Klokka har akkurat passert 08.00.
Solen står allerede høyt oppe på himmelen.
Den varmer så mye at det nesten er for varmt med t-skjorte.
Aromaen fra nystekte egg, varme rundstykker og krisp bacon blander seg med lukten fra omgivelsene.
Vi smiler til hverandre.
Vi trenger ikke snakke...de brede smilene våre gjør jobben uten at ord er nødvendig.
Smilene takker for 10 herlige år sammen, 10 flotte år som mann og kone.
Vi har første barnefrie helg på trekvart år.
Det er herlig.
10 års bryllupsfeiring.
Maldivene tenker du.
Roma, NY eller Barcelona.
Nyte solen på en sandstrand avbildet i National Geographic eller livet ved en fortauskafé ved Triumfbuen.
Nei, nei, nei.
Vi er på hytta og den lukten som blander seg med aromaen fra frokosten kommer fra det svette treningstøyet som henger til tørk.
Og smilene som ble beskrevet er heller et slags nesegrin som liksom skal medisinere bort støle legger og krampetendenser på fremsiden av lårene.
Vi valgte hytta.
Vi valgte fjellet.
Vi valgte melkesyre, høydemeter og slitne bein, men også ettermiddagslurer, god mat og kald øl i solveggen.
...og fikk betalt med tidenes mai-helg 1000 m.o.h.
Aldri har fjellet vært vakrere og varmere.
10 års feiringen ble perfekt!
Torsdag:
09:00
Marius setter seg på sykkelen.
60 km fra Skien til Bø gjennom vakker Telemarksnatur.
Motvind, men også strålende sol.
10:00
Merethe i bil samme vei.
Høy Spotify-faktor.
 |
| Merethe og Freddy Kalas i bilen på vei til Bø |
11:00
Vi møtes i Bø.
Sykkelen til Merethe ned fra biltaket og vi er klare for å sykle videre (dvs klare og klare...etter 10 års ekteskap burde jeg vel visst at "jeg skal bare det, og bare datt").
Etterhvert syklet vi sammen videre, Oterholtvegen langs Bøelva i retning Seljord.
Marius snudde etterhvert, mens Merethe syklet videre til Seljord over Garvikstrondi.
 |
| Jeg forsøkte noen ganger å legge meg ved siden av Merethe, for liksom å sosialisere. Men fikk raskt beskjed: "legg deg foran - jeg er kapteinen" |
35 km på Merethe.
80 km på Marius.
En god start.
13:30
Kaffe på Shell i Seljord.
15:00
HYTTA.
15:10
Skifte til løpetøy.
Bilen mot Åmot.
15:30
Løpetur til Vehuskjærringa.
15:30 - 17:00
Magisk løping i noe av det vakreste Norge har å by på.
Kontrasten av klare, blåe innsjøer, frodig, grønn skog og hvitkledde fjelltopper med alpin utforming er rett og slett nydelig.
 |
| Foto lånt fra: https://peakbook.org/no/tour/43649/Vehuskjerringa+%2B+nabotopper.html |
 |
| Der snaue 4 km bak og 600 høydemeter opp ligger Vehuskjærringa. 500 meter på grus i starten, deretter bratt fjellsti |
 |
| Sterk vind på toppen... |
 |
| ...men i skogen i le på vei nedover måtte vi ha 2 minutter hvile med solen i ansiktet og naturens lyder som rolig musikk |
19:00
Solveggen
20:00
Middag
21:00
Lange gjesp.
Puta.
3 sekunder før øynene siger igjen og vekkerklokka vekker oss 10 timer (!!) senere. 8 år 'of catching up to do' søvnmessig.
FREDAG:
En mai-morgen kl 08:00 1.000 moh.
Spise frokost i t-skjorte på verandaen.
Ikke et vindpust.
Kun solstrålene og lyden av 2 gjøker som 'ko-koer' til hverandre.
Magisk.
Kl 09 er vi på syklene og peker retning mot Rjukan.
Vi sykler rolig bortover langs Møsvatn, forbi Skinnarbu og Frøystul og nedover 'Maristien'. Krigshistorie overvåker oss idet vi kommer stadig nærmere Rjukan-dalen.
http://www.visitrjukan.com/severdigheter/historier-og-sagn?lang=no&id=36595#.WToYPZDrO00
 |
| Vemork og kampen om tungvannet |
Lite trafikk.
Minimalt med vind.
Det smaker godt å være på sykkelen.
Etter 45 km har vi passert Rjukan og står i bunnen av stigningen opp mot Gaustablikk og opp mot foten av Gaustatoppen.
Nesten 1000 høydemeter skal forseres.
De første 10 km er bratte med stigningsprosenter opp mot tosifret, før det slaker ut oppe på platået.
Vi finner hvert vårt tempo.
Jevn tråkking oppover sepentinerasfalten, bratte svinger som snirkler seg oppover fjellsiden, svinger som har knust meg hver eneste gang jeg har prøvd.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2016/06/nxtri-lypa-vs-marius-seier-til-zoombie.html
Noen og 50 minutter senere unner jeg meg ett minutts hvile på toppen.
Dagen er magisk, men det blåser likevel friskt og kokende varm svette kropp blir raskt til hutrende og frysen fjellkalv.
Jeg snur og ruller nedover for å møte Merethe.
Møter henne en kilometer eller to før hun når parkeringsplassen ved Stavsro.
Vi sykler sammen opp dit og nyter utsikten av Gautatoppen's 1883 majestetiske meter i noen øyeblikk.
Utforkjøringen går betydelig raskere enn klatringen selv om vi begge tviholder på bremsene.
En punkteringer senere er vi tilbake nede i dalen.
Vi fyller opp vannflaskene på Shell, før vi vender snuta mot hytta igjen.
Oppover Maristien har vi motvind, men de 500 høydemeterne går likevel raskt unna.
Vi nyter Telemarksnaturen de siste 20 km mot hytta selv om beina er tunge etter mange timer på sykkelen.
I fellesskap har vi 240 km og mer enn 5.000 høydemeter, og vi velger å droppe den planlagte løpeturen på ettermiddagen.
Istedet nyter vi kaffe, sol og slumring i godstolen i noen timer, før vi reiser til Krossen for handling av fråtsende middag.
Gjespene kommer med jevne mellomrom allerede 21.00 denne kvelden også, og nye 10 timer under dyna blir fasiten.
LØRDAG:
Det er om mulig en enda flottere dag som åpenbarer seg lørdag morgen.
Det passer perfekt.
Aromaen fra egg og bacon blander seg med lyden fra gjøkfamilien som åpenbart har formert seg i løpet av natten.
Vi rydder hytta i rekordtempo (utrolig hvor lite rot det blir når familien for noen dager er 2 og ikke 5).
Setter oss i bilen og kjører langs sykkelruten fra fredagen, retning Stavsro.
Det er klart for treningsleirens siste tokt.
Med joggesko opp til Gautatoppen.
Vi står klare ved grinda.
Rollene er snudd.
I august var det Merethe som tauet en veldig sliten Marius opp de snaue 5 km i steinete terreng.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2016/08/norseman-2016-race-report.html
I dag er det Marius som skal være Sherpa.
I dag er det Merethe som skal pushes.
Vi er preget av støle bein og piggtrådhals, men det eventyrlige været er motivasjonsfaktor mer enn stor nok.
Den første halve kilometeren er (forholdsvis) slak og går på fin sti.
Vi jogger oppover.
Pulsen stiger likevel raskt, like raskt som løypa skifter karakterer. Et langt klyve-parti: steinete, veldig bratt.
Her går tiden fort.
Vi prøver å småjogge der det er mulig, men det er umulig å finne noen god rytme.
Det ligger snø igjen i flere partier.
Litt etter halvveis kommer et flatere parti, men mye stein gjør at det også her er vanskelig å holde god fart.
Utsikten er formidabel idet vi bykser oss stadig høyere.
Merethe jobber jevnt hardt og toppen nærmer seg.
Sherpa-trappene de siste par hundre meterne innbyr til sluttspurt.
GAUSTATOPPEN 1883 blir nådd etter 51 minutter og 17 sekunder.
Magisk.
Motvinden vi har merket på vei oppover har forsvunnet helt.
Det er varmt og helt klart.
Vi kan skue utover 1/6 av Norge.
Vi nyter!
En perfekt avslutning på 10 års feiringen.
