Kjenner tårer i øynene når jeg skjønner at det går veien.
Klumpen i halsen vokser når jeg ser målseilet.
Det er lørdag ettermiddag og målgangen er en perfekt avslutning på konkurransen som begynte snaue 7 timer tidligere, og på målsettingen som ble satt høsten 2013.
Mer om det senere.
La oss hoppe inn i en imaginær tidsmaskin og reise tilbake i tid.
(beklager skrivekløen og en av verdens lengste
race- reports/reisebrev -> klandrer ingen hvis de gir opp før halvveis)
AXTRI er et resultat av fantastiske ildsjeler fra Bergen Triatlon Club kombinert med fantastisk vestlandsnatur.
Et resultat som av amerikanske magasiner er kåret til en av verdens hardeste (og mest sannsynlig flotteste) triatlon-konkurranser.
Påmelding i november 2013.
3 gode venner og treningskompiser, ivrige etter å ha en målsetting frem i tid som kunne inspirere og motivere, skape drømmer og ambisjoner...noe som var lengre, hardere og tøffere enn noe vi hadde gjort på mosjonist-arenaen tidligere.
For å krydre ytterligere inngikk vi et internt veddemål.
Les mer her:
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2013/11/prestisje-veddemal-axtri-2014.html
Veddemålet => kort fortalt:
Kristian fikk 20 minutter å gå på (siden han var tri-debutant i 2014) og Stian fikk 40 minutter (siden han begynte senere med mosjonering enn oss andre).
Veddemålet har motivert oss til ekstra innsats i forberedelsene.
Favorittpendelen har skiftet frem og tilbake.
Kristian skremte alle med sine gode svømmeferdigheter allerede i vinter.
Stian har hatt en enorm progresjon i 2014 med store forbedringer i ulike testløyper, sist med strålende sykling i Oslos motbakke-mekka; Tryvann.
Marius leverte sterk løping på Birken-løpet.
Vi har svømt, vi har syklet og vi har løpt.
Alle gutta proklamerte at de var i sitt livs form.
De skitne triksene startet tidlig på året, noe du kan lese om her:
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2013/12/skitne-triks-avgjre-veddemalet.html
Nøkkelord er godteri-krokodiller og skillingsboller.
 |
| Hyppige postforsendeler med krokodiller har gått i retning Porsgrunn. |
 |
| Har klatreformen blitt ødelagt av for stort inntak av nybakte skillingsboller? |
Kalenderen bikket august.
Det nærmet seg.
Guttetur og AXTRI.
Vi pakket Volvo'en med like mye bagasje som konene våre pakker før sommerferien (kjære, jeg forholder meg bare til fakta når jeg skriver dette! Eventuelle klager kan rettes til min advokat, unge Thommesen), og vurderte en stund om vi måtte leie tilhenger på Statoil.
Kursen gikk vestover mot Aurlandsdalen og innlosjering på Østerbø Fjellstue, rundt 20 min fra startområdet nede i Aurlandsvangen.
Bilturen ble en naturopplevelse i seg selv: rådyr, rev og sovende sau i enhver tunnelmunning ble kun overgått av snekledde fjelltopper og bregrønne innsjøer.
Det var euforisk vakkert.
 |
| Kristian, Geir og Stian på jakt etter en kaffe-kopp i Aurlandsvangen. |
 |
| Aurlandselvi gir assosiasjoner til malerier fra 1800-tallet |
 |
| Kaffe må vi ha, dagen før dagen |
 |
| Her i Laguna Beach midt i Aurlandsvangen går svømmestarten. |
 |
| Boligen for helgen: hytte nr 8 på Østerbø. Fungerte perfekt |
 |
| Stegastein. Utsiktspunkt ca 650 meter over havet (eller halvveis opp første bakken om du vil) |
 |
| Skagerrak Sportsklubb "checks-in" at Stegastein |
 |
| Kristian og Marius er klare og jubler for fantastisk norsk natur |
 |
| Stian og Marius nyter utsikten (av fotografen?) |
 |
| Utsikten fra Stegastein. Aurlandsvangen. |
 |
| Halvveis opp i første bakken. #Bratte kneiker |
Som nevnt allerede, vi følte oss i god form.
Vanlig treningsmengde var redusert den siste uka og overskuddet boblet i beina.
For egen del så hadde jeg valgt følgende opplegg siste uka etter bra kvalitet på treningen gjennom sommeren:
Mandag: tøff sykkeløkt med kjørte jeg en tøff sykkeløkt med 4 drag på 4-8 min.
Tirsdag: hard løpetur hjem fra jobb med 5x5 min 45/15.
Onsdag: restitusjonssykling til/fra jobb.
Torsdag: treningsfri/reisedag
Fredag: teste vannet og en kort løpetur med noen få, korte drag.
Lørdag: Let's go!!!
 |
| Teste vannet fredag formiddag. |
Det største usikkerhetsmomentet for egen del var hvordan kroppen ville takle å konkurrere i 7-7,5 timer. Tidsklemmas stramme grep har dessverre gitt veldig lite langturer i 2014, mens treningsdagboka er full av økter på 45-60 minutter.
Næring er den 4. disiplinen i triatlon -> hvordan ville 7 timers svøm/ sykkel/løp gå for en aldrende mosjonist med hverdagsmeny bestående av for lite grønt og for lite sunt, og heller for mange pizzaer og besøk i isboksen på jobben?
 |
| Hmmmm.... |
Lørdag 16. august.
Klokka slår 9.
Vi var klare for AXTRI 2014, hvor arrangøren kunne melde om rekordpåmelding => 302 menn og kvinner.
 |
| Kristian klar i skiftesonen |
 |
| Marius entusiastisk før start |
 |
| De ettertraktede finisher t-skjortene som er spesielt for AXTRI: sort for sub 7 timer, røde for sub-8 etc. |
SVØM:
1900 meter i 13-14 grader.
Ifølge arrangøren var dette ny varmerekord for AXTRI.
 |
| Oppvarming i Laguna Beach |
 |
| Svømmeetappen. 1900 meter i en av Sognefjordens tarmer |
Kaldt ja, men ikke noe adrenalinet og neoprensokker kunne lindre.
Klart vann med grønne toner, sikkert et resultat av smeltende isbreer.
Utstyr: dobbel hette og neoprensokker for meg. Neoprenhette og sokker for Kristian og Stian.
Kanon drønner.
De 302 kaster seg ut i brakkvannet, ivrige etter å svømme seg gjennom de 1900 meterne så raskt som mulig.
Vi sto langt fremme i starten.
Trangt ut lagunen.
Prøvde å svømme i den store flokken i starten, men ble raskt påminnet om at egne ferdigheter ikke tillater slik.
Hyperventileringen starter etter 50 meter med kamp om posisjoner.
Pulsen i taket.
Må svømme bryst noen tak og lurer på hvordan i alle verdens dager jeg kan være så dum å gå i den 'bråstart' fella nok en gang.
Roer meg ned.
Prøver å crawle litt igjen. Fungerer ikke.
Roer meg mer ned og etterhvert så går det bedre.
Fra 300 meter og inn finner jeg noen gode bein å ligge bak.
God følelse overskygger den litt klønete oppførselen min i starten.
Snubler inn på stranden og kikker på klokka.
 |
| Foto: Sverre Hjørnevik |
Superfornøyd med å se nesten 30 blank, veldig mye bedre enn ventet.
Kristian svømmer som ventet fantastisk bra og er oppe i vannet topp 30.
Stian har gruet seg til svømmingen i forkant, men til ingen grunn: kommer opp på en kjempegod tid.
Status etter svømmingen:
Kristian 28.53 nr 35
Marius 30.11 nr 65
Stian 31.53 nr 108
 |
| Marius opp av vannet. |
 |
| Kristian i full fart mot T1 |
 |
| Stian konstaterer 32 min på klokka |
Sykkel:
98 km.
Mer enn 3000 høydemeter, fordelt hovedsakelig på 2 monsterklatringer opp til Aurlandsfjellet.
Den ene siden ca 16 km lang.
19 km på andre siden.
Ca 8% i snitt på begge sider.
Monsterfjell som fint kan sammenlignes med de tøffeste klatringene i Tour de France:
Tourmalet er 17-19 km (avhengig av side) med 7,4% stigning.
Alpe d'Huez er 14 km med 8,1%.
 |
| Sykkeletappen på AXTRI |
 |
| Løypeprofilen til Alpe d'Huez. Like bratt, men kortere enn AXTRI-bakkene |
 |
| Sammenligning av AXTRI-klatringene med 2014-bakkene i TdF |
Utstyr: Specialized Venge med 52-36 krank og 28 kassett. Tridrakt + super + sykkeltrøye. Vindvest og lange hansker i lomma.
Lå ca 6 minutter bak han som skulle vise seg å lede på toppen av det første fjellet og 1 minutt bak Dag Torp-Hansen (lang merritliste som inkl #12 på NXTRI, #3 på AXTRI, flere topp 10-plasseringer i NorgesCup terreng, seier i Odda-Bø og mye mer) som jeg visste ville være en av de aller sterkeste på sykkel.
Syklet uten pulsklokke eller wattmåler, men startet i det jeg følte var et jevnt, hardt tempo.
100 høydemeter.
200 høydemeter.
300 høydemeter.
Passerte mange ryttere de første 6 km, og det var ekstra gøy å veskle noen ord med kjentfolk. Passerte Geir Strøm, Skagerrak SK-kollega, etter rundt 2 km og så den velkjente ryggtavla til Kristian etter 3 km. Vi var begge veldig fornøyde med svømminga og vekslet lykkeønskninger til hverandre, samtidig som vi begge to meldte fra om at vi kanskje trodde vi brant litt mye krutt i starten.
 |
| I starten av første bakken - jeg er først av disse to. Foto:Sverre Hjørnevik |
 |
| Dag Torp-Hansen: beste sykkeltid. Foto: Sverre Hjørnevik |
500 høydemeter.
Bakken slynger seg oppover serpentiner-svinger i jevne 8% helning.
Jeg hadde hele tiden den oransje Team Kjekkas-drakta til Dag et par hundre meter foran meg i løypa og viste at tempoet var bra. Jeg satt på storeskiva hele veien, faktisk var jeg ikke en eneste gang nede på lilleskiva i løpet av sykkeletappen. Litt trå kadens i perioder, men det passer meg bra.
 |
| Sykkelen i triatlon-modus. Specialized Venge er ikke blant de letteste, ei heller zipp 404. Men elsker sittestillingen, er superfornøyd og synes fortsatt det er kanongøy å sykle på den på hver eneste økt. |
 |
| 52-36 krank. Kjedet renere enn det noensinne har vært takket være snilt stell fra Kristian i forkant. |
Dag måtte stoppe for å feste et løst sete, så herfra måtte jeg styre tempoet mer selv.
700 høydemeter.
800 høydemeter.
Tok igjen Alexander fra Skagerrak SK noen hundre høydemeter senere og jeg gratulerte han med den gode svømmingen, idet bakken skiftet utseende. De mange serpentinerne i starten ble byttet ut med lange strekker. Like bratte, men med lengre sikt oppover.
Syntes jeg kunne skimte leder-motorsykkelen 1 km lengre fremme, og prikker i 'horisonten' var triatleter lengre fremme i løypa.
900 høydemeter.
4 mann et stykke foran.
Resten av feltet forblir prikker.
Tråkke - tråkke.
Tunge gir, men føler hele tiden at jeg har full kontroll på at intensiteten er akkurat passe.
Sånn rett under terskel liksom.
Er veldig flink til å spise underveis. Advarer meg selv om å få ned en liten bit med næring hver 200'de høydemeter.
Fungerer perfekt alle de 98 km: 2 brødskiver med syltetøy (mer om det senere), 2 lefser, 1 bar, 2 gels.
 |
| Det var skiltet for hver 100de høydemeter. |
Sykler gradvis inn førstemann av de 4 jeg kunne se.
Vi nikker til hverandre i en slags blanding av hilsen, respekt, svette og melkesyre. Jeg spør om han vet hvor mange som er foran oss.
"Tror vi er nr 6 og 7" peser han, noe som får meg til å nesten dette av sykkelen.
6. og 7.plass. Det er jo fantastisk. Han håpet å være topp 25 etter syklinga.
Gir en enorm vitamininnsprøtning.
Nye krefter åpenbarer seg som en usynlig masse i de slitne låra.
1000 høydemeter.
1100 høydemeter.
Nærmer oss toppen.
Passerer 2 mann til.
4. plass.
Har ikke tid til å nyte den fantastiske naturen.
Blikket i stedet rettet langs veien fremover, langs asfalten med 8% stigning som skiller meg fra han på 3.plass rett der fremme.
Føler han er som en magnet som trekker meg mot han.
1200 høydemeter.
Går opp på 3.plass rett før toppen.
1300 høydemeter.
Det flater ut.
Girer om og starter på den småkuperte mila på toppen før vi skal kaste utfor den bratte utforkjøringen ned til Ærdal.
Var meldt 4 grader og merket umiddelbart at Yr nok hadde rett denne gangen. Det er kaldt. Finner frem vindvesten.
Taper 1 plassering ved drikkestasjonen, men humøret er likevel øverst på skalaen.
 |
| Motivasjonsord fra arrangøren på toppen! |
 |
| Mila på toppen av fjellet var langt fra flat. Er det Stian i Skagerrak-drakta midt i bildet? Foto: Sverre Hjørnevik |
På race-møtet kvelden i forveien hadde arrangøren varslet om veldig dårlig asfalt og mange farlige partier.
Det stemte og det var godt å vite på forhånd.
I tillegg hadde arrangøren sprayet "varselskilter" der det var aller verst, noe som hjalp veldig.
Jeg tok det rolig nedover, men beholdt 4.plassen. Snudde rundt kjeglen i Ærdal og bratt utforkjøring ble igjen til bratt klatring.
Stor kontrast.
19 km med nye 8%.
Tungt i starten da beina er stive etter kulde og anspente tak rundt bremsene.
100, 200 og 300 høydemeter, før jeg ser 3.plassen foran meg.
Sykler han sakte, men sikkert inn. Rundt 600 høydemeter opp i bakken er jeg forbi. Vi heier på hverandre.
Ser nr 2 rundt neste sving.
Lårene begynner å kjenne det. Har vært ute i over 3 timer, og har sjeldent eller aldri så lange treningsturer.
Etter 800 høydemeter er jeg på 2.plass.
Synes jeg holder et bra tempo.
På storeskive.
Må stå i de bratteste kneikene, men vil ikke gire ned på den lille klinga. Føler at farta vil falle, for vil ikke klare å kompensere med høyere frekvens.
900-1000 høydemeter.
Ser ledermotorsykkelen noen hundre meter lenger fremme i bakken.
Føles surrealistisk.
Begynner å drømme om å gå opp i ledelsen, men da kommer det en oransje rakett forbi meg. Dag sykler knallfort.
Jeg har ikke sjans til å følge han.
Heia, heia til hverandre.
Noen minutter senere er han i tet, men jeg også tar innpå Kai Robert Vandsvik som har ledet hele veien.
Sykler forbi rett før toppen.
 |
| Marius nesten på toppen av første bakken |
 |
| Kristian nærmer seg toppen og skravler sikkert "høll-i-hue" på medsyklisten |
 |
| Stian har klatret 1200 meter. Kun litt over 100 igjen før toppen |
 |
| Dagens tregeste utforkjører har bare 1200 høydemeter ned før Aurlandsvangen |
Den neste timen med sykling blir en kamp; viljen mot møre bein. Synes de 10 km på toppen er mye mer bakkete enn den var i stad. Utforkjøringen ned til Aurlandsvangen går fint, men Vandsvik sykler fortere. Den aller siste mila, fra sentrum til T2, tar aldri slutt, men jeg synes likevel viljen vinner over slitne bein.
Kristian sykler bra i første bakken og ligger jevnt på en plassering rundt nr 30. Dessverre ryker kjedet når han klinker det opp på storeskiva på toppen. Må løpe med stive sykkelsko i 3-4 km frem til service-stasjonen. Taper anslagsvis 25 minutter, men når sykkelen først er klar igjen går det fort derfra og inn.
Stian sykler også meget godt og sykler seg opp hele 50 plasseringer.
 |
| Kristian på sykkel. Foto: Kenneth Gjertsen |
Status etter sykkel:
Marius 4.36.00 3.plass splitt sykkel: 4.01.02 (nr 2)
Stian 5.27.32 56.plass splitt sykkel: 4.39.08
Kristian 5.15.31 83.plass splitt sykkel: 4.55.09
T2 -> går forholdsvis raskt, sikkert fordi jeg må veldig, veldig, veldig tisse. Løper fort til nærmeste busk, før jakten på de foran begynner.
Løp:
Vi skal løpe opp den populære Turistforening-løypa fra Vassbygdi til Østerbø. 50 til 950 meter med ca 1150 akkumulerte høydemeter.
En naturperle hvor en steinete fjellsti bykser seg oppover i dalen blant fossefall og spektakulære stup.
 |
| Høydeprofil |
Jeg ser nr 2 ca 1 minutt foran meg, mens arrangøren sekunderer at det er 7-8 minutter opp til Dag Torp-Hansen som leder.
Føler at næringsinntaket på sykkel har vært perfekt.
Utstyr: mine gamle Adidas Adizaro sko med middels grov såle. De er slitte og hullete, men akkurat som på fotballbanen i "gamle dager" (da godt slitte Copa Mundial var min favoritt), så liker jeg skoene sånn. Tridrakt. Caps. Sekk med litt vann, litt næring og mobiltlf.
Går jevnt bra på de første flate km og tar raskt igjen Kai Robert Vandsvik. Han slipper meg forbi på den smale stien, og jeg får rask luke. Tankene er tvetydige: på en side har jeg veldig lyst til å sikre pallplass og løpe kontrollert for ikke å gå på en smell. Vi har tross alt vært ute i 5 timer nå. Men på den andre siden: drømmer om seieren også og da må tempoet holdes oppe.
Sistnevnte vinner.
7-8 minutter opp, men jeg har løpt mot Dag før og vet også at han har løpt lite i år pga satsning mot NorgesCup terrengsykkel.
7-8 minutter er mye, men ikke umulig når løpstiden er rundt 2 timer eller mer.
Inn i den første bratte kneika.
3 km opp til Sinjarheim.
Løfte knærne.
Bruke armene.
Kroppen har egentlig mest lyst til å legge seg i lyngen, lukke øynene og høre bekkene lage musikk.
Men hodet er sterkt. Viljen er sterk.
Bykser oppover i ok tempo.
Masse turister på vei nedover.
De flytter seg til siden og jeg takker og smiler.
Får mange sekunderinger, men de er veldig upresise.
En turist sier 5 minutter frem, en annen sier 3.
En sier 1 minutt, mens nestemann sier 4 minutter igjen.
Vel oppe på Sinjarheim.
500 høydemeter.
Tar et glass vann på drikkestasjonen. Halve i munnen. Resten over hodet.
Det er varmt.
Sola har kommet frem og steker i ryggen.
40-50 publikumere ved Sinjarheim: heiaropene gir ny motivasjon.
 |
| Sinjarheim |
 |
| Magisk natur som fortjener å nytes uten melkesyre piplende ut av lårene |
8 km.
9 km.
Nærmer oss halvveis og nærmer oss den bratteste kneika på løpinga.
Da ser jeg noe oransje oppe i lia. Det er Dag som bykser seg oppover bakken.
 |
| Marius blir bitteliten i kampen mot naturen Foto.Sverre Hjørnevik |
Stopper opp.
Frem med sekken.
Drikker litt.
Spiser litt.
Kjenner en herlig følelse flomme over kroppen.
Kikker meg bakover, men ser ingen nærme seg bakfra.
10 km.
Svelger unna og løper opp til Dag. Vi hilser på hverandre, heier på hverandre. Jeg orienterer ham om hvordan det ligger an bak oss.
Får luke inn i det bratteste partiet.
Safer litt.
11 km.
12 km.
Går der jeg normalt ville løpt sakte. Prøver å konservere kreftene, for merker at tanken snart er tom.
De siste 7-8 km er tunge.
Ser ingen bakfra, men sikten er skjult av trær, svinger og bakker.
Kroppen og hodet er på lag.
Begynner å regne på hvor lang tid er igjen.
En kuldefølelse flyr over kroppen.
Utmattelsen nærmer seg.
 |
| Kan kjenne lukten av målseilet! Foto:Sverre Hjørnevik |
Steinete fjellsti som jeg vet at jeg kan løpe bra på.
Turistene heier.
Jeg smiler.
Smiler bredt.
Over brua og bare 500 meter på grus igjen.
#Lykkefølelse.
Jeg klarer det.
Oppløpet.
Armene over hodet og løper inn i mål til heiarop og gratulasjoner.
Kristian løper et kjempesterkt løp og henter mange plasseringer.
Stian løper jevnt sterkt og vinner kampen om den røde t-skjorta med god margin (rød skjorte = sub 8 timer).
Fantastisk stolt av dere gutta!
Gratulerer også til Skagerrak-kollegaene Geir Strøm, Alexander Waldejer og Agnethe Akosua Bergsaker for fantastisk innsats og kjempegode prestasjoner.
 |
| Kristian spurter inn til 7.50.58 |
 |
| Geir Strøm i rask spurt til tiden 7.51.42 |
 |
| Stian stormer inn til 7.53.09 |
 |
| Alexander kjemper seg inn til en meget sterk 9.plass. Foto: Sverre Hjørnevik |
Status MÅL:
Marius 4.36.00 1.plass splitt løp: 2.00.44 (nr 2)
Kristian 7.50.58 55.plass splitt løp: 2.18.51
Stian 7.53.09 59.plass splitt løp: 2.34.07
 |
| Kristian Skogen |
 |
| Marius Therkelsen |
 |
| Stian Thommesen |
 |
| Målområdet |
 |
| Sort t-skjorte og ett seierssmil (som veldig sjeldent er i bruk) |
 |
| Posering sammen med Kai Robert som blir nr 2 |
 |
| Dag Torp-Hansen blir 3.mann |
 |
| Premiesamlingen |
Oppsummering av veddemålet:
Jeg er stolt av gutta:
Kristian leverer nok ett år med fremgang i mosjonsverden. Har pushet oss andre på svøm -> uten den delfinen hadde ikke Stian og jeg tatt de stegene på svøm som vi har gjort i år. Og nå har han jammen blitt en skikkelig god løper også: 2.18 i den løypa er veldig sterkt. Et smittende humør selv med teknisk trøbbel.
Går faktisk rykter om at bobilturistene fra Muchen har vært på Akutten på Haukeland sykehus med øretrøbbel etter at Kristian har pratet med de underveis på løpingen.
Stian bør presenteres som et suksesseksempel i livsstilsendring. Den gutten har på tre år jobbet seg opp til en form som det bare er å ta av seg hatten for. Når vi andre spår at forbedringen snart må stoppe, ja, da stiger kurven bare enda brattere. Gruer meg allerede til fellesøktene i 2015 for da tror jeg bak-skoene er det eneste jeg ser av Stian.
 |
| Oppsummering av veddemålet. Takk for skillingsbollene, Stian! |
Når Stian og Kristian på kvelden skulle oppsummere hvorfor Marius gikk seirende ut av veddemålet, så fant de bare en mulig løsning: stort inntak av First price syltetøy.
Skal nevnes at jeg fikk veldig kritikk når jeg kjøpte dette på lokalbutikken i Nesbyen på torsdag kveld.
TUSEN TAKK til arrangøren av AXTRI: Bergen Triatlon Club og det lokale idrettslaget i Aurland. Anbefaler konkurransen på det varmeste til alle som har lyst til å presse kampen sin i kampen mot Vestlandets storslagne natur.
Tusen takk til Østerbø Fjellstove (http://www.aurlandsdalen.no/index.php?lang=no)for topp overnatting.
Takk til turister som heiet, medtriatleter og frivillige som bidro til å gjøre dette til en topp lørdag for oss 302 påmeldte til dette eventyret.
Og ikke minst tusen takk til Kristian og Stian for en herlig guttetur.
Link til TA-artikkel: http://www.ta.no/sporten/article7533308.ece
Link til NRK-reportasje: http://www.nrk.no/
Link til AXTRI-hjemmeside: http://axtri.no/Home.html
