oppgitt på hodet.
Jeg halter over målstreken.
Kickmaster Drammen Påskemaraton 2019:
Stor kudos til arrangør Tom-Rune Bertelsen og hans medhjelpere for et flott arrangement.
Fin og lettløpt løype i idylliske omgivelser,
Lettvint med parkering 2o minutters kjøring eller togtur hjemmefra.
Få deltagere som gir lite stress og mas før start, men likevel mange kjente...Beate, Nina, Marianne og Stian som hadde tatt turen fra Grenland, og Erik og Mats, som er team-kollegaer i Merida.
Bli med neste år da vel !
Link til Kondis-artikkel:
Kondis-artikkel
Takk for løpet!
 |
| Dette bildet og de under er tatt av Olav Engen, kondis.no |
