SENTRUMSLØPET 2014

Folkefest.
Løpe-bølge.
Smil og latter.
Norske flagg og grønne trær.
Sentrumsløpet....visstnok for 37.gang på rad med strålende vær.
Sentrumsløpet = vårens vakreste eventyr.

Barneløpet første post på programmet.
En runde på 600-700 meter rundt Spikersuppa.
Gutta boys veldig klare med startnummer 301 og 302.
Begge to deltakere i 3-5 års klassen som startet først.

Emil med mamma som ledsager og Tobias med pappa som moralsk support på den for små barnebein lange runden.

Emil hadde forresten brukt opp alle kreftene FØR løpet. Både intervall-økt opp og ned Løvebakken, og ivrig klatring i trær utenfor Stortinget hadde tappet den lille krabaten for krefter.

Tobias hadde derimot spart alt av krefter og spurtet hele veien. Pappa hang bak i dragsuget med antydning til melkesyre i leggene.

Etter løpet var det nyting av velfortjent soft-is på Aker Brygge.
At pappa måtte ut med 2 x 40 kr for soft-is la ingen demper på godt humør, så lenge tutti-frutti strøsselen smakte som den gjorde.

Mens mamma og barna nøt is og kaffe i godværet, gjorde jeg og Stian oss klare til vårt løp. Først litt slåssing for å levere inn "bagasje": 10.000 deltakere gjorde køen lang.

Og enda lenger var do-køen. En halvtimes venting stjal all oppvarmingstid for Stian.

15.00 og startskuddet smalt.

Den tunge første kilometer opp forbi slottet gikk fint og passeringen på 3.45 var helt etter planen.

Stiger slakt videre opp mot Frognerparken og jeg følte det gikk ganske lett. Tidene var som planlagt. Ca 3.40-3.45 på km. Hadde planlagt negativ splitt i dag, så ble ikke skuffet selv om jeg ga fra meg 5-10 sekunder til persen ved hver eneste km-passering.

Masse kjentfolk selv om 8.500 joggere var ute i løypa. Passerte Kondis-president Tim ved 1 km og lå litt i ryggen på Anders Øksenholt (tidl o-løper fra Skien og reisefølget til Jan Post på den nylige turen til Kenya).

Munter dialog med Stig Jaran etter 3-4 km. Hørte etterpå at Stig Jaran perset til slutt, så mange gratulasjoner herfra.

Den midtre delen gikk ikke helt etter planen. 

De km der jeg håpet å løpe fortere enn 3.35 på km gikk saktere enn jeg hadde fantasert om, og skjønte at dette ville bli nok et forsøk der persen fra 2012 ville få stå i fred.

Passerte 5 km på ca 18.40, noe som tilsier en slutttid på 37.20.

Løp bedre siste halvdel og fikk en vitamininnsprøytning på ca 7 km ved Rådhusplassen, der Merethe og gutta boys heiet ivrig.

Plukket mange plasser derfra og inn og løp de siste 4 km på pers-fart (3.35 per km). Løp dermed siste halvdel på ca 18.10, så selv om jeg ikke klarte pers i dag, så nådde jeg hvertfall ambisjonen om negativ splitt. Klatret fra 235. plass halvveis til 159 i mål.

Tid:            36.50 

Km-tid:      3.41

Plassering: 159 av 8.439 startende

57 sekunder bak pers.

Må nok bare innrømme at løpe-kapasiteten dessverre går i feil retning, men vil fortsatt ikke gi opp drømmen om å børste støv av tidligere tider.

Jakten vil fortsette i årene som kommer...

Stian leverte fremgang nok en gang.

Persen fra Nyttårsløpet ble grundig slått og ny 10 km pers lyder nå 41.57. 

Kommer nok neppe til å stoppe der.

Denne lørdagen ble en flott dag i Oslo sentrum.

Emil og Merethe reiste videre til overnattingsbesøk hos Marie og Kristian, mens vi andre tok t-banen hjem til trampoline, lørdagsgodteri, pizza og beising av terrasse.

Birken-rennet 2014: ny "pers" fra Rena til Lillehammer

Har helt siden 2009-ish båret på en ullen drøm om å bryte 3 timers barrieren på Birken-rennet. Egentlig aldri vært i nærheten, men i 2014 ble turen fra Rena til Lillehammer gjennomført på under 2 timer faktisk.....

.... i BUSS. Med en gretten buss-sjåfør og et kor av galgenhumor fra de 50 passasjerene.

Kl 05.00 satte vi oss på bussen i Lillehammer, klare for å gi jernet over fjellet. 

Kl 07, en god halvtime forsinket etter at bussjåføren hadde manøvrert høyre istedet for venstre og forvillet seg ned i kaoset i Rena sentrum, ankom vi Tingstadjordet. Skoene ble knytt, buffen godt plantet i halsen, lua varmet ørene - tre trinn ut for å hente skiene og komme seg til startbåsen. 

Døren ble "stengt" og vi ble holdt som "gisler" inne i bussen. Kaoset var i full gang: dårlig informasjon, vekslende informasjon, et perfekt scenario for ryktebørsen.

Jeg lar det være nok om vær og vind, og sier bare at jeg tror arrangøren tok en helt riktig avgjørelse.

Med 20 sekundmeter vind og 20-25 effektive kuldegrader oppe på fjellet er det uforsvarlig å sende 17.000 mosjonister ut i løypene.

Kjedelig, j...kjedelig, men vanskelig å slåss mot Moder Jord, Værguden og uværet Kyrre.

=> så da får en trøste seg med at returen til Lillehammer gikk på under 2 timer (ny pers).

Oppladningen til rennet:

Den hadde vært god. Ja, noen slitsomme uker i februar og begynnelsen av mars pga kontinuerlig sykdom på barna. Følgelig litt for lite søvn, litt odde tidspunkter med jobbing etc, men følte likevel at formen var veldig god inn mot årets ski-høydepunkt.

Den evige vinterforkjølelsen var borte, hslsen fri for sår, treningsøktene gått etter planen.

Hadde virkelig troen på et godt renn.

Nå ble det istedet en litt kjiip avslutning på ski-sesongen, men oppsummert i sin helhet føler jeg likevel at jeg er en bedre ski-mosjonist vinteren 2014 enn jeg har vært tidligere.

Som siste oppkjøringsøkt kjørte jeg drag fra Vestmarksetra og på det raske og harde føret perset jeg på mitt mest brukte intervall-drag på ski:

Selvtillitten var med andre ord god foran det som skulle være mitt 7. Birken-renn. 

Stian og jeg reiste oppover til Lillehammer tidlig fredag ettermiddag.

Skiene/glidsonen var preppet med LF6, HF6 og Rode FC1.

Rillet med 1 mm på bakskien.

Etter noen lange timer i kjelleren på Clarion Collection Hotell Hammer hadde vi også fått på den festesmørningen vi mente var riktig.

Også i år var været heftig debattert i forkant: nysnøen som var meldt natt til lørdag ville endre løypene fra knallharde trikkeskinner og soleklart klisterføre til noe som mer og mer lignet tørrvoks-føre.

Konklusjonen ville være umulig å fatte før lørdag morgen.

Stian:

Start i pulje 14.

Skiene ble preppet med følgende:

KB20

KX35

Start Wide

Dekket med 2 lag VR50.

--> vi tenkte at med mange løpere foran i løypene ville sporene bli glaserte til tross for nysnøen.

Marius:

Start i pulje 2.

De fleste smøretipsene tilsa etterhvert rent tørrvoks-føre, men jeg valgte å gå for den oppskriften som fungerte så bra på Marcialonga, dvs ha litt isklister i bunn istedetfor grunnvoks. Tenkte at dette ville gi bedre festet i de første bakkene opp mot Skramstadsætra.

Oppskriften:

Isklister + V30 varmet inn sammen.

2 lag Rode Super Extra

3 lag Rode Violett ("Rode Null").

--> rapporten fra Oslo Sportslager lørdag morgen bekreftet at dette var et lurt valg og jeg hadde bestemt meg for å legge et par tynne lag med Rode Violett Extra i tillegg. Tror skiene hadde vært kanon.

--> Dessverre vil vi aldri få noen fasit. Skiene ligger fortsatt i skiposen. Med dyrebart pulver i glidsonen. Kan bli noen raske familieturer på påskefjellet i år tror jeg.

(de som kjenner meg vet at jeg er veldig lite glad når planene endres. Kan tru humøret var på topp når avlysningsbeskjeden kom. Har fått roet meg litt nå heldigvis og blikket løftes fremover...

...men først:

OPPSUMMERING AV SKISESONGEN 2013/14:

Som alltid, OPP- og NED-turer.

Men summa summarum (!) så sitter jeg igjen med et positivt inntrykk fra vinteren 2013/14.

Selv om værgudene også her har vært i et lite samarbeidsvillig hjørne. Faktumet at rulleskiene måtte tas frem igjen i romjulen og også i januar sier sitt.

Neste år ønsker jeg meg en ordentlig vinter: 5-6 minusgrader, masse snø, trikkeskinner, Blå Extra, familieturer til Greinehytta, vindstille, vintersol.

Skisesongen får terningkast

Gått mindre på ski PÅ SNØ enn i fjor, men mye mer på rulleski.

Fasiten så langt (før evt påsketurer).

Rulleski:   1196 km (624 i 2012/13 sesongen)

Ski:           655 km   (1039 i 2013/13)

Totalt:       1851       (1662 i 2012/13)

Målsettingen om 40 Redcord-økter før Birken ble oppnådd: fasiten viser 45 slyngeøkter (men kort varighet, 20-25 min) siden sesongstart i oktober.

Staking: har blitt (mye) bedre.

Diagonal: på stedet hvil.

Gått 3 konkurranser:

2 av de bekrefter fremgangen. Den siste ble en av de man ønsker å glemme.

MARCIALONGA

http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2014/01/marcialonga-2014-reisebrev-fra.html

Målet på sub 4-timer ble realisert og med 3.51 ble jeg nr 281 totalt, stor forbedring fra sist jeg gikk i 2011.

At hele turen er magisk fra ende til annen (topp reisefølge, topp opplegg) gjør at Marcialonga 2014 går inn i hukommelsen med store smiletegn.

HELTERENNET

http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2014/02/helterennet-2014-dnf.html

6 dager etter Marcialonga.

6 dager med mageknip (flere i reisefølget ble matforgiftet) og uten inntak av næring.

Jeg holdt i 3 mil. Da sa det bom stopp og DNF ble resultatet. Min første DNF noensinne. Også min siste?

Tilskriver fiaskoen at kroppen ikke var klar for å gå skirenn og rennet klarer ikke å ødelegge terning-kast 5.

HOLMENKOLLMARSJEN

http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2014/02/holmenkollmarsjen-nordmarka-i.html

Det som føltes som 100 dager på rad med tunge regnværsskyer, plussgrader og elendig skiføre ble plutselig avløst av en fantastisk dag i Nordmarka. Topp forhold, sol og trikkeskinner.

Hadde en god dag og tiden 3.03 holdt til 17.plass i klassen.

Et av de aller beste rennene jeg har gått og beviser (i egne øyne hvertfall) at skimosjonisten Therkelsen har tatt et lite steg i riktig retning vinteren 2014.

Hva tar jeg med meg videre til neste år:

• Fellesøkter er super-gøy. Blir gjerne med ABG-gutta neste høst også. Kniving på intervalløkter gjør alle mann bedre.
• Også gå diagonalgang på rulleski 
• Det er mulig å gå intervaller uten staver --> god trening for pust OG teknikk
• Det er gøy å preppe egne ski 100%

Sees i løypene om noen måneder!

Holmenkollmarsjen: Nordmarka i eventyrlig vinterpryd

Aller først, tar av meg hatten for evigunge Bjørndalen. Sinnsykt morro. Rått!! Og opptakern på pvr-dekoderen kommer til å få kjørt seg utover kvelden med alle de norske høydepunktene allerede på OL's aller første (ordentlige) dag.

Men om mulig enda viktigere.
I dag fikk jeg en skikkelig påminnelse om hvor mye jeg elsker Norge, Oslo og Nordmarka.
Elsker. Ja, det er sterke ord, men dagens 53 km i et eventyrlig vinterlandskap fortjener slike benevnelser.
Etter en uke med regn, advarsler om verdens verste smøreforhold og sportsbutikker utsolgt for rubb-ski, var det med en stor glede vi etter rennet kunne konstatere følgende:
Sol, trikkeskinner, tørr snø, vindstille, nysnø som prydet trærne.
Det var vakkert!

Holmenkollmarsjen 2014.
Jeg var debutant og i etterkant: masse honnør til arrangørene.
Dette var topp, profesjonelt og til tross for 5-6000 påmeldte var det full kontroll på alt.
Bil til Huseby, arrangørbuss til Sørkedalen og tusenvis av fakler møtte oss i 'nattemørket'.

Vanskelige smøreforhold ja.
Det umulige nullføret med værmeldere som sa nedbør. Som regn eller som snø?
Heldigvis skulle de siste dagers mildvær forvandles til noen få minusgrader, så resepten ble tørrvoks.

Barriere for meg: foran Birken og Marcialonga har jeg alltid levert inn skiene for glid-prepp. Foran andre renn har jeg bare glidet med LF6 enkelt og greit.
Nå var første gangen jeg la pulver selv. Glidsonen ble toppet med Rode FC1 og jeg rillet 1 mm rett foran og bak.

Festesonen:
Grønn Toko varmet inn. Avkjølt.
V40 varmet inn. Avkjølt.
2 lag Rode Violett
2 lag Rode Violett Ekstra.

Startet i pulje 2 kl 08.20.
Kom godt i gang ut fra start.
Var ganske isete og harde løyper i starten, men meldingene gikk på tørrere og tørrere snø jo lenger opp man kom.
Jeg staket bra opp mot Storebekkhytta og lå langt fremme i pulja.
Etter 6 km blir det mye brattere og skiene ga fortsatt ikke noe grep.

Men alle rulleski-øktene i høst har gjort meg til en bedre staker.
Fikk betalt for det nå.
Hadde ikke feste før etter en mil, men staket meg stadig fremover i feltet.
Vel oppe på platået etter 15 km følte jeg at jeg hadde fått en god start. Når sola i tillegg åpenbarte seg og Nordmarka viste seg frem fra sin beste side var det bare å smile.
Brukte noen sekunder ekstra på hver matstasjon: nøye på å få inn næring etter smellen sist helg.

Følte meg sterk i det lettere terrenget fra 15 til 30 km.
Skjønt lett og lett.
Selv om dette partiet ser lett ut på løypeprofilen så er det mye opp og ned. Jobbing hele veien.

Løypene var helt topp. Knallharde trikkeskinner. Tørr snø som ga feste.

Mellom 30 og 40 km var det løsere og her satt ikke skiene mine. Ingen som hadde gode ski hele veien i dag tror jeg, men jeg unngikk ising i den tørre snøen og gliden var god hele veien.

Ante ikke hvordan jeg lå an, verken tidsmessig eller plassering. Men hadde noen veldig spreke treningskompiser bak meg, noe jeg tolket som veldig positivt.
Overkroppen ble mer og mer sliten, men humøret var på topp hele tiden.

Vi nærmet oss stadig Holmenkollen. De siste km av løypa følger løypene vi har blitt så kjent med fra tv-skjermen. Her har Northug vunnet VM-gull og Johaug har trollbundet Norge. Kreftbeholdningen min nærmet seg et faretruende nivå og det var lite som minte om "barneski-renn". Men holdt bra inn og runden inne på stadion var helt herlig.
Var en fryd å svinge bak skiskytterblinkene, svinge krapt til høyre og glid inn på oppløpet.
Målgang i Holmenkollen på en fantastisk herlig dag.

Tiden 3.03 holdt til 108. plass av 3718 startende.
17. plass i klassen blant 452 jevnaldrende.
Veldig godt fornøyd.
Vanskelig å sammenligne fra gang til gang, men jeg rangerer dette som mitt nestbeste skirenn noensinne.

Restitusjonen ble tatt på Karsten og Petra-kino i Sandvika sammen med Emil og Tobias på 3 og 5 år. Det ble ikke mye restitusjon for å si det sånn, men veldig koselig likevel. Når de hadde tømt popcornet halvveis ut i filmen, Tobias måtte tisse og Emil turnet rundt i setet som en russisk ballerina var det like før krampene kom i både rygg, mage og armer. Men det gikk bra...for krampene kom ikke før vi hadde fotballkamp i stua før leggetid. Spania (les Tobias) vant 5-1 over Italia (les pappa) etter at dommeren (les Emil) hadde gitt opptil flere gule kort til begge spillerne.

Takk lørdag 8.februar.
En nydelig dag.

Helterennet 2014: DNF !!

Ett av årets høydepunkter.
Helterennet.
42 km i nydelig fjellandskap.
Masse kjentfolk.
Nesten på hjemmebane siden vi har hatt hytte i området siden jeg var liten.

Publiserer resultatet først som sist.
DNF.
Did Not Finish.
Den Nitriste Følelsen.

Været blir som værmeldingen har spådd noen dager: mellom 5 og 10 minusgrader. Lett snøvær. Mye vind.
Når startskuddet går kl 11 er jeg godt plassert.
Men de bratte bakkene de første 3 km blir et slit.
Skiene er glatte.
Hadde nok vært litt vel forsiktig med antall lag og lengde på festesonen.

Under skiene:
Glidet med LF6.
Festesonen: V30 varmet inn.
3 lag Super Extra.
1 lag Rode T-line V0.

Taper en del plasseringer.
Kommer meg over toppen og puster som en strandet hval.
Winberg passerer meg og jeg klarer akkurat å få bakskiene hans før utforkjøringen.
Pulsen faller. Puster normalt igjen.
Staker forbi og avanserer noen plasseringer.
Løpet setter seg etter første matstasjon.
Ligger i en fin gruppe og har sikkert 20 mann foran i løypa.

Løsner litt etter 5 km.
Går fra gruppa og ser 3 mann, bla Dag Torp Hansen, 100 meter foran. Hodet er villig til å prøve, sender signaler til armer og bein.
Staker bra og bruker noen km på å hente inn disse 3.

Deretter går det fort til Sveigebru.
Passerer på 37.30.
Ca 1 minutt raskere enn i fjor.
Blir veldig glad og kjenner motivasjonen stige.
Kan se en stor gruppe noen hundre meter foran oss.

I bakkene opp mot blåløypa går det fort.
Klarer akkurat å henge med. 
Sliter i motbakkene, men de løse sporene og nysnøen i løypa gjør at det er lettere å henge med på flatene.
Vi tar innpå.
Rett før blåløypa har vi kontakt med den store gruppa.
Her er Per Gunnar og her er Reinboth.
Motivasjonen stiger ytterligere.

Nå begynne bakkene for alvor.
Først Farhovd.
Henger bra med.
Utforkjøringen ned mot Møsvatn bærer preg av lite sikt.
Vi må nærmest gjette hvor løypa går.
Vi staker oss inn i bunnen av Angravli-bakken. Sporene er nå helt gjenblåst, så det er tungt.

En lang rekke av skiløpere snirkler seg oppover mot toppen.
Vi er 11-12 mann, og vi har 5-6 løpere et godt stykke foran.
Passerer toppen etter 22-23 km.
2 mil igjen og nå er jeg virkelig optimistisk.
Tenker at jeg skal klare å være med denne gruppa inn og da blir det et veldig godt skirenn.

Men hammeren treffer meg rundt Uervann.
Løypene er fullstendig borte, og selv om det er en kjempefordel å ligge bak, så gir jeg luke. Kroppen er tom. Helt tom.
Magesmertene vi i reisefølget har hatt etter Italia-turen har tappet kreftene. Ingen varme måltider de siste 5 dagene har tappet ut energien bort fra en sliten kropp.
Da er det ganske idiotisk å slurve ved matstasjonene.

Luka blir større og større og jeg er nede i et rusletempo.
Matstasjonen med 15 km igjen har ikke sofa, men jeg fantaserer om en idet jeg hiver i meg lefser og sjokolade.
Rusler videre.
Det går så sakte.
Må over i en klønete diagonalgang på flatene.
Stjernebilder i blikket.

10 km igjen-skiltet kommer etter en evighet og jeg klarer ikke å skjønne hvordan jeg skal klare å karre meg til mål.
Resultatet blir som beskrevet over.
En flau DNF.
Ved matstasjonen 5 km før mål klarer jeg ikke å løfte beina lenger. Setter meg ned idet jeg bare ser svart og kjenner at folk tar av meg skiene og heller i meg drikke.
En kald scootertur senere sitter jeg hos Røde Kors-legen og får i meg mer væske.

Lett å bli irritert på seg selv.
Det å lytte til kroppens signaler er en egenskap jeg åpenbart ikke har. 
Mosjonistkarrierens aller første DNF skal bli den aller siste.
Kommer sterkere tilbake ved neste anledning.

Gratulerer til alle de som gjennomførte årets Helterenn med gode prestasjoner. En rask kikk på resultatlista viser at det er mange av dem, og det er gøy å lese.

Kristian og Stian leverer gode renn og bekrefter både form og fremgang. God grunn til å smile både før og etter rennet.
Disse gutta blir tøffe å hamle opp med i månedene som kommer!

Følelsen på lørdag kveld blir ikke helt det samme når man ikke har prestert i rennet. Likevel nydelig med en helg på fjellet: nyte peisen når værgudene klager på utsiden av hytteveggen. La flammene sluke alle skuffelser, slik at man igjen kan se fremover.

Helgen avsluttes med kolonnekjøring langs Møsvatn.

Neste renn på kalenderen er egentlig Holmenkollmarsjen kommende helg. Meldt realt klister/rubbføre.
Om Therkelsen stiller på startstreken.....veldig uvisst på nåværende tidspunkt.

Marcialonga 2014: reisebrev fra Dolomittene

Det hvite skiltet på høyre side av løypa vitner om 35 km til mål. Klokka er litt over 10 søndag formiddag. Suset fra elven blander seg med lyden av stavtakene til tusenvis av skiløpere. Solen åpenbarer seg over de spisse, snøkledde Dolomitt-toppene; strålene varmer meg i ansiktet, og jeg kjenner at mine små ører er det eneste som hindrer at smilet går helt rundt.
Nøyaktig 2 dager tidligere satt vi på Gardemoen. Forventningsfulle og spente. Her er reisebrevet fra årets Marcialonga-tur.

Det har blitt en tradisjon.
Tilbringe en langhelg i Nord-Italia etter invitasjon fra Marius og Petter i Danske Bank Markets. Etter noen års fravær var jeg super-glad for igjen å være en del av denne fantastiske gjengen.
Marius og Petter, kombinert med gjengen fra Nye Høyder, klarte atter en gang å skape en magisk tur. En reise som i etterkant har gitt store vannblemmer og støle muskler, men som først og fremst har resultert i enda flere historier og erfaringer som har festet seg til netthinnen for alltid.
Tusen takk for turen, folkens.

FREDAG:
Charterfly til Innsbruck.
Vår lille gjeng på 11 stk, innlemmet i en større Nye Høyder gjeng på 150 personer.
Buss gjennom Brennerpasset og videre innover mot hjertet av Europa.
Fremme i 18-tiden på hotell Rio Stava i landsbyen Tesero, et par km unna målbyen Cavaleze.
Klare for middag, klare for skiprepping og ikke minst raske til å starte den kameratslige utpsykingen av hverandre foran søndagens renn. Hvem slår hvem? Hvem kommer på den interne pallen? Ambisjoner og personlige målsettinger.

Jan er ubestridelig smøresjef. Guru-blanding på mangfoldige par fredag kveld.

Aaserud og skiene på verandaen utenfor vårt 4-manns rom

Utsikten fra Hotell Rio Stava

Tidlig til sengs og den Italienske fjelluften gjorde at hvertfall jeg fikk en herlig natts søvn.

LØRDAG:
Klart for ett av turen høydepunkter.
Skitestingen på VM-stadion i Val di Fiemme, en kort busstur unna hotellet. En av hovedstedene i det internasjonale langrennsmiljøet.
Herlig vær. Solen skinte fra blå himmel. Luften klar og ren. Noen få minusgrader. Sporene var trikkeskinner og det var raskt føre. Skiene satt, så det var bare å kose seg i løypene en liten time.

Her ble Bjørgen VM-dronning for kun 11 måneder siden

Tenk følelsen av å gå i mål som verdensmester i disse omgivelsene.
Northug og Johaug gjorde det også i 2013.

Lunsjen på lokale pizza-restauranten var midt i blinken for en Porsgrunnsgutt med en kjent forkjærlighet for det italienske kjøkkenet.
Resten av dagen tilspisset stemningen seg...til det positive. Ytterligere veddemål, flere tippe-konkurranser, uttallige historier som medførte kramper i lattermusklene i magen.
Ble også tid til den tradisjonsrike turen til sportsbutikken til Franco Nones, den italienske OL-gull vinneren fra 3-mila i Grenoble i 1968.

En OL-vinner og 2 middelmådige ski-mosjonister uten merritter.

Premiesamlingen hans er inne i butikken. Legg merke til rulleskiene!

Sommerfuglene kvitret i magen da det nærmet seg leggetid lørdag kveld. Sekken var pakket og skiene var smørt:
Tynt lag isklister (pga stor slitasje, ref kunstsnø) blandet med Blå SkiGo. Varmet inn 90 grader.
2 lag Rode Super Extra.
1 lag Rode T-line V0.
1 lag Super Extra.
Vi var klare for 70 km skirenn.

RODE-smørningen er laget for mellom-europeiske forhold
og midt i blinken for festesonen under Marcialonga

Startnummer 1458. Pulje 4 med start 08.10.

SØNDAG:
Sommerfuglene kvitret fortsatt da klokka ringe kl 5.
Mørket på utsiden skjulte de 10 cm med nysnø som hadde kommet i løpet av natten. Vi slukte frokost og tuslet ned til arrangørbussene.
En halvtimes kjøring til startbyen Moena.
Smil og nervøs latter.
Jeg gikk av bussen og steg inn i min egen boble.

FORBEREDELSENE hadde vært kjempegode. Mangfoldige asfalt-km på rulleski gjennom høsten. God start på vinteren med litt snø under skiene i desember. Deretter noen snøfattige uker frem til midten av januar, men likevel....jeg var klar. Målsettingen om sub 4-timer var satt for lenge siden. Persen på 4.04 fra 2011 skulle slås.

De første 18 km ble litt frustrerende.
Med 1400-1500 mann foran i løypa passet det dårlig med nysnøen som hadde kommet. Nysnøen kombinert med trange løyper gjorde at turen opp til vending ved Canazei gikk sakte.
Det ble kun gått i ett spor, så det var vanskelig å passere.

Passerte Canazei på nesten 1.19 og kjente en liten skuffelse.
Men nå åpent det seg gradvis mer opp, og løypa snur fra slak stigning til slakt nedover.
Det var bare å kaste seg over stavene og stake seg nedover dalen.
Det var god glid i det sporet hvor de foran hadde gått, så skuffelsen forsvant mer og mer. Istedet ble humøret gradvis økt i takt med at jeg passerte stadig flere.

Predazzo etter 45 km.
En av disse små landsbyene som løypa går gjennom.
Det er magisk.
Nesten sånn at du kan 'high-five' beboerne som sitter på sine terrasser med heiarop. 
Stopper klokka og fornøyd med å se at det har gått ganske fort nedover. Staker på videre og ser stadig lavere startnummer på de rundt meg.
Tar igjen 2 stykker fra samme pulje og vi pusher hverandre videre.

Val Di Fiemme-stadion passeres. 
Bare 15 km igjen.
Kroppen fortsatt fin.
Solstrålene som kjærtegner kinnene gir nye krefter og løfter man blikket over elven, på andre siden av dalen, ser man kirketårnet i Cavalese. Vi nærmer oss.

7 km igjen når vi snur nederst i dalen i Molina.
Hører noen norske stemmer bak meg: "her blir det kamp om puljeseieren" sier to mann i gult & sort. Vi er 4-5 mann med startnummer mellom 1000 og 1500 nå, idet løypa igjen skifter terreng: først 4 km med slak motbakke, før vi skal inn i den avsluttende 'monsterbakken'.
Staker oppover, noen dobbelttak innimellom.
Plutselig svinger vi inn i tunnelen, under veien og 90 grader til høyre. Kun 3 km og 200 høydemeter skiller oss fra målseilet.

Krampene setter seg i lårene når jeg løfter skiene for å få litt ny festesmørning under skiene. Så begynner klatringen. Tungt, men godt. Sliten, men glad. Ikke lenge igjen nå. Det er bratt, men heiabrølene løfter meg oppover. Smiler bredt i det løypa slynger seg mellom små italienske murhus. Hører den entusiastiske speakeren. Svinger til høyre idet løypa flater ut. Staker de siste 100 meterne på flata og omfavner den herlige følelsen av å bryte målstreken.

De kalde fakta.

3.51.16 holder til en 281. plass.
Over all forventning.
Kjempeglad.
Skifter til tørt og møter masse kjentfolk, alle sammen med store smil om munnen. 70 km ski-fest med solskinn, blå himmel og endorfiner som gjester gjør oss alle glade.

Mye staking kombinert med sol gir våte hansker og stakeblemmer.
Her er min versjon.

Det beste med hele turen: pizza og øl på Excelsior etter målgang.
Petter og Lars Christian nyter!

Resten av dagen er en evig påminnelse på hvor takknemlig man er som får være med på denne turen.
Ølen smaker fortreffelig (korn = resitusjon?) og jeg sluker to italienske pizzaer.
Skrønehistoriene sitter løst.
Lattermusklene får kjørt seg, men musklene i resten av kroppen får hvile.

Tilbake på hotellet der det nyoppussede SPA'et blir et naturlig samlingspunkt, før banketten på kvelden.

Tippekonkurranse: Hvem gikk raskest av disse to?
Må sies at bildet er publisert med tillatelse OG bildet er "delvis manipulert"

MANDAG:
Nok en herlig dag.
20 minutter i minibuss opp til Passo di Lavaze på 1800 m.o.h.
Et mekka for langrenn som blir brukt av mange av de største skistjerne som oppkjøring til store mesterskap.
Definisjonen på trikkeskinner er hentet herfra.

Petter og LC nyter restitusjonsøkta.
Må nevnes at Petter gikk på 3.35 og ble nr 117. Rå mann!
LC brakk staven halvveis og måtte gå 10 km før neste stavpost,
men gikk likevel inn til en tid rett over 4 timer.

Jan og søndagens vinner Simen Østensen.

FABELAKTIG reise på tur med denne fyren.
Les mer på:
http://www.skiaktiv.no/artikkel/3491/smoeretips-marcialonga-feste.html

Så til Pål L, Pål S, Jon, Marius, Petter, Lars Christian, Gudmund, Jan, Per, Tore, og til Nye Høyder-gutta.
Tusen takk for turen, folkens.
Hver tur topper den forrige og jeg vil være evig takknemlig for røverhistoriene og hendelsene.
På sure vinterdager når jeg trenger oppmuntring skal jeg ta frem disse fra hukommelsen. 
Jeg skal tenke på Strong back vs hairy back, på skibuksene fra skimuseumet i Drammen, på julepynten fra SPA'et, på Super Gialla og på 'Lotion-boys'.

Gleder meg allerede til neste anledning!

Nyttårsløpet 2013

Nyttårstrimmen. 
Som tradisjonen tro.
Denne gangen med fornyet løype.
10 kontrollmålte km fra Porsgrunn til Skien.
Masse, masse kjentfolk som skulle trimme bort julematen og avslutte 2013 med svette og melkesyre.

Fraværet av snø på Østlandet har gjort meg passe værsjuk. Rulleski i 3 plussgrader på våt og grusete vegbane frister lite. Derfor blitt mye løping i desember - løp med startnummer på brystet var en kjærkommen pause fra andre økter hvor dørstokkmila har vært en stadig større fiende.

Åpnet kontrollert hardt.
I ryggen på Kjetil Sørum som jeg vet er 1 minutt for god for meg.
Men han løper jevnt så det er godt sted å ligge.
Lå der i 4 km og da seg han gradvis fra meg. 
Klarte å holde tempoet så nogenlunde frem til 7 km.
Da måtte farta ned i noen minutter.
Avsluttet bra på siste km og kom inn på 36.32.
12. plass totalt og 3.plass i klasse M30.
Det er det jeg er god for om dagen: en 10 km på 36-tallet. 

Bildene under er tatt av Jan Harald Lærum, PO2/Skagerraks eminente motbakkeløper/foto-entusiast.

Som sagt, mange mange kjentfolk, noe som gjør det utrolig artig.
Mest nevneverdig er veddemålet til Kristian og Stian.
Bakgrunn: ble inngått på Kristians utdrikningslag våren 2012. Kristian hadde ca 7 i promille og kunngjorde at dersom Stian slo han i en kondisjonsrelatert konkurranse innen 2017 skulle 5000 kroner bytte eier.
Skal nevnes at på det tidspunktet var Stian i en litt rundere utgave og kun måneder tidligere var han en "motstander" av 40-års-krise-mosjoneringen til kompisene.
Det var Nyttårsaften 2013 det skulle skje. Etter at Kristian opparbeidet seg en luke de første km ble han passert av Stian og i mål skilte det rundt 40 sekunder i favør Stian.

Blir nok flere dueller i 2014.
Bare å glede seg...
Godt Nyttår til alle sammen.