Millioner av nordmenn så "Kampen om tungtvannet" på NRK tidligere i år, tv-serien som dramatiserte en av krigshistoriens viktigste aksjoner. I år hadde arrangørene av de dyktige arrangørene av Telemarkshelten / Helteløpet i enda større grad knyttet løypene opp mot de historiske begivenhetene.
Les mer om sabotørstien her:
http://www.visitnorway.com/no/product/?pid=31034
Må innrømme at jeg underveis konsentrerte meg mer om stive lår og den dunkende pulsen enn tungtvann, spising av reinlav og sabotørflukt fra nazi-soldater, men fy f.... og jeg skvatt da 3 kamuflerte soldater med maskingevær plutselig hoppet ut av buskene rett foran meg ved Vemork => stor kudos til arrangøren for å skape en flott og annerledes ramme rundt løpet.
 |
Soldater i løypa.
Foto lånt fra TelemarksHelten's
Facebook-side. |
Var ikke supermotivert i forkant av løpet.
Beina hadde vært bly hele uka.
Men lysten kom sakte men sikkert når det nærmet seg helg, godt hjulpet av verdens beste heiagjeng, at barna skulle være med på barneløpet og at lillebror (i alder, ikke i størrelse -> jeg er den desiderte minstemann av søskenflokken nå og slik vil det forbli resten av livet) / onkel Magnus skulle være med på Halv-helten.
Start ved Rjukan Fjellstue.
Mange kjente og blide fjes.
Topp stemning slik det alltid er på Helten-arrangementene.
Tøff start; 3 meter flatt før man går rett inn i en bratt grusbakke på 500 meter. Stor strekk i feltet som passet bra før man gikk inn på trangere stier.
Løpsplanen min var klokkeklar og lignet planen med suksess på Birken-løpet i fjor (omtrent samme distanse og løypeprofil):
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2014/06/birken-lpet-ny-halvmaraton-pers-og.html
kontrollert åpning første 8-10 km. På den måten unngå hold/sting som kom så ofte på løp i 2012 og 2013. Deretter ha gode bein siste mila og helst øke farten.
 |
Starten har gått ved Rjukan Fjellstue.
Jeg i gul t-skjorte med startnr 194.
Foto lånt av TelemarkHelten's Facebook-side. |
Jeg prøvde å bruke så lite krefter som mulig opp første bakken. Lå rundt 10-12. plass. Bikket toppen.
Utforbakke og flatt på grusvei i 1 km til, før vi svingte høyre og inn på morsom sti.
Feltet sprakk fort opp i smågrupper.
Lars Lysbakken, vinneren, tok umiddelbart teten, tett fulgt av Knut Harald Semb og Even Kristoffersen.
Jeg løp meg opp et par plasser og etter noen km lå jeg som nr 7, rett i hælene på Per Gunnar Mustad.
De 2-3 km på sti før vi krysset Fylkesveien var morsomme.
Noen steder med god flyt, andre steder med lavere tempo, fex når elver måtte forseres med steinhopping.
Veldig glad for at jeg valgte å løpe med terrengskoene med litt grovere såle enn vanlige løpesko.
Følte det var en god åpning.
Løp uten pulsklokke, men pusten var ok og beina kviknet stadig til.
Vi krysser veien, finner en ny sti og løper over demningen etter ca 5 km.
Øker farten et lite knepp og legger meg foran Per Gunnar da vi kommer ut på grusveien vi skal følge de neste 5 km i kupert terreng frem til toppen av Vemork.
Ser de 3 lederne et godt stykke foran og deretter 2 unggutter fra Grenland ski ca 30 sek foran.
Per Gunnar slipper noen meter.
Vet at han er ca 2 minutter foran meg i trippelen, så får litt ekstra krefter av det.
Tar gradvis innpå 4-5. plassen og en snau km før høyeste punkt er jeg på bakskoene til unggutta.
Legger meg bak dem et par hundre meter.
Pusten er fin.
Beina er fine.
Veldig fornøyd med de første 9 km.
Vi nærmer oss den bratte og kronglete stien under rørene som går ned til Vemork. Jeg legger meg fremst i den lille tremanns-gruppa -> tenker at det er smart å være første inne på den trange stien.
Får umiddelbart noen meters luke.
 |
Vemork kraftstasjon.
Vi kommer langs åsryggen, bort til toppen av rørene.
Løper i sti under og ved siden av rørene, ned til selve fabrikken.
Deretter videre ned mot broen over juvet. |
Tar bare noen meter på stien før jeg nok en gang gir meg selv tommelen opp for å ha valgt terrengsko. Det er bratt og glatt og man trenger alt grep man kan få. Umulig å løpe fort nedover der, men føler jeg finner en ok rytme likevel.
Kjenner at jeg smiler.
Dette er gøy.
Den manglende motivasjonen har plutselig kommet tilbake.
Finnes få ting som er gøyere enn det å løpe på trange stier.
Nede ved fabrikken med lav puls, men slitne bein.
Lårene må stå i mot på hvert eneste steg.
De tre nevnte utkledde soldatene hopper ut av skogen med geværene sine og jeg skvetter skikkelig. Tror det kommet et feminint damehyl også.
I forfjamselen løper jeg til høyre nedover grusveien istedetfor å følge asfaltveien til venstre. Må snu da jeg skjønner feilen og taper ca 20-30 sekunder.
Betyr at jeg blir tatt igjen av han ene fra tremannsgruppa vi var på toppen.
Blir liggende bak han ned mot brua der en stor gjeng heier på oss.
"Du er 1 minutt bak Even" ropes det.
Min løperkollega sekunderes.
Og der, på toppen av den neste bakken, så ser vi den fargerike capsen til tredjeplassen.
Nye krefter mobiliseres, selv om den bratte asfaltbakken opp til fylkesvegen gjør vonde bein enda vondere.
Plutselig hører jeg heiarop også.
Kjersti og pappa står der på toppen og roper ivrig.
Gledelig overraskelse, for de skulle egentlig bare se Magnus passere der på Halv-helten før de skulle kjøre til målområdet.
Veldig rart at en 35 år GAMMEL mann skal få inspirasjon av å bli heiet på av familien, men jammen virker det.
"Du er 2.40 bak Semb på andre, og ca minuttet bak tredjeplassen".
OK.
Opp den bratte kneika og så følge fylkesvegen 1 km nedover.
Får luke til nr 5 igjen.
Runder en sving og ser tredjeplassen langt der nede.
Han svinger venstre og inn på ny sti/grusvei.
Ser at jeg tar inn tid meter for meter.
Beina er vonde nå, men holder bra fart likevel.
Og vel 5 km før mål tar jeg igjen 3.mann.
Han prøver å henge i ryggen, men ett minutt senere er han borte.
Begynner nå for alvor å drømme om pallen, så trosser skrikene fra lårene og gamper videre.
Kilometerne går sakte.
Det føles sakte, men tidene er gode.
Føler mer med på klokka nå, rett og slett for å fokusere på noe annet enn vonde bein og sliten kropp.
Ser at km nr 18 går på 3.17 (boostet av lettløpt løype), så skjønner at farten er bra.
Ny inspirasjon da pappa og Kjersti nok en gang dukker opp med heiarop.
"Du holder samme fart som Semb", roper de, en ny bekreftelse på jeg holder på tempo.
Asfaltløpingen gjennom sentrum virker uendelig, men så kommer det noen svinger, noen bakker, en bru og noen nye svinger.
Ser stadion og hører heiaropene til resten av verdens beste heiagjeng. Smågutta, Merethe, Astri og Magnus.
Klumser meg gjennom de siste 300 meterne på stadion-gresset og faller over målstreken, veldig godt fornøyd med løpet.
Tredjeplass.
1.19.47.
 |
Pallen på Helteløpet.
Foto lånt av TelemarksHelten's Facebook-side. |
Strava-link => https://www.strava.com/activities/391238679
Gleden ble ikke mindre da Magnus, med et stort smil om munnen, kan fortelle om en veldig god opplevelse på halv-helten.
10.plass og god disponering tross glatte sko og lite løping utenom fotballen er kjempeimponerende.
 |
Bra jobba, Magnus!
Foto: Astri Frisak |
HELTE-TRIPPELEN var et av årets mål.
Ble grusa av Roy-Arne Tollefsen fra Kongsberg på sykkel, så selv om jeg slo han med ca 8 minutter på løpet, vant han overlegent og velfortjent. Gratulerer.
Simon som lå på andreplass før løpet tilbringte noen herlig uker på Rhodos med familien - vi får fighte kameratslig ved neste anledning.
Var 3,5 minutt foran Per Gunnar på løpet, som betyr at jeg endte på 2. og han på 3. sammenlagt.
Godt fornøyd med Helten-trippelen: et bra skirenn på blanke ski, et bra ritt med 7.plass og et veldig bra løp.
 |
Pallen for trippelen.
Foto: Merethe Therkelsen |
Etter litt ventetid med mat, is og fotballspilling var det klart for Barnehelten.
Tobias og Emil jogget seg gjennom den beintøffe løypa og gikk i mål med armene i været.
Topp innsats, både fra barna og den tålmodige heiagjengen.
Det er alltid fantastisk moro å være med på TelemarksHelt-arrangementene. Sjeldent man opplever så brede smil og hjelpsomhet hos funksjonærer, og naturen som omkranser de 3 løypene er fantastisk = Telemark på sitt beste!
Anbefales i 2016 => http://telemarkshelten.no/
Men alle arrangementer kan bli bedre og min lille tilbakemelding denne gangen er skilting i løypa: var et par steder underveis der man ble i tvil om hvor man skulle løpe - hørte dette også fra flere deltakere.
Så var det tid for boblebad, boccia, pilkast og lørdagsgodteri.
En lang dag ute i høstværet ble avsluttet tidlig og hytta var mørklagt før 2230.
At minstemann lekte hane og varslet morgen da klokka var 04.00 søndag morgen gjorde sitt at restitusjonen ble så som så.
Men morgenfuglen Jacob gjorde hvertfall at helgens desiderte høydepunkt ble unnfanget.
Se for dere dette:
Jeg sitter og gir Jacob babygrøt.
Klokka er 0430.
Utenfor mørkelegger natten utsikten.
Det er helt stille i hytta, helt til jeg hører noen klønete skritt i loftsetasjen. Vedkommende bruker 3 minutter ned de 18 trappetrinnene mot toalettet og jeg kan nærmest høre et "au" for hvert eneste skritt.
Det er Magnus.
Fotball-låra hans, med sikkert 1300 treningstimer i vektrommet på Stamina siden 2013, var som nåler etter løpinga. 500 høydemeter nærmest rett ned er vondt for beina og det kunne Magnus i aller høyeste grad skrive under på.
Når det er sagt, beina mine er også forferdelig vonde og de ble ikke bedre av å hive seg i bilen 0630 for å rekke Tobias sin fotballcup i Asker kl 10.00.
At årets hovedmålsetting, Berlin maraton, er 12 dager unna gir ikke assosiasjoner til raske 42.195 meter på tysk asfalt akkurat, men vi satser på at beina blir bedre om noen dager.
Denne tiden skal slås:
I lørdagens begeistring ble det også inngått familie-veddemål => Magnus utfordret Merethe -> hvem løper raskest på Nyttårsløpet?
Merethe tok utfordringen og store deler av søndag kveld brukte hun på å planlegge ukas intervalløker.
To be continued.
