Nøyaktig 2 dager tidligere satt vi på Gardemoen. Forventningsfulle og spente. Her er reisebrevet fra årets Marcialonga-tur.
Det har blitt en tradisjon.
Tilbringe en langhelg i Nord-Italia etter invitasjon fra Marius og Petter i Danske Bank Markets. Etter noen års fravær var jeg super-glad for igjen å være en del av denne fantastiske gjengen.
Marius og Petter, kombinert med gjengen fra Nye Høyder, klarte atter en gang å skape en magisk tur. En reise som i etterkant har gitt store vannblemmer og støle muskler, men som først og fremst har resultert i enda flere historier og erfaringer som har festet seg til netthinnen for alltid.
Tusen takk for turen, folkens.
FREDAG:
Charterfly til Innsbruck.
Vår lille gjeng på 11 stk, innlemmet i en større Nye Høyder gjeng på 150 personer.
Buss gjennom Brennerpasset og videre innover mot hjertet av Europa.
Fremme i 18-tiden på hotell Rio Stava i landsbyen Tesero, et par km unna målbyen Cavaleze.
Klare for middag, klare for skiprepping og ikke minst raske til å starte den kameratslige utpsykingen av hverandre foran søndagens renn. Hvem slår hvem? Hvem kommer på den interne pallen? Ambisjoner og personlige målsettinger.
 |
| Jan er ubestridelig smøresjef. Guru-blanding på mangfoldige par fredag kveld. |
 |
| Aaserud og skiene på verandaen utenfor vårt 4-manns rom |
 |
| Utsikten fra Hotell Rio Stava |
Tidlig til sengs og den Italienske fjelluften gjorde at hvertfall jeg fikk en herlig natts søvn.
LØRDAG:
Klart for ett av turen høydepunkter.
Skitestingen på VM-stadion i Val di Fiemme, en kort busstur unna hotellet. En av hovedstedene i det internasjonale langrennsmiljøet.
Herlig vær. Solen skinte fra blå himmel. Luften klar og ren. Noen få minusgrader. Sporene var trikkeskinner og det var raskt føre. Skiene satt, så det var bare å kose seg i løypene en liten time.
 |
| Her ble Bjørgen VM-dronning for kun 11 måneder siden |
 |
| Tenk følelsen av å gå i mål som verdensmester i disse omgivelsene. Northug og Johaug gjorde det også i 2013. |
Resten av dagen tilspisset stemningen seg...til det positive. Ytterligere veddemål, flere tippe-konkurranser, uttallige historier som medførte kramper i lattermusklene i magen.
Ble også tid til den tradisjonsrike turen til sportsbutikken til Franco Nones, den italienske OL-gull vinneren fra 3-mila i Grenoble i 1968.
 |
| En OL-vinner og 2 middelmådige ski-mosjonister uten merritter. |
 |
| Premiesamlingen hans er inne i butikken. Legg merke til rulleskiene! |
Tynt lag isklister (pga stor slitasje, ref kunstsnø) blandet med Blå SkiGo. Varmet inn 90 grader.
2 lag Rode Super Extra.
1 lag Rode T-line V0.
1 lag Super Extra.
Vi var klare for 70 km skirenn.
 |
| RODE-smørningen er laget for mellom-europeiske forhold og midt i blinken for festesonen under Marcialonga |
 |
| Startnummer 1458. Pulje 4 med start 08.10. |
Sommerfuglene kvitret fortsatt da klokka ringe kl 5.
Mørket på utsiden skjulte de 10 cm med nysnø som hadde kommet i løpet av natten. Vi slukte frokost og tuslet ned til arrangørbussene.
En halvtimes kjøring til startbyen Moena.
Smil og nervøs latter.
Jeg gikk av bussen og steg inn i min egen boble.
FORBEREDELSENE hadde vært kjempegode. Mangfoldige asfalt-km på rulleski gjennom høsten. God start på vinteren med litt snø under skiene i desember. Deretter noen snøfattige uker frem til midten av januar, men likevel....jeg var klar. Målsettingen om sub 4-timer var satt for lenge siden. Persen på 4.04 fra 2011 skulle slås.
De første 18 km ble litt frustrerende.
Med 1400-1500 mann foran i løypa passet det dårlig med nysnøen som hadde kommet. Nysnøen kombinert med trange løyper gjorde at turen opp til vending ved Canazei gikk sakte.
Det ble kun gått i ett spor, så det var vanskelig å passere.
Passerte Canazei på nesten 1.19 og kjente en liten skuffelse.
Men nå åpent det seg gradvis mer opp, og løypa snur fra slak stigning til slakt nedover.
Det var bare å kaste seg over stavene og stake seg nedover dalen.
Det var god glid i det sporet hvor de foran hadde gått, så skuffelsen forsvant mer og mer. Istedet ble humøret gradvis økt i takt med at jeg passerte stadig flere.
Predazzo etter 45 km.
En av disse små landsbyene som løypa går gjennom.
Det er magisk.
Nesten sånn at du kan 'high-five' beboerne som sitter på sine terrasser med heiarop.
Stopper klokka og fornøyd med å se at det har gått ganske fort nedover. Staker på videre og ser stadig lavere startnummer på de rundt meg.
Tar igjen 2 stykker fra samme pulje og vi pusher hverandre videre.
Val Di Fiemme-stadion passeres.
Bare 15 km igjen.
Kroppen fortsatt fin.
Solstrålene som kjærtegner kinnene gir nye krefter og løfter man blikket over elven, på andre siden av dalen, ser man kirketårnet i Cavalese. Vi nærmer oss.
7 km igjen når vi snur nederst i dalen i Molina.
Hører noen norske stemmer bak meg: "her blir det kamp om puljeseieren" sier to mann i gult & sort. Vi er 4-5 mann med startnummer mellom 1000 og 1500 nå, idet løypa igjen skifter terreng: først 4 km med slak motbakke, før vi skal inn i den avsluttende 'monsterbakken'.
Staker oppover, noen dobbelttak innimellom.
Plutselig svinger vi inn i tunnelen, under veien og 90 grader til høyre. Kun 3 km og 200 høydemeter skiller oss fra målseilet.
Krampene setter seg i lårene når jeg løfter skiene for å få litt ny festesmørning under skiene. Så begynner klatringen. Tungt, men godt. Sliten, men glad. Ikke lenge igjen nå. Det er bratt, men heiabrølene løfter meg oppover. Smiler bredt i det løypa slynger seg mellom små italienske murhus. Hører den entusiastiske speakeren. Svinger til høyre idet løypa flater ut. Staker de siste 100 meterne på flata og omfavner den herlige følelsen av å bryte målstreken.
 |
| De kalde fakta. |
Over all forventning.
Kjempeglad.
Skifter til tørt og møter masse kjentfolk, alle sammen med store smil om munnen. 70 km ski-fest med solskinn, blå himmel og endorfiner som gjester gjør oss alle glade.
 |
| Mye staking kombinert med sol gir våte hansker og stakeblemmer. Her er min versjon. |
 |
| Det beste med hele turen: pizza og øl på Excelsior etter målgang. Petter og Lars Christian nyter! |
Ølen smaker fortreffelig (korn = resitusjon?) og jeg sluker to italienske pizzaer.
Skrønehistoriene sitter løst.
Lattermusklene får kjørt seg, men musklene i resten av kroppen får hvile.
Tilbake på hotellet der det nyoppussede SPA'et blir et naturlig samlingspunkt, før banketten på kvelden.
 |
| Tippekonkurranse: Hvem gikk raskest av disse to? Må sies at bildet er publisert med tillatelse OG bildet er "delvis manipulert" |
Nok en herlig dag.
20 minutter i minibuss opp til Passo di Lavaze på 1800 m.o.h.
Et mekka for langrenn som blir brukt av mange av de største skistjerne som oppkjøring til store mesterskap.
Definisjonen på trikkeskinner er hentet herfra.
 |
| Petter og LC nyter restitusjonsøkta. Må nevnes at Petter gikk på 3.35 og ble nr 117. Rå mann! LC brakk staven halvveis og måtte gå 10 km før neste stavpost, men gikk likevel inn til en tid rett over 4 timer. |
 |
| Jan og søndagens vinner Simen Østensen. |
 |
| FABELAKTIG reise på tur med denne fyren. Les mer på: http://www.skiaktiv.no/artikkel/3491/smoeretips-marcialonga-feste.html |
Så til Pål L, Pål S, Jon, Marius, Petter, Lars Christian, Gudmund, Jan, Per, Tore, og til Nye Høyder-gutta.
Tusen takk for turen, folkens.
Hver tur topper den forrige og jeg vil være evig takknemlig for røverhistoriene og hendelsene.
På sure vinterdager når jeg trenger oppmuntring skal jeg ta frem disse fra hukommelsen.
Jeg skal tenke på Strong back vs hairy back, på skibuksene fra skimuseumet i Drammen, på julepynten fra SPA'et, på Super Gialla og på 'Lotion-boys'.
Gleder meg allerede til neste anledning!
